ABCNYHETER

Jeg er så enig med Kyrre Fjeldvik.Dette er et så STORT samfunnsproblem,så det er på tide at vi reagerer.Når skal denne galskapen ta slutt....??? Hvor er BARNAS RETTIGHETER ? Og ikke minst,hvor er DERE FEDRE...??Har lagt merke til at når viktige spørsmål rundt barn og fedre kommer opp,så er folk TAUSE.Hvorfor...?Forstår at mange fedre gir opp kampen i denne urettferdige behandlingen.Men stå på,neste gang er det kanskje nettopp DEG det gjelder.Skjønner godt at denne uretten går utover både helse og livskvalitet.Det gjelder like mye barna som fedre.
Det er en skam at vi ikke er kommet lenger i MENNESKERETTIGHETER i 2009.Men kritisere andre nasjoner det er lille Norge verdensmestere i.Kan noen fortelle meg hva som gjør MOR så velegnet og genial som menneske og omsorgsperson fremfor far??
Hvilken rettigheter tilegner samfunnet en mor som tar barnet med flere hundre mil vekk fra far?
Er dette det beste for barnet? Vi lever i et samfunn som legger alt til rette for å splitte familier.Det gjelder både økonomisk og sosialt.Den største TAPEREN er barnet.Dette gjøres med storsamfunnets velsignelse.Dette minner om storsamfunnets frarøving av barn fra taterne.Skadene ser en i dag.....
Mange har lett hele livet etter sine foreldre.For ikke og snakke om alle overgrep , mishandling og slavearbeid taterbarna ble utsatt for.Slik jeg ser det så er det et nytt "overgrep" mot barn som blir gjort igjen.Skadevirkningene ser vi,viss vi vil SE .....

Hvordan i huleste kan vi kalle Norge likestilt, når hele regelverket rundt fedres (mangel på-) rettigheter etter samlivsbruddet, og ikke minst barns (i Norge: mangel på-) rett til jevn tilgang til begge sine foreldre også etter samlivsbruddet, byr opp til DANS. En dans som ikke er pen å se på? Konflikter skal dyrkes, ved at den ene part skal ydmykes og ruineres. Regelverket ser dessverre ut som det ene og alene er laget av mannehatende ekstremfeminister som driter i hvordan barna har det.
Hvis mor (og bare mor!) "synes det er best at barnet ikke ser far" - så blir det slik!
Og det ser jo unektelig ut som at det er fra denne gruppen kvinner BARNEMINISTERE håndplukkes (-og sparkes idet de begynner å tale barnas sak, jfr Karita).

Feminister er dagens ekstremister. og det nytter ikke å snakke med ekstremister, selv om man prøver. De få gangene man blir enige og kommer til et kompromiss, er utgangspunktet at man møtes på midten. Fornuftige mennesker i dialog med ekstremister vil derfor alltid tape. Dessverre.

Barnas egen minister:
Hvordan kan Anniken Huitfeldt sove godt om natten, når hun som BARNEMINISTER nødvendigvis må vite at det er tusenvis av barn i dette landet som ikke får sove, men ligger og gråter (i stillhet for at ikke mor skal bli 'lei seg') i savnet av faren sin? Har hun en samvittighet, eller er hun bare en feminist??

Det er på tide at BARNS menneskerettigheter blir ivaretatt. Det er oss voksne stemmegivere som har et ansvar her. Noen må verne om den svake part, og selv om den svake part ikke har stemmerett så må vi som har ansvaret sørge for at de blir ivaretatt!

Hvis mor saboterer samvær, kommer retten gjerne til at "barnet er vant til å bo hos mor, og ikke vant til å være sammen med sin far, så da er det "best for barnet" at det fortsetter å bo hos mor". Denne rettsanvendelsen er en effektiv måte å kjemisk rense samfunnet for barn som kan vokse opp med kontakt med fedrene sine. Hva hensikten med det skulle være kan man jo bare spekulere i...

