ABCNYHETER

Ungdom, psykiatri politikk

Vi er inne i et nytt valgår. Stortingsvalget 2009 i september. Politikere reiser land og strand rundt og forteller om alle godene det enkelte parti står for. Alle uten unntak fra ytterste venstre til ytterste høyre i norsk politikk har eldre politikk og eldre omsorg på den politiske agendaen.

Likeså barnesaker som barnehager og familiepolikk.

Imidlertid! Kanskje er det god grunn til å rette søkelyset mot psykiatrisk helsepolitikk når det gjelder ungdom etter fylte 18 år?

Hvis psykiske problemer blir oppdaget før ungdommen er fylt 18 er det håp og hjelp å få. Oppdages det senere stiller alt betydelig vanskeligere.

Hva tenker ungdommen hun / han som sliter psykisk og ikke vet ikke vet hvordan de skal gripe problemet an? De nøler med å snakke med andre av frykt for å bli møtt med uforstand, ja kanskje utelukkelse av ungdomsmiljøet de kanskje er en del av. Fordommer og skam i familien?

Foresatte som ikke kan hjelpe på grunn av manglende kunnskap om psykiske sykdommer,. Lærere på skolene som ikke ser det som sin sak å avdekke psykiske problemer, hjelpe ungdommen til utredning, kartlegging eller lignende?

Tenker kanskje læreren at psykiske problemer hos eleven er foreldres ansvar. Uten tanke på at mange foreldre kanskje ikke er i stand til å hjelpe sitt eget barn/ungdom?

Tro det eller ei,-, men nå i 2009 er det mulig at barn og ungdommer går gjennom barnehage, førskole, folkeskole, ungdomskole, videregående uten at noen oppdager at ungdommen slet med psykiske problemer som kanskje krever behandling eller annen psykiatrisk hjelp. Personlige problemer som blir oppdaget kanskje i kontakt med NAV, søknad etter arbeide, militærtjeneste og annet. Men da er poden eller podinnen eldre en 18 år og faller utenfor hjelpen som er lagt til rette for de under 18 år.

Det bør være et tankekors for politikere, myndigheter, lærere, foreldre, slekt og venner at det nesten ikke er noen regelmessig debatt om ungdom og psykiatri i aldersgruppen 18 - 30 år i mediebildet eller samfunnsdebatten for øvrig

Det kan virke som samfunnet tenker? Ungdom er da robuste, friske og sterke kan vel ikke være noe problem for dem å være deppa av og til. Dette er overfladisk. Vi har god grunn til å anta at mange unge sliter med psykisk helse uten å få hjelp. Det er en stor feil som blir gjort når ungdom og psykiatri ikke er på den politiske og i medienes agenda være seg radio, tv, aviser for å nevne noen eksempler.

Har du noen mening om dette?