Hvordan skal vi få alle med?
De som sitter nederst ved bordet i samfunnet er fortsatt de som sliter med rus og psykiske plager. Hvis "alle skal med", slik statsministeren sier, er det der han bør starte.
Tekst:
Når Arbeiderpartiet i år har ”Alle skal med” som sitt valgslagord skaper det høye forventninger hos oss i Norsk Psykologforening.
Statsministeren understreket i den første partilederdebatten på NRK at det var de svakeste som var de viktigste. At han vil ha et samfunn der alle føler de kan oppnå sitt potensiale. Vi deler denne ambisjonen. Og vi regner med at også statsministeren vet hvem som fortsatt sitter nederst ved bordet i Norge. Det er de med psykiske lidelser og de med rusproblemer.
Denne gruppen blir stadig større. Og svært mange er unge. Psykiske plager er årsaken til uførhet hos mer enn halvparten av de under 40 år. Dette er mennesker som knapt har kommet i gang med arbeidslivet før de passiviseres, og som selv sier de ofte ikke har mottatt noen adekvat behandling før de skrives ut til et langt liv utenfor samfunnet.
Norsk Psykologforening mener at svært mange av disse unge menneskene kunne vært hjulpet lenge før de ble så dårlige at de ble uføre. Det finnes gode eksempler på hvordan det kan gjøres. Vi oppfordrer statsministeren å reise til kommunene Skedsmo, Askøy og Herøy. Her vil han kunne se hvordan de forsøker å virkeliggjøre visjonen om at ”alle skal med”, gjennom lavterskeltilbud i førstelinjen med spesialistkompetanse på psykologisk behandling. Dette gjør tilbudene lettere tilgjengelige: terskelen for å få psykologhjelp er senket, og dermed forhindres negativ utvikling av alvorligere psykiske plager.
Norsk Psykologforening mener disse tilbudene retter opp en helt uforståelig skjevhet i det kommunale helsevesenet landet over. Ingen vil si at det er unødvendig å ha en lege med breddekompetanse på fysiske plager i førstelinjen. Forslag om å fjerne fastlegen, og å overlate kommunale somatiske helsetjenester til andre yrkesgrupper ville helt riktig blitt oppfattet som absurde. Likevel er det få kommuner som tilbyr befolkningen det samme høykompetansetilbudet på psykiske plager som de selvsagt gir for fysiske plager.
Psykologer bør bli en like selvsagt del av det kommunale helsevesenet som fastlegen er det i dag. Forskjellsbehandlingen av fysiske og psykiske plager må det bli en slutt på. Spesielt fordi den rammer nettopp de svakeste, som Arbeiderpartiet sier de er så opptatt av å ”få med”.
Tor Levin Hofgaard
President i Norsk Psykologforening
Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Sigrun Tømmerås
20. august 2009 - 16:43
Svake mennesker
Men mange liker ikke å bli omtalt som "de svakeste". Det oppleves som stigmatiserende.
Man kaller ikke dem med fysiske plager for svake.
Tor Levin Hofgaard
20. august 2009 - 17:27
forskjell på grupper og individ?
Samtidig mener jeg at gruppen med mennesker med alvorlige psykiske plager, som er uføretrygdet eller lang tid borte fra jobb, i alt for liten grad "vinner" i kampen om prioriteringene i samfunnet. Selv under opptrappingsplanen for psykisk helse vokste somatikken mer enn psykisk helse i Norge. I tillegg er det mange av dem som sliter med alvorlige psykiske plager som ikke opplever å kunne stå på barrikadene, eller å kjempe for sin sak når de opplever å bli nedprioritert. Slik sett er de med alvorlige psykiske plager "svakere" enn de med somatiske plager som gruppe, men ikke som individer. Men man skal selvsagt være forsiktig med bruken av slike ord uansett.
Point taken!
Per Askilsrud
20. august 2009 - 18:34
Hvordan skal vi få alle med?
Det er næringslivsledere,selvstendig næringsdrivende, tilomed prester og helsepersonal som tilhører i denne gruppen. Når folk ikke får tidsnok hjelp, ender dette i senskader senere i livet.
