ABC Nyheter

Ingen kan gi et sikkert svar, men Michael Moore skaper kontrovers nok en gang med sin Cannes-aktuelle Sicko.

Den nye produksjon som handler om helsevesenet i USA vil ha verdenspremiere i Cannes. Dette er regissørens tredje dokumentarfilm som blir valgt som "Official Selection" i Europas eldste og mest omtalte filmfestival.

I 2002 stakk han fra den franske Rivieraen, og arrangementets 55. jubileum, med en spesiell pris for filmen Bowling for Columbine. Filmen gjorde han verdensberømt og vekket den vestlige opinionens interesse for en brennende sak, nemlig lovverket om våpenbesittelse i USA. Derfor ble han, ikke uventet, kåret med Oscar for best dokumentarfilm noen måneder senere. Moore benyttet seg av denne anledning til å gå berserk mot George Bushs militære angrep på Irak som hadde startet noen dager tidligere. Han klarte å dele seremoniens gjester i to. Regissørens hemningsløse angrep på presidenten fikk både applaus og buing.

Ett år senere fikk han oppmerksomhet for Fahrenheit 9/11. Den tar for seg Bushs løgn rundt Iraks kjemiske våpen, noe som ble brukt som grunnlag for USAs operasjon. Moore reiser tilbake til Statene med festivalens største pris i bagasjen, nemlig Gullpalmen. Bak kåringen står det en komité med hans landsmann og like kontroversielle kollega, Quentin Tarantino.

Produksjonen lanseres i forkanten av presidentvalget i 2004 som et først steg av Moores kampanje for å erstatte den republikanske administrasjonen med en demokratisk en. Det er dermed neppe tilfeldig at Sicko på sin side lanseres i begynnelsen av den lange amerikanske valgkampen fram til valgdagen i oktober 2008.

Det vekker sterke reaksjoner blant konservative filmmakere, akademikere, journalister som siden da har engasjert seg i kampen mot den kontroversielle filmskaperen. I deres argumentasjon mot Moore står anklagene om dataforfalsking og illegitim bruk av kilder sterkt.

Nå kommer også en dokumentarfilm laget av to venstreradikale kanadiere, Rick Cane og Debbie Melnik, som lanseres nesten samtidig som Sicko, og som allerede har blitt den amerikanske høyresidens fane i kampen mot regissøren.

I filmen Manufacturing dissent avsløres det for det første illegitim redigering av intervjuer (bl.a. med tidligere leder i General Motors i filmen som gjorde Moore USA-berømt, Roger and me) slik at det hviskes bort informasjon som strider mot Moores egne påstander. For det andre dukker det opp en god del venstreradikale intellektuelle som kritiserer ham for den bevisste forfalskningen av fakta han skal ha begått. Her er det snakk om høytlydende navn som professor Noam Chomsky og Moores gamle venn Ralph Nader, aktivist og presidentkandidat for De Grønne, som nærmet seg en oppslutning på tre prosent i valget i 2000.

De to regissørene nekter ovenfor magasinet Variety at de satte seg i høyresidens tjeneste og viser til ett av Moores favoritt utsagn: ”Du kan gjøre hva du vil i en dokumentarfilm, så lenge du sier sannheten”.

Moore har nektet å kommentere påstandene.

---

Innlegget er skrevet av Christos Poulakis og redigert av ABC Nyheter. Du kan skrive nyhetsartikler, kronikker eller leserinnlegg direkte hos ABC Nyheter ved å registrere deg her.