ABCNYHETER

En tredjedel av elevene fullfører ikke videregående. Den tredje viktigste årsaken til at folk faller fra i arbeidslivet, er at de ikke kan lese og skrive godt nok. Elevene er svake i matematikk og andre tunge kunnskaper. De begynner med dårligere forutsetninger for å klare et studium enn før. Hvor ligger forklaringen?

Det er ikke bare en forklaring, men en del av dem kan oppsummeres slik: Utdanningssystemet som politikerne har levert premissene for, og som styres av institusjonene ovenfor, er ikke tilpasset elevene.

Skolesystemet vårt vokste fram av en sammensmelting av den praksisorienterte framhaldsskolen og yrkesskolene på den ene siden, og den teoretiske realskolen og gymnasene på den andre siden. Etter at de ble slått sammen, har den praksisorienterte delen blitt fjernet. Dette har skjedd gradvis og i flere omganger, og statsrådene Hernes og Clemet fjernet de siste rester. På ungdomsskolen finnes etter Clemets autoritære innsats ingen helt praksisorienterte fag tilbake, kanskje med unntak av kroppsøving.

Og det til tross for at man vet at mange elever ikke er modne for særlig mye teori, og iallfall ikke bare teori!

I samme periode har vi fått en nesten full-integrert skole. Elever som tidligere av forskjellige årsaker, blant annet lærevansker, fysiske handikapp og psyko-sosiale problemer, ikke kunne inkluderes i det ordinære skoletilbudet, går nå i det ordinære tilbudet. Og de ekstratilbudene og ekstraordinære ordningene som til å begynne med var til stede for disse gruppene, er også nå i hovedsak blitt borte.

Og det enda man vet at de ikke kan oppnå det samme på samme tid som de som ikke har slike handikapp!

I tillegg, og det er kanskje det mest avgjørende: Fagene har svulmet opp, og mye av den teorien elevene tidligere ikke møtte før i gymnaset, ja endog på grunnfagsnivå, er blitt presset nedover i systemet. Kjære forelder! Ta en alvorlig titt i din ungdoms eller ditt barns bøker. Når lærte du dette? Når tror du du hadde vært i stand til å lære det? Når synes du det er nødvendig at vi lærer det? I ungdomsskolen er ikke pensum bare blitt mer omfattende, det er blitt stadig vanskeligere. I dag er tilstanden slik at selv de flinkeste elevene har problemer med å forstå mye av lærebokstoffet, og vi rekker ikke å komme gjennom mer enn halvparten av det de styrende tror vi rekker. Og i tillegg til fagene velger man å putte nesten alt annet som man ser går galt i samfunnet inn i skolen også. Hvem andre enn skolen arbeider med mobbing? Med rusmidler? Med trafikk? Med tsunamier? Med kultur for ungdom? Med oppdragelse til demokrati?

Med den sammensatte elevmassen skolen har i dag, trenger den en forskningsbasert gjennomgang av hva elevene kan lære på forskjellige nivåer, hva de bør ha lært på forskjellige nivåer for å komme videre, og hva det er som det er hensiktsmessig at de lærer på forskjellige nivåer.

Da Kristin Clemet entret statsrådstaburetten, var ropet om dette fra lærerhold blitt så kraftig at statsråden skjønte at kravet om hva elevene skulle lære måtte innsnevres på en eller annen måte. Vi fikk de ”fem grunnleggende ferdigheter”. Det var positivt, men så gjorde hun resten galt. Hun nektet å ta fatt på å reformere fagene skikkelig. Og kompetansemålene vi har fått i ettertid, er på flere måter verre enn den fastsetting av pensum vi hadde før. Og de har ikke gjort lærebøkene totalt sett et hakk bedre. I tillegg tvang hun lærerne inn under KS, som for en stor del har fjernet skolesjefene og ingen kompetanse har til å lede skolen. De leder skolen på samme måte som man leder en butikk. Og hun innførte et prøve- og undersøkelessystem som de styrende innbiller seg de kan styre pedagogikken etter, og som bare har ført lærerne inn i skjemavelde og frarøvet dem enda mer kontakt med elevene.

Omtrent samtidig oppdaget man at man trengte lærere som var faglig sterke nok til å lære elevene matematikk og andre tunge fag. Og reverserer nå den lettvint-lærerutdanningen og lettvint-utdanningen man la seg på i en lengre periode. Og jeg ser nå at lærerne også skal skoleres grundigere i å ta vare på den enkelte elev. Det ser ut til å være flere bra trekk med den nye lærerutdanningen, men at det totalt sett vil slå heldig ut, tviler jeg på med alt makkverket jeg har sett ovenfra de siste årene. Iallfall er det slik: Samtidig som man erklærer å ha fått til en bedre lærerutdanning, arbeider KS frenetisk for å fjerne mest mulig av lærernes frie arbeidstid. Det er i den frie arbeidstiden lærerne forbereder og utfører god pedagogikk. Dess mer av den tiden som fjernes, dess mindre blir vi pedagoger. Dess mer blir vi funksjonærer som må overlate eleven til seg selv. Læreren er til for eleven, ikke for byråkratene. Vår jobb er å kontakt med eleven, ikke å bli dirigert av kontorpersonale som ikke har konkret innsikt i hva de dirigerer. (Og man får ikke denne innsikten bare ved å ha gått på skole selv eller å ha vært forelder. Det tar flere års arbeid i klasserommet før du får tilstrekkelig innsikt i hva det dreier seg om, og du blir aldri utlært).

