ABC Nyheter

Av: Erik Tunstad , RedaktørSå du synes det var en dårlig sommer i år? Det regnet nærmest utenopphold i Nord-Europa fra våren 1315 til ut på høsten 1322, og året1816 har gått over i historien som “året uten sommer”. Klima er noe som alltid er i forandring, vi er i dag bare så vidt ute av "denlille istid".Den lille istid var imidlertid ikke en enkel nedkjøling, men snarere etsammenfall av en rekke hendelser - vulkanisme, varierende solaktivitet,endringer i havstrømmer - som til sammen gjorde at klima og temperaturerfor veggimellom som en sprettball i nesten 600 år.Våre forfedre måtte lide seg gjennom en nærmest endeløs rekkeklimaskifter som hver av dem sjelden varte mer enn en tjuefemårs tid. Ikke bare kaldOg den lille istid var ikke bare kald. Det var perioder like varme som, ellervarmere enn i dag. Problemet var bare at det ikke varte. Dermed var detvanskelig å tilpasse seg og forberede seg på det som måtte komme.Millioner døde i hungersnød, kriger raste, hekser ble brent. Klimakaosetpåvirket europeisk historie, skriver historikeren Brian Fagan i sin bok TheLittle Ice Age (2000).Fenomenet var globalt, med dramatiske klimaendringer fra New Zealand tilCanada, men ble, som andre historiske hendelser, spesielt godtdokumentert i Europa. "Syndfloden startet i 1315, sju uker etter påske", skriver Fagan i sin bok.Det begynte å hølje ned, og det stoppet ikke. Mai, juni, juli, august - detbare fortsatte. Åkrene ble til sjøer, gater og veier ble til hengemyrer.Husdyra sto til knes i gjørme, flommende elver skylte bort landsbyer.En uvanlig kjølig august gikk over i en kald september. Kornet lå flatt,modnet ikke.Ved juletider begynte folk å bli desperate, og den påfølgendehungersnøden ble gjort ekstra alvorlig av de siste århundrenesbefolkningsøkning.De som håpet på bedre tider ble skuffet. 1316 fortsatte der 1315 sluttet, ogbrakte den dårligste høsten i hele middelalderen. Det regnet. Og detregnet. 1317, 1318 - med en ekstremt kald vinter imellom, 1319... Førstute på 1320-tallet begynte ting langsomt å bli bedre.Men dette var bare begynnelsen, på "den lille istid". KaosDen lille istid var aldri én dyp nedkjøling, det var korte, dramatiskeperioder.Heftige stormer som "Grote Mandrenke" i januar 1362 druknet titusener iNederland og Danmark. Mer enn 100 000 skal ha dødd i to stormer i 1421 og1446 - enorme tall sett i forhold til tidens befolkningsstørrelse.I 1588 gjorde stormen større innhogg i Denspanske armada enn det de engelskekrigsskipene maktet, og under the Culbindisaster i Skottland i september 1694 begravetstormen hele 16 gårder under sanden – mellom20 og 30 kvadratkilometer jordbrukslandforsvant under 30 meter løs sand. 250 års kuldeDet verste kom imidlertid sist. Perioden fraslutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet markerer den aller kaldestedelen av "istiden". I mer enn 200 år vokste isbreene i Skandinavia og iAlpene, og på Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og på NewZealand. Hele artikkelen finnes på: http://www.forskning.no/Artikler/2007/september/1189357125.79/artikkel_print