ABC Nyheter

For noen år siden giftet vi oss. Min kone har to barn fra før, og de går nå i videregående skole. Dersom vi hadde latt være å gifte oss, ville hun beholdt skatteklasse 2 - her taper vi ca. 10 000,- i året i familieinntekt. Totalt blir beløpet ca, kr. 80 000,- i løpet av den aktuelle perioden. Men verre skal det bli:

Barnas mor er i et typisk lavtlønnsyrke, noe som innebærer at hun ifølge politikerne skal "prioriteres" hva angår skattelette. Men hva skjer? Nå som ungene går i videregående skole, går familien glipp av til sammen kr. 36 000,- i året i stipend. Fordi vi er gift, legges også min inntekt til grunn i behovsprøvingen. Vi er da p.t. oppe i et årlig tap p.t. på kr. 36 000,-. Totalt over fire år taper vi kr. 108 000,- på det også. Vi nærmer oss dermed en prislapp på kr. 200 000,- for kjærligheten. Det eneste som er endret, er at vi har skiftet sivilstatus. Ingen andre forhold er endret.

På den annen side: Jeg hadde ikke rett til å være hjemme med syke barn den gangen det var en mulighet, så da måtte man ty til avspasering. Der hjalp det ikke mye å være gift. Jeg er jo kun "far" til ungene når det er snakk om å begrense utgifter, ikke ellers....

Før våre politikere fortsetter å snakke så høyt om mer rettferdighet i skattesystem og støtteordninger, bør de kanskje se nærmere på de ulike former for "straffeskatt" som ilegges den som velger å gifte seg. Ekteskapet er jo som kjent samfunnets foretrukne samlivsform.