Blogging som antidepressivum

Denne uken feires Verdensdagen for psykisk helse. Men hva gjør man når det ikke fins nok psykologer?


Personer med panikklidelser kan få hjelp på internett, sto det i VG.

Ja, internett hjelper veldig mot hjertebank, svimmelhet og kvelningsfornemmelse. Det kan jeg skrive under på.

Ofte får jeg disse symptomene flere ganger i året. Pulsen er kjempehøy, og jeg tror jeg går i stykker innvendig. Det gråter sånn inni meg at jeg føler trang til bare å forsvinne fra denne kloden. Tiden opphører, og jeg er seks år. Under meg truer en avgrunn: depresjonen.

Det som framkaller denne tilstanden, er idioter som med jevne mellomrom får store oppslag i mediene for å snakke om seksuell utnyttelse og fysisk mishandling av barn som helt greit eller noe positivt.

Da er mitt selvhjelpsprogram: skrive, skrive, skrive, skrive, skrive.

Det gjør ofte fryktelig vondt mens det står på, men Gud, hvor det hjelper.

Kanskje internett og skrivekurs på blå resept hadde vært en idé innen psykisk helsevern?

For alternativt for helseministeren kan det umulig være.

Sigruns blogg fins her.

Lesernes kommentarer

Kommunikasjon

Min erfaring med helsevesenet generellt er at kommunikasjonen er meget dårlig. Syke mennesker, kanskje spesiellt mennesker med depresjon, behøver å bli hørt av noen. Kanskje dette forklarer litt av hvorfor det hjelper å skrive?

Jeg er nok ikke kvalifisert som hobbypsykolog - men en ting er sikkert, mennesker som Staff burde vært holdt unna mediene av rene medisinske grunner. Både for hans egen del og for andres.

Du er forøvrig det tøffeste menneske jeg vet om, Sigrunn. Stå på!

Bli hørt

Jeg tror du er en bra hobbypsykolog, Helge Samuelsen, og at å bli hørt er like viktig som å få uttrykt seg.

Mange takk for ros og oppmuntring!