ABC Nyheter

Inger Anne Olsen, kommentator i Aftenposten, skriver: ”VENN ELLER FIENDE? Jo sterkere vi stigmatiserer asylsøkere, desto vanskeligere blir det etterpå å integrere dem som får beskyttelse her i landet. Innvandrede muslimer hevder ofte at Norge er mer muslimsk enn landet de kommer fra. De hevder at nordmenn er til å stole på, og at velferdsstaten er islam i praksis. Masteroppgaven Politisk integrasjon blant etniske minoriteter av Ingrid Wergeland, levert ved forskningsprogrammet Culcom i fjor, viser at som gruppe har både bosniske, tyrkiske og pakistanske innvandrere større tiltro til etnisk norske enn de har til personer fra egen gruppe.”

Dersom det faktisk er slik, da er det jo ikke rart at integreringen er vanskelig.

For hvorfor skulle noen ta imot uærlige mennesker med åpne armer.

Det er jo ingen som stigmatiserer asylsøkere eller innvandrere. Vi forholder oss bare til ulike mennesker ut fra disse menneskenes erfarte holdninger og handlinger.Vi må i dag forholde oss til en stadig voksende masse av mennesker som vi ikke vet identiteten til. Jeg synes personlig det er vanskelig å forholde meg til et menneske som ikke er ærlig. Når det nå viser seg at nordmenn er til å stole på, mens for eksempel bosniere, tyrkere og pakistanere - ifølge Ingrid Wergeland - ikke er til å stole på, ja da er det ikke rart at mange er skeptiske.

Tenk deg at du har blitt venn med Ola Normann som måtte flykte fra et land av en eller annen grunn, for eksempel at han var selvpåstått homofil eller at han hadde konvertert fra islam til kristendommen. Og flere år senere når han har fått opphold, så sier han at han egentlig heter Muhammed Ali og den egentlige årsaken til flukten bare var et håp om å komme til Norge av bekvemmelighetsårsaker eller for en kriminell handling. Men som Inger skriver : ”Men det peker rakt mot integrering.”

Integrering av fremmede lands borgere vil gå like fort eller langsomt som utviklingen av naboskapet mellom to etnisk norske naboer. Og nordmenn ligger i verdenstoppen i nabokrangel. Og når man får andre kulturelle aspekter å forholde seg i tillegg, ja da tar det tid. Man behøver ikke analysere og fordømme nordmenns holdninger til andre lands borgere ene og alene som et resultat av fremmedfrykt og rasisme. Disse andre menneskene hadde sikkert i bunn og grunn vært like redelige som oss nordmenn under forutsetning av at de hadde vokst opp under den samme beskyttende paraply som det vi nordmenn gjør.

Men det har de ikke, og da kommer de hit med sin ballast av holdninger og handlinger som går på tvers av det som oppfattes som vanlig og forutsigbart her i landet. Selvfølgelig går det mot integrering på en eller annen måte, men det kommer til å bli integrering på begge siders premisser. Det må være gjensidig, ingen er tjent med at man invaderer eller blir invadert av gjestfrihet.