Statsministeren vil sanke stemmer fra mødrene, på barnas bekostning: Det er kanskje også derfor Norge ikke evner å etterleve FN's barnekonvensjon som bl a sier at alle barn har rett til kontakt med begge sine foreldre? Jens Stoltenberg synes å være mer opptatt av å være populær blant damene (som har stemmerett) enn å hjelpe en svak gruppe som ikke har stemmerett, nemlig barna.
"Drit i ungene så lenge mor er fornøyd" må snart bli et prinsipp som tilhører en skamfull del av dette landets forhistorie. Hvis ikke så skjer, så må vi bare erkjenne at dette landet er et land der barn ikke skal ha noen rettigheter. Og barneloven får omdøpes til "mammaloven" eller noe sånt.

Kjønnslemlestelse og/eller psykisk mishandling gjennom en hel oppvekst:
Vi godtar at somaliske foreldre kjønnslemlester sine barn (ikke med ord, men ved at vi ikke gjør noe med det) og vi godtar at norske mødre traumatiserer neste generasjon ved å la dem vokse opp i dyp sorg og savn etter sine fedre uten å gjøre noe med det heller. Hva hensikten med det skulle være, kan man jo bare spekulere i... Dette er PSYKISK MISHANDLING AV BARN! Applaudert av landets myndigheter attpåtil.

Er bidraget rettferdig?
At samværsforeldre må bruke like mye av innekten sin til å forsørge eks'en som andre bruker til å betjene boliglånet sitt, er heller ikke noe man skal kimse av. Det ER et poeng at samværsforelderen også skal ha råd til å ta vare på barnet sitt når det er hos vedkommende.

Tenk over dette: Hvordan ville du ha følt det hvis du var en god og kjærlig far med tette bånd til dine (egne!!) barn gjenom mange år, og plutselig fikk beskjed om at du ikke får se dine barn mer fordi mor "synes det er best" - du sjekker med advokat - og får bekreftet at mor bestemmer? -Kjenn på den....

Siste trekk fra feministene i regjeringen er to strategier:
1: Hvis EN mann gjør noe galt må alle barn "beskyttes mot" kontakt med alle sine fedre.
2: Fedre som vil stille opp for sitt barn skal møtes med argumentet om at det finnes andre fedre som ikke gjør det: Igjen brukes det altså som et argument FOR samværssabotasje mot fedre som ønsker å stille opp for sine barn - at det finnes ANDRE fedre som ikke stiller opp for barna sine. (Og at mange av disse er mennesker (ja, menn er faktisk mennesker de også...) er fedre som har måttet gi opp kampen mot dette kvinnesystemet for ikke selv å gå helt til grunne, ja -se det skal forbigåes helt i stillhet!)
Er det virkelig mulig å lire av seg noe slikt? Du snakker om kvinnelige hersketeknikker!
Jeg blir kvalm - og tenker: stakkars barn..

Hvorfor er det ingen som snakker om fedre som gir totalt blanke i sine barn når mor ikke saboterer samvær i det hele tatt.
Fedre som ikke sender et kort til barnets bursdag engang. Hvorfor snakker ingen om dem, og hvordan det går utover barnets helse.
Helt fram til i nå har det i samfunnet her vært negativt å være enslig mor. Man har snakket mer negativt om den som har tatt ansvar og stilt opp for barnet hele veien, enn den som ga faen og stakk av. Hvor er logikken?

Det som Kyrre Fjeldvik og Ketil Hansen SKRIVER HER ER DAGENS REALITET.
Håper at Huitfeld &co forsvinner fra sine stillinger.En skam at de kan stå frem i all offentlighet med sine synspunkter og meninger.Her SER vi dobbelmoral på sitt beste.
Men VI MÅ IKKE GLEMME SLIKE VIKTIGE SAKER når vi skal slippe STEMMESEDDELEN i urnen.

Som Kyrre Fjeldvik helt riktig påpeker i artikkelen er de menneskelige kostnadene knyttet til samlivsbrudd, både for voksne og for barna som berøres, i mange tilfeller svært høye. Dette vet man en god del om. Det man imidlertid ikke visste så mye om tidligere, er hvilke økonomiske konsekvenser de menneskelige tragediene i kjølvannet av samlivsbrudd og barnefordeling, som må betales av arbeidsgiver og det offentlige.

1. desember 2006 forelå sluttrapporten etter prosjektet ”Sorg uten blomster”, som kom i gang på initiativ av Foreningen 2 foreldre. Rapporten var en undersøkelse av omfanget av sykefravær ved samlivsbrudd.

