Slik løses ledigheten
Her får du oppskriften på å få alle arbeidsføre i arbeid. Om du stemmer på et av partiene på Stortinget, eller er i jobb, tør jeg nesten vedde på at du ikke vil, eller tør, nevne oppskriften.
Den som lite har skal fratas det han enn har. Noe slikt heter det visst. I snylterdebatten trekker man frem NOEN YTTERST FÅ eksempler på at noen kan komme til å tjene nesten like mye på å gå på trygd som å jobbe I LAVTLØNNSYRKER. Tenk for en fare. Kanskje er problemet at lavtlønnsyrkene er for dårlig betalt?
Man kunne ha snakket om at dersom du blir arbeidsledig, får du ca 40 prosent mindre i "lønn" pr mnd. Det gjelder de aller, aller fleste. Går du lenge ledig, øker lønnsdifferansen mellom å være i en slik jobb du før hadde, og det å gå uten jobb.
Man kunne ha snakket om, som man gjorde da ledigheten var lav, at de fleste økonomer er enig i at det å ha en ledighet på ca 4 prosent er gunstig for økonomien. Og at de som da faller utenfor arbeidslivet, faktisk medvirker til at de som er i arbeid får det enda bedre. Skulle vi da kanskje huske på å takke de ledige innimellom?
Vi kunne hatt mange, mange flere sysselsatte i dette landet. Det kryr av oppgaver som ikke løses godt nok, og som også samfunnsøkonomisk ville vært fornuftige å besette. Det største økonomiske "problemet" med å gjøre dette, er at da skrus lønnskravene og prisene automatisk i været. Er det en ufravikelig naturlov?
Noen som lurer på hvorfor ikke LO marsjerer i gatene og streiker for høyere ledighetstrygd? Men sykepenger fra dag 1, og 100 prosent dekning derimot...
En vis mann sa til meg en gang at om arbeid er et gode, og penger er et gode, da burde man dele på godene. Med ca 35 års erfaring fra arbeidslivet, som gründer og som bedriftseier, er jeg ikke et sekund i tvil om at svært mange av de som idag må gå på trygd, fint kunne ha overtatt stillingene til en-eller-annen som er i jobb, helt eller delvis. DERSOM han eller hun ville ha delt på jobben. Men det vil de jo ikke. Hverken dele på jobben, eller at de ledige skal ha god ytelse.
De fleste hetserne av ofrene for at vi ikke har full sysselsetting synes å være mer enn fornøyd med at "ytelsene i hvert fall er til å leve av". Noen ganger griper jeg meg i å tenke at disse burde gått 3 års tid uten jobb. Jeg tror ikke man lærer av sine feil, eller sin dumskap, før man straffes hardt nok..
Jeg er enig i at snyltere, det vil vi ikke ha. Men det bør være en smal sak å kontrollere de få som mistenkes for det. Vi finner snyltere overalt. Mange flere og mye værre snyltere enn de som evt mottar noen kroner for mye i trygd. Men svært sjelden opplever man at ei hel gruppe skal hetses når en av disse en sjelden gang tas.
Hva med gratis barnehage til overbetalte småbarnsforeldre. Det er visstnok et must. Er det snylteri?
Et samfunn burde måles etter hvordan det tar seg av de svakeste. Så langt ser det ikke lyst ut i verdens rikeste land. Men nå har du altså lest oppskriften på å få alle i arbeid. Tør du å bidra til at den blir brukt?
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Kjell Tangen
28. august 2009 - 9:37
Slik løses ledigheten?
Etter å ha lest artikkelen er jeg betydelig forvirret over hva innskriver mener.
Det eneste han viser klart er sin antipati overfor andre - hetsere, som han kaller dem, uten å si hvem de er.
Når det gjelder hentydning tilløsning på ledighetsproblematikken er det eneste:
Forslag om at folk i arbeid skal gi fra seg deler av jobben til ledige.
I hvilken grad alle økonomisk har mulighet for dette, eller om ledige er kompetente til å gå inn i jobben tas ikke opp. En utrolig forenklet virkelighetsoppfatning.
Forslag 2, "Vi kunne hatt mange, mange flere sysselsatte i dette landet. Det kryr av oppgaver som ikke løses godt nok, og som også samfunnsøkonomisk ville vært fornuftige å besette."
Hvilke oppgaver er nå disse?
Hvor mange sysselsatte gir de?
Hvor tilfredstillende/ønskelige er jobbene for de som "får" dem?
Avslutningen er:
"Men nå har du altså lest oppskriften på å få alle i arbeid. Tør du å bidra til at den blir brukt?"
En oppskrift uten ingredienser og mengdeforhold disse i mellom er en svært dårlig oppskrift.
Det vil være en risikosport å teste den ut.
Jan Myhre
31. august 2009 - 19:42
Risikosport??
Forslag 1: Arbeidsdeling.
Har kommentert at ut fra et langt livs erfaring er jeg 100% sikker på at svært mange ledige er kompetente til å dele på veldig mange jobber. Er du uerstattelig i jobben? Naboen? Tanta di?
Om det er slik at ikke alle har økonomisk mulighet for å dele - hvordan er det da "for alle" å være ledig, og ha mye mindre å rutte med? Husk: "Hvis arbeid er et gode, og penger er et gode..."
Forslag 2: Utlyse flere stillinger.
Om du ikke har fått med deg at det kryr av uløste oppgaver i samfunnet, da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg. Bare innen "bransjene" lov, orden og kontroll" og helse og omsorg er det tusenvis. Dessuten vet vi at det finnes haugevis med nye og gode forretningsider der ute. Mange kunne vært ansatt innen det private næringsliv om disse fikk anledning til å blomstre. Hvert år forsvinner mange ideer til utlandet, men de aller fleste ser aldri dagens lys fordi gründerne helt mangler finansieringsmuligheter. Det er mye lettere å få lån til unødig forbruk, enn å få finansiert en forretningside.
Forslag 3 (som du glemte): Lønnsreduksjon for å forhindre negative konsekvenser ved tilnærmet full sysselsetting.
Som sagt: Det er ingen naturlov at lønninger skal gå opp. Det bestemmer vi selv.
Den dagen jeg sitter med nok tid og penger, skal jeg med glede gå inn i temaet grundigere og si mer om hvilke oppgaver, hvor mange osv.
Men først hadde det vært interessant å vite hvilken risikosport du snakker om. Er det en risikosport å dele på arbeidet? Å opprette nye, lønnsomme arbeidsplasser? Å gå inn for en bitteliten lønnsreduksjon?
Nei, min venn. Du, og alle andre (samtlige politiske partier på Stortinget, fagbevegelse, NHO) er livredde for å prøve oppskriften. Noen er redde for taburetten. Noen er redde for at det vil gå ut over deres medlemmer. Noen er redde for å måtte gi fra seg 5 øre selv. Da er det enklere å håne de ledige. Dersom du ikke vet hvem hetserne er, følger du for dårlig med. Se deg rundt. Kanskje i speilet?