ABC Nyheter

Konkurransens essens er frykt. Og fryktens opprinnelse er mangel på total tillitt til at din far og mor elsker deg like mye som de elsker de andre, og evnen til å dele den kjærligheten. Nesten alle finner det vanskelig å dele kjærlighet og oppmerksomhet.

Utdanningssystemet er lagt opp til konkurranse. Vi er hele tiden tvunget til å sammenligne oss med andre. I stedet for å ha en venn som heter Kari er vi enten bedre eller ikke så god som Kari. Istedet for å være forskjellig fra Kari, med ulike drømmer, håp, talenter og kvaliteter er vi alltid bedre eller ikke så god som Kari. Vi er alltid satt i en konkurransesituasjon.

Vi får en oppfattelse av oss selv som overlegne eller underlegne. Enten er vi overlegne og må passe på å beholde den illusjonen, og i alle situasjoner posisjonen er truet føler vi frykt. Eller så er vi underlegne. Vi sammenligner oss selv hele tiden med andre og føler oss ute av stand til å mestre livet. Vi mister spontaniteten og evnen til å leve i nuet. Vi blir tilskuere til livet, bare istand til å reagere, gjøre jobben, og aldri spontant kunne skape noe, utenom kanskje et barn.

Samfunnet er idag gjennomsyret av konkurranse, med det økonomiske systemet som drivkraft. Den såkalte «sunne» konkurransen fører kun til lavere priser på et produkt. Det er mange bivirkninger med «sunn» konkurranse. Er det sunt at hundre forskjellige selskaper konkurrerer om å lage det samme produktet? Kanskje prislappen på det billigeste produktet til slutt blir lavt, men det gjenspeiler ikke den reelle kostnaden på produktet. Hva med ressursene alle disse firmaene har brukt? Hvem betaler for de sosiale og økologiske kostnadene? «Sunn» konkurranse gir en overflod av alt, og så konkurrerer produsentene om å selge produktene. Men vi kan ikke kjøpe alt som er produsert. Det er her myten om frie valg kommer inn. Svært få kan velge fritt, en milliard mennesker har ikke nok til å holde sulten unna. Kjøper vi varen fordi den ser bra ut? Fordi den vare lenge, tvilsomt? Fordi den er billig? At den ser bra ut og er billig, det er hovedmålet. Det er hele resultatet av såkalt «sunn» konkurranse. Men trenger vi fjorten ulike kartonger og varianter av Corn Flakes å velge mellom?

Denne prosessen foregår over hele verden. Det er 300 millioner mennesker i USA, Kina og India har en milliard mennesker hver. Europa har 700 millioner og Japan har 130 millioner. Alle disse landene produserer de samme varene, noen litt bedre, noen ikke fullt så bra, og mer eller mindre dyre. Alle misbruker ressursene på denne planeten. Vi kan ikke ha såkalt «sunn» konkurranse, uendelige valg og produsere de samme varene ganget med 1000 uten å uttarme ressursene på denne planeten.

Vi lever i et samfunn som hyller konkurransen nesten som en gud. Vi har erstattet oppfattelsen av oss selv som mennesker, sjeler i inkarnasjon, med et mekanisk syn på oss selv og meningen med livet. Vi blir kunder og identiteten blir kjøpt.

Konkurransens motsats er samarbeid. Å samarbeide er ekstremt vanskelig. Det kreves at vi ser helheten, at vi identifiserer oss med gruppen som enhet og handler til det beste for gruppen vi er i. Vi tilhører mange grupper, og til syvende og sist tilhører vi gruppen menneskeheten. Enten samarbeider vi eller så konkurrerer vi, det er ingen mellomting. Å samarbeide er å la sjelen utrykke seg gjennom personligheten, velvilje uttrykt i en sosial sammenheng. Å samarbeid er en alternativ livsinnstilling og krever en endret innstilling til livet. Vi må velge å samarbeide, vi må erstatte «Hva kan jeg tjene på deg?» til « Hva kan jeg tjene deg med?». Gjør vi det... vil ingen problemer være for store for oss.

http://share-international.org/archives/cooperation/co_bccooperation.htm