Rapporten ”Sorg uten blomster” viser at det i 1. Kvartal 2006 var et sykefravær på 7.4 %, en økning fra 4.3 % i 1. Kvartal 2005.

”Hver fjerde ansatt som gjennomgår et samlivsbrudd tar ut sykemelding, 50 % av disse i mer enn 1. mnd. Av de som tar ut sykemelding er 18 % fortasatt sykemeldt mer enn 1 år etter samlivsbrudd. 7 % av de langtidssykemeldte (1 % av utvalget) blir også uføretrygdet med en uføregrad opp til 59 %. Av disse blir 70 % midlertidig og 30 % varig uføretrygdet”

Det foreligger i tillegg en snittberegning av tapte arbeidsdager for de som gjennomgår samlivsbrudd, og som ved et svært forsiktig anslag viser at antall dager arbeidstageren er fraværende, eller tilstede uten å gjøre sitt vanlige arbeid er 46 dager eller om lag 2 månedsverk. – omregnet i kroner og øre utgjør dette en kostnad for arbeidsgiver, ved et svært forsiktig anslag, ca. kr. 78 000,- pr. ansatt pr. samlivsbrudd.

I 2006 ble det altså påvist at det knytter seg store menneskelige og økonomiske kostnader til et samlivsbrudd, hvilket tilsa at tiden var overmoden for å foreta en omfattende endring i ”Lov om foreldre og barn” - Departementet ønsket ikke at rapporten ”Sorg uten blomster” skulle offentliggjøres.

De nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker for domstolen trådte i kraft 1. April 2004. På initiativ fra Barne- og likestillingsdepartementet foretok psykologekspert Katrin Koch en evaluering av de nye reglene (Konflikt- og forsoningsmodellen). Denne viste at det hadde vært 50 % økning av antall barnefordelingssaker i perioden 2001 – 2006. I 2007 var tallet satt til 2200 og i 2008 beregnet til 4080 (”Hvor mange blir egentlig enig etter Konflikt- og forsoningsmodellen”)… og for ikke mange ukene siden kunne media fortelle at Justisminister Knut Storberget forventet ”en storm av barnekrangler” i fremtiden.

Til tross for all den kunnskapen vi pr. i dag innehar om kostnader ved samlivsbrudd og barnefordeling, har altså sittende regjering ikke klart å ta inn over seg at det er ulikeverdet mellom foreldrene som er hovedårsak til alle konfliktene omkring barn ved samlivsbrudd - og i mange år etterpå, og at det derved er lovverk og system som må endres – Sittende regjerings endringer er kun kosmetisk, og vil i praksis ikke endre noen ting.


Godt valg!

Barn trenger virkelig også et mannlig forbilde. Kvinner tror kanskje at de eier barna. De har jo gått med dem 9 mndr. i magen, og fått dem smertefullt inn i verden. Men saken er den at ingen har eiendomsretten over et menneske. Ofte sitter det kvinner i viktige nøkkelroller i samfunnet. Disse sørger i mange tilfeller for at kvinner får forfordeler i barnefordelingssaker etter samlivsbrudd. De arbeider for sitt eget kjønn.

Så var det gutten som bare hadde omgang med kvinner. I barnehagen var det bare kvinnelige tanter. Hjemme var det kun mamma. Det ble naturlig for denne gutten å sette seg på do når han skulle tisse. -------Det gjorde jo mamma. Og pappa fikk han ikke lov til å ha kontakt med.

Menn som lever alene og menn som er skilt har dårligere helse enn menn i ekte/samboerskap, dette forde de mangler eller har mistet kvinnen som "steller" dem - har omsorg for dem og passer på at de lever sundt og godt. Kvinner som lever aleine eller er skilt har bedre helse enn kvinner i samboer/ekteskap forde de får mye mindre arbeid og færre å stelle for. At menn i tillegg får dårligere helse når de mangler nærhet og samkvem med barna sine er heller ingen nyhet.
Dersom menn hadde tatt sin del av omsorgsarbeidet hadde de muligens utviklet evnen til også å ta vare på seg selv. Det hadde styrket helsa og gjort de mer egna til å være omsorgspersoner for sine barn.

