ABC Nyheter

Psykiatrien i Norge kan forekomme seg mer "sminket " en i Sverige ,men realiteten i det psykiatriske helsevesen her til lands er såpass dårlig at ansatte blir syke og sykemeldte av arbeidsforholdene.At det er tøft å se det som her til lands kalles behandling, er det liten tvil om , og at det er flest av de med god evne til å fortrenge som jobber i denne sektoren,kan det vel også være liten tvil om.Den ene sjokkrapporten avløser den andre, men lite ser ut til å forandre seg til det bedre ,snarere tvert imot.
Pasientene hadde før fagutdannede psykiatriske leger,som kunne veilede og hjelpe medisinsk, i dag er det en allmenpraktisernede lege som oftest gjør denne jobben.Mange blir satt på den "enkle " medesinen Zyprexa, med enorm sult og vektøkning som resultat,men jøss folk sover godt, og klager lite-.
Psykiatriske akuttavdelinger er stappende fulle av alle slags psykiske lidelser , her skjeldnes det ikke mellom maniske eller suisidale, stuet sammen og utskrevet over en lav sko ,så fort en antar en positiv virkning av medisinene en er blitt satt på.Mange blir utskrivd til hospitser, der bolig kan ha godt tapt av mange grunner, og problemene etter hjelpen fortoner seg ofte verre etterpå både medisinsk og økonomisk,sosionomene er ofte litt blasserte middelklassefruer
som endelig kan vise litt samfunnsegasjement med sin tittel,mens danseskoene står plasert i hjørnet på kontoret, og det blir skrevet få brev, søknader og formularer.
Støtteordningene til telefon,bolig,transport, og tannlege er i ferd med å ramle ut av helsevesenet for psykiatri, og skal du klare noe av dette , er det bare å begynne å fremtvinge legeatester ,ærklæringer, og beviser selv.
Fra Akuttavdelingen gjerne med tvangsmedisiner injesert med svær sprøyte rett i skinka, bivirknings medisiner og generell
psykisk forfall, bærer det med andre ord rett på gata, eller til overfyldte DPS,er hvis du er så heldig i det hele tatt å få noe tilbud.Tungt medisinert skal du da ofte klare hele livet selv, kanskje medinsk mye dårligere en en hadde behøvd å være om det ikke var dosert rundhåndet for å hindre tilbakefall, mange så sterkt medisinert at om de har et rusproblem fra før, faktisk må øke dosene med narkotika for å få den etterlengtede virkning.
Lite hjelper det også en blir skrivd rett ut til hospits med de farer som lurer der for en som begynner å miste trua på livet , med tyngre psykofarmaka i blodet,forøvrig ofte eldgamle preparater oppfunnet rundt annen verdenskrig, trenger vel ikke fortelle av hvem, som forøvrig også bedrev adskillig forskning, med inplantater på både psykisk og fysisk utviklingshemmede.

Skal det snakkes om forbedringer av psykiatrien, er det en fryktelig historie og mange ganger dagens virkeligheter en må se på, ut fra det kan en lett finne at holdningene er arbeidsområde nummer 1 i psykiatrien.
Fra toppen og ned må det renskes og vaskes,og til og med lærematrialet for psykiatriske leger og sykepleiere
har vært helt forkastelig i forbindelse med å reflektere en etisk behandlig og positift menneskesyn.
Lovgivningen når det gjelder bruk av tvang både fysisk med belter og medisinsk er elendig respektert, og tvangslovgivningen for beltebruk var bedre før en den er blitt endret til for et par år siden, med andre ord ser det ut til at psykiatriens personale ikke gjør stort for sine pasienter, der den ene rettighet, lov og rett blir overkjørt gang etter gang, og der klage muligheten på feilbehandling er lik null, med et så lite miljø, at den påklagede inviterer til personlig kontakt, i forbindelse med klagesaker, og spesialist utalelsene ser ut til å være kjøpt å betalt.

Samtidig har pasienten ikke innsynsynrett i de dokumenter som klageinstansen får tilsent fra sykehuset, og dermed er en totalt avskåret fra å argumentere sin sak i forbindelse med for eksempel Norsk pasient skade ærstatning og i forbindelse med
feilbehandling av psykisk lidelse.

Hvor er ansattes kommentarer,er det noen som i det hele tatt tør å stå for denne profesjonen her?

Det er mulig det største virkemidlet mot tvangsbehandling og innleggelser er forbedring av pasientgruppens økonomi!

