ABCNYHETER

Hva handler så mange av disse fortellingene om?

I reisen til julestjernen er handlingen lagt til en middelaldersk landsby omgitt av tykke murer, hvor et slott med tårn og spir kneiser over.
På slottet bor den lille kongefamilien, far, mor og datter, med sitt hoff. Den lille prinsesse Gulltopp forsvinner fra slottet på selveste julenatten. Hun er gått ut i skogen helt alene for å finne julestjernen, som hun ønsker seg av hele sitt hjerte. Da kongen og dronningen får vite at prinsessen har forsvunnet, blir de fra seg av sorg. Kongen forbanner julestjernen, og julestjernen slukner...

En dag dukker den snille Sonja opp. Hun ønsker å finne Julestjernen for kongen, for da kan han ønske seg prinsesse Gulltopp tilbake. Men den onde greven og heksa gjør alt de kan for å hindre Sonja i å finne stjernen. Et uforglemmelig øyeblikk er når Sonja på leting etter julestjernen møter den fattige, gamle kona, og hun gir det kjæreste hun har, - gullhjertet sitt, som betaling for et kornnek, - noe den gamle kona blir henne evig takknemlig for...

Fortelling fra virkeligheten

Reisen til julestjernen handler ikke bare om en middelaldersk landsby, men er i høyeste grad aktuell for svært mange i dagens Norge. Dett er er en fortelling om sorg og savn, og om adskillelse mellom foreldre og barn.
Et enormt antall barn er i konstant sorg og savn etter sine foreldre etter å ha blitt revet ut av sine hjem og tvangsplassert under offentlig omsorg. Foreldrene forbanner, ikke julestjernen som i denne fortellingen, men offentlige myndigheter og de fleste kjemper en bitter kamp for å få tilbake sine barn og skadene denne adskillelsen påfører barna gir de utroligste utslag både fysisk og psykisk nettopp som følge av den konstante sorgen og savnet de befinner seg i.

Sonja

Det hender av og til at det dukker en "Sonja" opp som virkelig ser galskapen i et system totalt ute av kontroll, og som forsøker å hjelpe foreldre og barn tilbake til hverandre. Dessverre er det enda såpass mye frykt i landet for "den onde greven og heksa", at det er lettere å vende ryggen til enn å stikke hodet frem for selv å risikere noe. En annen årsak til dette er selvsagt den propagandaen som pøses ut over den norske befolkning, og spesielt like før vår største høytid, ved at det søkes etter fosterhjem for alle de barna som må hentes ut. (nå pga det nye "motebegrepet" vold i nære relasjoner, tidligere rus) Det vil i år også bli mange julestjerner som slukkes i norske hjem etter at barna har blitt fjernet med makt.

Stjernene

Det finnes en del barn som vet at "et sted under stjernene hører jeg til " og at de en dag skal hjem hvor de er en naturlig del av sin biologiske familie. Vi har et sitat som en liten 6-åring sa til sin familie: " jeg står opp om natta og sitter i vinduet og ser ut på stjernene. Der vet jeg at dere er og at dere ser på stjernene og tenker på meg. Jeg skal hjem en dag hvor jeg hører til." Det finnes en del andre barn i denne lille guttens familie som også setter ord på sine tanker om at familien er splittet, og det er ganske uvanlig at barn ikke har lyst til å feire jul før familien er "hel". Julestjernen er slukket hos mange, men det viktigste av alt er hva man gir med disse barna som de kan bære med seg i hjertet. Det får vi håpe at "den onde greven og heksa" aldri vil greie å ta fra de.

Den største frykt for "den onde greven og heksa"

Den største frykten til " den onde greven og heksa" er samhold. På 15 år er 121.000 barn adskilt fra sine foreldre, og bare i år ca 8.000 barn. Svært mange av disse barna er fjernet av helt andre årsaker enn den såkalte "omsorgssvikten" som systemet påberoper. Et enormt antall av disse barna har bl.a. skjulte funksjonshemminger og burde fått den hjelp de har krav på etter 'lov om sosialtjeneste', og kunne få bli hvor de hører til hjemme; hos sin biologiske familie. I stedet blir de påført tilleggsbelastninger, både fysisk og ikke minst psykisk som vil få alvorlige følger resten av deres liv.

Det er på tide at "den onde greve og heksa", som i fortellingen "Reisen til julestjernen", nå blir nedkjempet og at prinsene og prinsessene blir gjenforent med sine familier. Dette er mulig gjennom samhold og synliggjøring av hvilke metoder som offentlige ansatte bruker i sin retorikk i en barnevernssak. Om man sammenligner dette med en eske fyrstikker vil man fort se at det er lett å knekke en etter en, men tar man alle fyrstikkene i hele esken samtidig blir det verre. Samhold er "den onde greve og heksas" største frykt. Vi bør nå gjøre som de gjorde i landsbyen - stå sammen og kjempe for at våre barn skal få komme hjem.

HRA-N ønsker dere alle en riktig tankefull jul med håp om at julestjernen vil komme tilbake!

www.hra-n.no