Men selv en god lærerutdanning kommer til å hjelpe svært lite. For det er eleven som er gjenstand for pedagogikken. Og elevene må ha et tilbud som er tilpasset dem. Viss de ikke får det, kommer ingen pedagog av flekken. I dag faller elevene fra. Hele tiden. Det begynner tidlig på barnetrinnet. Når elevene skal lære så grunnleggende kunnskap som gangetabellene, er det bare de flinkeste som gjør det. Når de flinkeste har gjort det, haster lærerne videre for å rekke alt det andre i matematikken kompetansemålene sier de skal kunne. Blant dette stoff som de både kunne ha ventet til ungdomsskolen og til videregående med å lære. Mange kloke elever kommer i dag til ungdomsskolen uten å ha lært gangene og andre helt grunnleggende elementer i matematikken. De har ingen sjanse til å få noe særlig ut av ungdomsskolepensum. Hva skal de gjøre? Er det ikke selvsagt at det både må bli konsentrasjonsproblemer og uro for de andre? Noen synes å tro at læreren kan ta for seg en elev om gangen slik at alle elevene til slutt kan det som forlanges. I en klasse på 20-30 elever betyr det at de får 2 – 1 ½ minutt hver viss det er helt stille, til sammen 6-8 minutter i uka. Tror noen at noen som helst kan lære matematikk med en slik tidsbruk?

Eller ta lesing. Det er dokumentert at elevene ikke kan lese så godt som før. Hvorfor ikke? De kan jo ikke ordene! De har rett og slett lest så lite at ordkunnskapen ikke har fått utviklet seg. Fra min skoletid i realskolen husker jeg at vi leste høyt i klassen, i time etter time . Og vi måtte lære og tilegne oss de nye ordene, slik at vi etter hvert også skjønte vanskeligere tekster og lærte å bruke ordene i våre egne. Og vi leste mye bøker i fritiden, for vi hadde ikke dataspill. De fleste elevene i 8. klasse svarer at de aldri har lest en bok når jeg spør dem. Og å høre på lydbøker og opplesninger gir ikke samme lærdom som å lese selv. Det burde enhver forstå om man tenkte seg godt om. Men de lærer vel ordene når de leser fagene , vil du kanskje tro? Men du tar feil. Når de leser i fagene, har lærerne det så travelt med å komme gjennom alt at de bare må skumme gjennom det. Nye ord og faguttrykk, betydningsnyanser og grammatiske varianter må man bare hoppe forbi. Det er altså blitt slik: De som styrer skolen har presset inn så mye at elevene lærer mindre.

Elevene lærer nesten ingenting grundig lenger. De lærer i stadig mindre grad hva det vil si å lære. De leser leksa, og tror de har lært det som står der. De har lest, sier de, og skjønner ikke at det ikke er det samme som å kunne det. Og i dagens Norge lærer de også i veldig liten grad ”å ta et tak”. De ”tar gjerne et tak” når det gjelder sport og morsomme frididsaktiviteter. Men de skjønner ikke at man er nødt til å gjøre det i kjedelig skolesammenheng også.

Elever som ikke har en opplæring og et tilbud de kan vokse på, utvikler følgende egenskaper. De får gjerne dårlig selvtillit. De forsøker best mulig å skjule at de ikke kan. De sier at dette har de prøvd å lære, men at de ikke kan lære det. Og denne opplevelsen har systemet tvunget på dem så mange ganger, at de tror de er slik. Enda læreren vet at de har gode forutsetninger for å lære det. De gir opp. Mange lar være å gjøre noe som helst. Mange blir utagerende og roter seg bort i miljøer de slett ikke burde ha oppsøkt. Og dette skjer med helt vanlig ungdom, gode og snille ungdommer. Ungdom som har mye å gi, men som ikke får den hjelpen de må ha når de trenger den.

Og tilbudet må bli så variert at det fanger opp alle elevene. Det bør være en teoridel med grunnleggende kunnskaper i alle fag som gjør dem i stand til å komme videre. De teoriflinke må kunne velge mer eller annen teori i tillegg. De teorisvake må kunne velge praksisorienterte opplæringstilbud.

Magnar Husby