Grunnen til at så få menn har omsorg for sine barn etter en skilsmisse er
1. De ønsker ikke å ha omsorg eller ontakt
2. De har hatt lite omsorg for unger og hjem før bruddet
(se statistikk på hvor mye tid far bruker på omsorg og hjemmearbeid i forhold til mor)

Å kommer å kreve sin rett uten å reelt ha deltatt - blir som eventyret med høna og hvetekornet.

Hverken kvinner eller barn er mannens eiendom og den dag flere enn 3% menn får hovedomsorg for barn må vi se en helt annen deling av omsorgsoppgaver i hjemmet - og i samfunnet ellers.
Dersom menn ønsker forandring får de vise i praksis at de vil ta det ansvaret - ta sin andel av arbeidet og ikke vente på vedtak fra regjeringa.

Nå må fokuset rettes mot riktig retning. Det at voksne gir hverandre dårlig helse gjennom sin oppførsel er ikke noen nyhet. Jeg tror fedrene er de største synderne her. Jeg tror at fedre generelt er mer opptatt ev egen helse, egen karriere, egen fornøyelse, skaffe seg nye kvinner enn de er opptatt av sine barn og helsen til eksen gir de nok iallefall blaffen i.

Jeg har sett dette på nært hold lenge og jeg vil legge inn en "BRANNFAKKEL" i denne debatten.
Mange fedre har kontakt med barna sine for å få lavere bidrag!!! Det nye bidragssystemet som ble innført for noen år siden viser litt av hvordan fedre er. Det ble innført en gulrot for de som hadde barna sine i form av lavere bidrag. Dette ble nok gjort for at fedre skulle ha interesse av å ha egne barn.

Det er viktig å hedre de som står med barna i gode og dårlige tider. De som ikke bryr seg om økonomi men alltid har barna hos seg. De fleste av disse er kvinner og de gjør hver eneste dag en fantastisk jobb for barna og for landet vårt.

Jeg lurer på en ting i denne debatten. Hvem i all verden er det som tror at noen gidder å ha aleneansvar for barn uten at det er en grunn til der? Det er svært strevsomt å oppdra barn på skikkelig vis! Når barn ikke er sammen med far er det ofte en grunn til det. Når mor velger å ta ansvaret på alle punkter alene er det en grunn til det. Hun forsaker all egen fritid og det gjør ingen uten grunn.

Årsakenene til at barna ikke vil være hos far er ofte: Far har kanskje ikke bryddd seg nevneverdig om barna mens forholdet mellom foreldrene besto.
Far er kanskje en voldelig person.Far gidder kanskje ikke å ha barna.

Til alle dere menn som syter over at dere ikke har barna deres. Skjerp dere. Hvis dere ønsker kontakt med barna deres må dere gi av dere selv. Ha barna når de vil til dere, ikke bare når detpasser dere. Hold avtalene deres og ikke avlys samvær på grunn avet møte på jobben osv. Bruk masse tid på å vinne tillit hos barna deres og samarbeid med deres eks. Ikke vær gjerrig og regne på hver eneste krone. Full skjerpings gutter, så får dere resultater. Syting fører skjelden noe godt med seg. Dere oppfattes bare som ynkelige!!!

Nå må alle se fornuftig

Tenk at vi i dag - i 2009 - fortsatt "krangler"/diskuterer om barn skal ha rett til å se både mamma og pappa jevnlig når begge er gode omsorgspersoner for barnet, bare fordi den ene av dem ikke liker det... Dette er jo rett og slett helt (p)sykt! Anniken Huitfeldt og hennes medfeminister bør SKAMME SEG!

Hvordan kan Anniken Huitfeldt sove godt om natten, når hun som BARNEMINISTER nødvendigvis må vite at det er tusenvis av barn i dette landet som ikke får sove, men ligger og gråter (i stillhet for at ikke mor skal bli 'lei seg') i savnet av faren sin? Har hun en samvittighet, eller er hun bare en feminist??!!