En undersøkelse gjennomført av Sintef Helse i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Statens helsetilsyn viser blant annet at én av fire psykisk syke som er innlagt er tvangsinnlagt. Mer enn 40 prosent av dem er uten egen fast bolig. - Det er en veldig sterk sammenheng mellom fattigdom og tvangsinnleggelse. Om det er fattigdom som fører til psykisk sykdom eller omvendt er vanskelig å si. Men dette er, uansett årsak, et kraftig signal om konsekvensene av fattigdom, sier helsedirektør Lars E. Hanssen. (Aftenposten, 27.02.06)

Det landet vi lever i, er Europamester i psykiatriske tvangsinnleggelser - i forhold til folketallet. Mer enn 10 000 nordmenn blir hvert år tvangsinnlagt. En rask titt på statistikken viser at rettssikkerheten er ikke-eksisterende: I 1997 ble 9.651 mennesker tvangsinnlagt i Norge. Antallet klager som de psykiatriske kontroll- og klageinstanser gav medhold til, var 49. Det overstiges av antallet kontrollkommisjoner i Norge (57)!

Flere straffes i psykiatrien en i fengslene!

I Norge skjer over 45 % av innleggelsene i psykiatriske sykehus med tvang. Det registreres årlig nær 2 millioner kurdøgn under tvang i det psykiske helsevern. Til sammenligning sones det ca 750 000 døgn i medhold av vår samlede strafferett. (1) Det er til enhver tid om lag 3000 pasienter som er underlagt tvangsvern etter denne loven; til sammenligning er fangetallet i Norge (1999) på om lag 2500. Kvantitativt er altså psykiatriloven vår desidert største tvangslov.

I forbindelse med ny lov om psykisk helsevern gir Sosial- og helsedepartementet i Ot prp. nr 11, 1999 (2) uttrykk for bekymring over at bruken av tvang i norsk psykiatri i dag er såpass høy.

Departementet har god grunn til bekymring. Internasjonale studier viser at tvang benyttes i langt større grad i Norge enn i våre naboland og i EU-landene.

Mangelfull registrering
Mangelfull rapportering og registrering ved norske sykehus, gjør det vanskelig for SINTEF å si noe sikkert om det totale omfanget av tvangsinnleggelser her i landet.
I fjor ble det rapportert pasientdata med opplysninger om tvang og frivillighet for ca. 73 prosent av innleggelsene. For enkelte regionale foretak var andelen nede i 60 prosent og lavere.
- Vi er positive til at antall tvangsinnleggelser går ned, men det er betenkelig at registreringen og rapporteringen ikke er blitt bedre.Man vet at det er store variasjoner mellom sykehusene i andelen tvangsinnleggelser.

Lovisenberg sykehus har hatt noen av de korteste liggetidene av alle akuttpsykiatriske
avdelinger i hele landet, samtidig med automatisert mekanisk tvangsbruk. Liggetiden er så kort at en ikke rekker å få lagt frem sin problemer, verken medisinsk eller økonomisk. En skal fatte seg meget kort for å ha legenes tid og interesse, og en skal ha gode grunner for å snakke med “aktive “sosionomer. Personalet snakker ikke med pasientene, de sitter bak sikrede dører og plexi glassruter, å snakker med hverandre
Advokaten i denne kontrollkommisjonen ved dette sykehuset er gjenganger og kjenner, les “beskytter vel så mye sykehusets interesser som pasientens.

De burde vite så vel hva som skal til , men står de på barrikadene for sine pasienter slik som hos andre grupper med somatiske lidelser? På Papiret jøss da! Det finnes ingen annen legegruppe som gjør så lite for sine pasienter som psykiatriske leger og personale, det er en skam at dette blir kalt leger, de klarer ikke engang å bestå det medisinske behandlingskriteriet for å kalle seg lege, det viser de i gjennom sin praksis, og den elendighet som følger dem.Har de noe å tilby?

Selvmord !Kommentar fra Lovisenberg sykehus: En uke er lang tid i psykiatrien!
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/09/422874.html
Kunne ikke bedre?
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/08/422791.html
Fattighus fulle av lidende og alvorlig syke ,uten et skikkelig hjelpe koordinert system!
http://www.aftenposten.no/helse/article389806.ece
Fattige overrepresentert i tvangsbehandling!
http://fami.no/nyheter2006feb.htm

I dagens Aftenposten (2. juli) er det et krasst innlegg om psykiatrien her til lands, med helsemyndighetene og politikerne som adressat, skrevet av Bjørg Njaa, leder av Menneskerettighetsutvalget, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri.

Hva som kommer frem i denne artikkelen er ikke til å tro. Tenke seg å se en av sine nære ligge slik henslengt og naken på gulvet. Tenk på sønnen som ser sin mor slik. Er ikke psykiatrien en del av helsevesenet, og til for å hjelpe? Man kan trygt dra konklusjonen om at det har skjedd langt mer innenfor psykiatriens vegger enn hva som her kommer frem. Man kan også spørre seg hvem som velger slik en hverdag, der man behandler folk på denne måten. Det er nok ikke lett å jobbe med psykisk ustabile mennesker hver dag, men det er ingen unnskyldning for å fornedre pasientene. Slik det ser ut her forekommer det knapt psykiatri i det hele tatt, og noen av de ansatte hadde nok hatt bruk for litt psykiatri selv. Dette kan ikke fortsette. Noe må gjøres straks.