ABC Nyheter

Han var selv med på å innføre eiendomsskatt i kommunen. Nå må han betale 31 000 kroner årlig i eiendomsskatt, 17 prosent av familiens samlede inntekt. Dersom kommunen øker skatten til samme nivå som nabokommunen Kristiansand, må han og konen ut med 140 000 kroner hvert år.

”Jeg har nok ikke hatt nok informasjon om hvordan eiendomsskatten slår ut,” sier han nå. Det er bladet Huseierne som i siste nummer skriver om den vanskelige økonomiske situasjonen til Peder Johan Pedersen, etter at han selv var med på å innføre eiendomsskatt i Søgne. Huseierne er medlemsbladet for Huseiernes Landsforbund, der SV-politikeren nå har bedt om støtte.

”Eiendommen vår er taksert til 20 millioner kroner. Kommunen vil ha 31 000 i eiendomsskatt. Det er 17,5 prosent av vår felles inntekt,” sier ektefellen, Ingrid Juell Moe til bladet. Paret mener det er mer enn de kan greie.

”Jeg er tilhenger av en nøktern eiendomsskatt folk kan leve med. Men det er blitt et misforhold mellom det vi politikere sa, og det som er blitt. Takstene er tilnærmet optimal markedsverdi på veldig mange eiendommer,” forteller han til Huseierne. Det er eiendommer som ligger idyllisk til i sjøkanten som har fått de høyeste takstene, og derved også høy eiendomsskatt, skriver bladet.

Dette illustrerer hovedproblemet med eiendomsskatt. Mange mennesker med normal eller lav inntekt, eksempelvis mange pensjonister, sitter med eiendommer og sliter med å betale skatten. I verste fall må enkelte selge sine eiendommer fordi de ikke har råd til å betale eiendomsskatten.

Det er derfor jeg og Demokratene er imot eiendomsskatt. Også Fremskrittspartiet og Høyre hevder at de er imot denne skattebyrden som rammer så mange pensjonister. På TV2 kunne vi imidlertid nylig se et innslag som avslørte at både Høyre og Fremskrittspartiet har stemt for eiendomsskatt i mange kommuner. Og det til tross for at Fremskrittspartiet i forbindelse med kommunevalget for to år siden sendte ut en brosjyre der det stod at partiet var ”en garantist mot eiendomsskatt.”

Nå forsvarer Siv Jensen seg med at Fremskrittspartiet ikke har vært med på å innføre eiendomsskatt i noen kommuner. De har bare stemt for at den skal beholdes, og for at den skal økes. Men det var altså ikke det de lovet velgerne.

”Vi valgte pest fremfor kolera,” forklarte ordfører i Austevoll kommune, Helge Andre Njåstad til NTB. Han kommenterte partiets støtte til økt eiendomsskatt i kommunen.

I Austevoll kommune overtok Njåstad ordførerstolen etter kommunevalget i 2003, i et uvanlig samarbeid med KrF og Sp. Da hadde kommunen allerede innført eiendomsskatt på næringseiendom («verk og bruk»). Etter at Frp gjorde et brakvalg i 2007, og Njåstad sikret seg gjenvalg som ordfører, vedtok kommunestyret å utvide eiendomsskatten til også å omfatte vanlige boligeiendommer. Frp stemte i første omgang imot, men har senere vært med på enstemmige budsjettvedtak som bygger på eiendomsskatt.

Hvor ble det av Fremskrittspartiet som garantister mot eiendomsskatt?