Dette er selvsagt et problem som krever induvuell behandling,som induvider er vi tross alt forskellige.
Det finnes ingen fasitsvar på dette tror jeg, men det nærmeste du kan komme er vel en skadd selvfølese.
Hvilke tiltak kan vi gjøre for å bedre på disse forhold?
Kan Norsk psykologforening gjøre noe for at, mennsker som jobber med dette, kan få en økt kompetangse innen faget?
Tor Levin Hofgaard
21. august 2009 - 9:10
kompetanse viktig
Du spør om Psykologforeningen kan gjøre noe for å hjelpe andre med å øke sin kompetanse. Det mange psykologer allerede gjør er å drive veiledning og undervisning i 2.og 1.linjen for både leger, sykepleiere, sosionomer og andre. I tillegg er det mange psykologer som veileder NAV, Helsestasjoner osv. Dette er helt i tråd med Psykologforeningens formålsparagraf, som sier at vi skal jobbe for å spre psykologifaget til befolkningens beste.
Når det gjelder formell utdanning så tilbyr Psykologforeningen bare det til psykologer. Vi forvalter en spesialistordning, og utdanninger knyttet til denne. Dette er en femåring utdanning etter at psykologene har avsluttet sitt seks årige profesjonsstudie. Vi har totalt 11 spesialistutdanninger i dag. Myndighetene dekker bare en del av det denne ordningen koster, og vi må selv dekke resten på vårt eget budsjett. Vi har derfor ingen kapasitet til å drive utdanninger ut over det som kreves for å utdanne psykologspesialister.
21. august 2009 - 11:47
Dei sterkaste av oss.
Samfunnet vårt er basert på produksjon etter modellen frå industrien. På mange måter er den skapt med frykt og har difor holdt sammfunnet sammen med makt.
Vårt sammfunn er basert på produksjon ikkje på fridom til å velge.Ein del er bra andre ting mindre bra.
Det som ser ut til å ha størst negativ virking er den forandringa som heile tiden skal gå fortare og fortare.
Reslutatet er at vi har fått mykkje rikdom som har gått på bekostning av visdommen som er ofra på rikdommens alter.
ER DU IKKJE PRODUKTIV faller du utanfor-du er på ein måte ikkje interessan lenger.Dei logiske forklaringane er vanskelige å sjå då visdom og viten ikkje har så høg bevissthet.
Det som vi ser som veien framover- er på mange måter ein veg tilbake.Kansje det er det vi trenger for å oppdage kva vi er på leiting etter.
Dei psykiske sjukdommane vi ser i samfunnet i dag trur eg skyldes det nye samfunnet og evnen vi har til å tilpassa oss.
Det at dei som er eksperter på samfunnbygging ikkje har den evnen med kunnskap som skal til gjer oss sårbare".VI BLIR PRØVEKANINER".
Dette ser vi klårt i offentligsektor.Vi høyrer om passivisering,frustasjon og forvirring. Heilt frå virke i barnehagen,skule,ofte i arbeidslivet og til livets slutt.Alt er sett i system og blir detaljstyrt av regler og lover av eit voksande byråkratstyre. Dette virker destruktivt og kvalmande på mange.
Det er lenge sidan vi har hat stabilitet i vårt samfunn anna en i produksjonen,men der og er det byrja å
bli uro og svikt.Dette skaper det samfunnet en ser på som"taparar" IBarnehagane har pedagogikken overteke.Der skal den eine overgå den andre med moderande løysingar
Skulane har gjennomgått gjennomgripande forandringar med vekslande hell.Utdannings reforma er landsert med store ord og visjoner,men det er lite satsing av dei som skal setja reforma ut i livet for å skape det nye samfunnet vi har forventningar til.
Ofte er disse reformene blindgater som elever og lærarer må svi for og slik kan en fortsetja vidare til helsesektoren og andre offentelige etater og sektorar.
Det kan sjå ut som at samfunnet ikkje har forstått at om du ikkje meistrer deg sjølv,meistrer du heller ikkje dit liv.