Barn trenger både mor og far. Det jeg gjør er å prøve å nyansere bildet som skapes her inne av stakkars fedre som igjen mener at det er stakkars barn som ikke får se far. Prøv nå å bruke logikken. De felste kvinner er i jobb og har fritidsinteresser. Hva er det som får noen av dere til å tro at mødre bare saboterer samvær uten grunn? Hvor er logikken? I et samfunn med arbeidspress og tidsklemme vil nok de fleste kvinner være superglade for at pappa har omrorg for barna sine. At dette er logisk må vi vel alle være enig i. Hva så når pappa kanskje ikke har brydd seg så mye om barna mens forholdet mellom foreldrene eksisterte. Jeg mener for det første at mange forhold ryker i dagens samfunn fordi at kvinner ser seg bedre tjent med å være alene. Dette fordi at mange menn bidrar lite i forholdet og vil gjerne bli stelt og stullet med, slik en mann skrev i kommentaren sin tidligere i denne tråden.
JEG VÅGER Å PÅSTÅ AT DE MENN SOM ER OPPMERKSOMME FEDRE OG EKTEMENN/SAMBOERE SJELDEN OPPLEVER Å BLI "HELGEPAPPA"!
Jeg våger også å påstå at de mennen som har et godt forhold til sine barn og viser god omsorg i familien også vil se like mye til barna sine ved et samlivsbrudd.
Til dere andre som ikke har brydd dere nevneverdig om barn og samboer/kone før forholdet ryker har jeg en ting å si: Ta tiden til hjelp og forsøk å bygge opp tilliten hos barna deres og deres ekssamboer eller ekskone. Det er ikke gjennom kamp og strid at dere vinner deres barns kjærlighet og samvær, men gjennom å være varme gode trygge og rolige voksne. Alt for ofte krangler voksne om barn og med barn når det gjelder samvær etter brudd. Dette er skadelig for barna!

Jeg tror at femifascistene Olaug Hanssen og Anniken Huitfeldt burde bruke noen timer på å lese litt om PAS(Parental Aliens Sybdrom). Svært mye lesning der om hva som driver enkelte fraskilte mødre til å ødelegge egne barn ved å "hevne" seg på sin ex-mann. I det store utland har dette vært et kjent problem og forskningen på dette ble påbegynt for 20-30 år siden. I "likestillingens høyborg" og "verdens beste land å bo i", "har ikke" femifascistene på venstresiden hørt om det selv om erkjennelse av problemet og kunnskap kunne spart mangt et barn fra savnet og skyldfølelsen av å ikke ha 2 foreldre. For det ligger en del både levende og døde vrak(barn/fedre) i kjølvannet av enkelte kyniske mødres hevnaksjoner...

http://www.fact.on.ca/Info/info_pas.htm er en svært god kilde til både forskningsrapporter, artikler m.m.

Jeg skulle ønske vi kunne ha greid å løfte debatten opp fra kjønnskamp og over til en felles kamp for barns rettigheter til å se både mor og far jevnlig - og slik dannet et felles "hylekor" for dette og bare dette. Så hadde vi hjulpet de som ikke blir hørt om savnet av mammaen eller pappaen sin.

Men det er ikke så lett å lykkes med det, ikke for meg heller. På urettferdighet reagerer man lett med sterke følelser, og da er det enkleste for de som opprettholder dette - for barna - urettferdige systemet, å spille oss ut mot hverandre. For deretter å lene seg tilbake og konstatere at "her er det så stor uenighet at vi velger å ikke endre noe". Metoden er flere tusen år gammel og kalles i dagligtale "Splitt og hersk".

De som lider under denne, sett med myndighetenes øyne, så langt vellykkede strategien, er barna som mister den ene av sine foreldre automatisk hvis den andre vil, når foreldrene ikke lenger bor under samme tak.

Jeg håper vi en dag greier å samle oss om dette. I stedet for å bare skyte på hverandre på tvers av kjønngrensene. "Til felles kamp for barnets rett - enten Jens, Knut og Anniken liker det eller ikke" kunne kanskje vært et slagord?

Men jeg tror dette er en kjempeutfordring. -Jeg sliter selv med å ikke bli sinna på mødre som saboterer samvær av hensyn til seg selv uten hensyn til barna. Jeg tror kanskje mange andre også er mektig irritert over fedre som gir blaffen i barna sine.

Mange av oss, kvinner som menn, er egentlig enige, men det er så alt for lett å havne i en "fedrene mot mødrene" diskusjon i stedet for å se at dette er INDIVIDER som handler slik at det går ut over BARN...

-Måtte vi en dag greie å reise oss mot dette barnefiendtlige systemet - sammen - for barnas skyld....(!)