Så på menge måter har samfunnet teke frå deg evnen til å mestre ved at dei vil styre ditt liv.Samfunnet vil belære deg kva du skal meistre,men det som er viktig å lære bort er at eleven lærer å yte sit beste.På den måten finner eleven stadig nye ting han ikkje veit frå før.
Dette gjer læring til næring
21. august 2009 - 17:28
Hvordan få alle med??? Har
Kjell Sveberg
23. august 2009 - 12:52
få alle med
Anne Marie Dranger Bachen
22. august 2009 - 10:56
"Alle skal med" - psykologiforeningens bidrag
Endelig et innspill i valgkampen som er rett på sak med utgangspunkt i en visjon. Jeg leser med stor interesse. Jeg blir virkelig interessert. Hva kommer mer ? Har han noen forslag til hvordan disse gruppene skal bli med? Jeg ble veldig skuffet. Hele teksten bortsett fra ingress og innledning, er et fagforeningsinnspill. ".......psykologer bør bli en like selvsagt del av det kommunale helsevesenet som fastlegen er det i dag", skriver han. Det synes jeg nesten er å misbruke de svakeste selvom jeg nok skjønner at han mener at denne yrkesgruppen er den som er sannheten og veien for rusmisbrukere og unge med psykiske problemer.
Men i teksten nevnes noen kommuner som har fått til en del for disse gruppene. Jeg noterer meg disse og skal undersøke hva de gjør, hvordan de gjør det og hvilke resultater de har.
Det vil jeg oppfordre andre til å gjøre også. Det presidenten i psykologiforeningen sier innledningsvis, er avgjørende viktig. "De som sitter nederst ved bordet i samfunnet er fortsatt de som sliter med rus og psykiske plager. Hvis "alle skal med", slik statsministeren sier, er det der han bør starte".
Tor Levin Hofgaard
22. august 2009 - 13:04
Fagforeningspolitikk?
Under opptrappingsplanen har man satset på oppbygging av en rekke kommunale tilbud som har vært viktige og nyttige for de som allerede har utviklet alvorlige lidelser, og som kommer tilbake fra 2.linjen med oppfølgingsbehov. Samtidig har tidligoppdagelse, tidlig intervensjon, og ikke minst forebygging i all hovedsak vært overlatt til fastlegene. Konklusjonen fra forskerne som evaluerte opptrappingsplanen var at dette ikke hadde vært en smart prioritering. De foreslo derfor at man skulle sørge for spesialisert kompetanse i 1.linjen rettet mot: 1) rus 2) lette og moderate psykiske lidelser 3) eldre med psykiske lidelser. Psykologer har slik spesialkompetanse. Helsedirektoratet konkluderte i en rapport til Helsedepartementet med det samme i 2008, og de foreslo spesielle tiltak for å rekruttere flere psykologer til kommunen. Stortinget vedtok enstemmig å følge opp dette, og bevilget 20 millioner til et slikt prosjekt for 2009. Da Legeforeningen selv spurte fastlegene hvilken helsekompetanse de mener mangler i 1.linjen, svarte 70% at det var psykologer. Selvsagt vil ikke psykologer i kommunen "redde verden", men svært mange ser ut til å konkludere med at behovet for psykologer er stort i 1.linjen og at det vil utgjøre en viktig forskjell å rekruttere dem dit. Internasjonalt ser man også at dette har vært viktig for å få ned antallet som utvikler alvorlige lidelser.
Min hensikt med mitt hovedinnlegg var å sette fokus på at man innen somatikken ser ut til å mener at det er viktig med bredest mulig kompetanse i 1.linjen, for å bidra til å tidligoppdage og forhindre utvikling av alvorlige somatiske plager. Jeg mener dette også er noe man bør sørge for når det gjelder de som har psykiske plager. Jeg er ganske sikker på at dette vil være til det beste for befolkningen, og for de som sitter nederst ved bordet.
Anne Marie Dranger Bachen
22. august 2009 - 18:21
Fagforeningspolitikk eller ikke