ABCNYHETER

Jeg så henne på tv for ikke lenge siden. Temaet var omskjæring av innvandrerbarn. Der går hun ut og truer med barnevernet for de som ikke lar jentebarn undersøkes frivillig. Er barnevernet noe som skal brukes til å true med. Hadde det ikke vært bedre om de hadde opplyst innvandrere når de kom til norge om at de måtte glemme sin kultur og følge den norske til punkt og prikke. Ellers kunne noen angi dem til barnevernet, og de vil neppe se sine barn igjen. Sjansen er desverre liten for det.
Jeg tror desverre at frk huitfeldt er for dum til å skjønne mer enn sin lille krets i ap.

Justisministeren har rett i at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og at vi alle har et ansvar for, så langt som mulig, forsøke å forhindre og bekjempe vold og overgrep – Spørsmålet er imidlertid hvordan dette skal gjennomføres i praksis?

Det er prisverdig at det har blitt utarbeidet en handlingsplan på 50 punkter for å bekjempe vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner skal ikke lenger være en privatsak, og det skal ikke lenger skal være forbundet med skam å ha blitt utsatt for vold – Bra!

Det er imidlertid ikke til å unngå å legge merke til at fokus i all hovedsak er rettet mot å bekjempe menns vold mot kvinner og barn, men dessverre uten at det er tatt høyde for at enkelte kan misbruke voldsfokuset i egen vinnings hensikt – spesielt i en barnefordelingssak.

Regjeringens ensidige fokus på at vold i familien utføres av menn, kan ikke sies å være til gagn for verken barn eller reelle voldsoffer.

Kvinner utøver også vold. Nylig ble en kvinne dømt til 2 års fengsel for å ha mishandlet to barn. Mishandlingen hadde i dette tilfellet pågått i syv år uten at det offentlige hadde reagert, og saken kom for retten fordi et familiemedlem meldte i fra.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=554122

Det faktum at også kvinner utøver vold bør medføre at bekjempelse av vold i nære relasjoner utvides til å gjelde ivaretakelse av rettigheter, rettsvern og rettssikkerhet også for menn.

Mor er ikke automatisk den beste omsorgspersonen. Christoffer Kihle Gjerstad døde fordi moren ”ikke skjønte” at noe var galt, og ingen tok ansvar. Det offentlige varslingssystemet sviktet fundamentalt, til tross for at guttens skader både var lett synlig, omfattende og bekymringsfulle.
Også i dette tilfellet kom saken til retten fordi familiemedlemmer meldte i fra, og nektet å gi seg før sannheten kom frem i lyset.

http://areslettan.blogg.no/1241101149_en_skam_for_lokalsamf.html

Guttens beste sikkerhetsnett ble i dette tilfellet effektivt radert bort, fordi moren kunne sabotere guttens samvær med biologisk far uten at noen reagerte.
Når samværsretten er ubeskyttet blir naturlig nok barns rettssikkerhet svekket. Dette faktum bør medføre at det umiddelbart iverksettes effektive tiltak for å forhindre samværssabotasje. Sittende regjering bekreftet imidlertid så sent som i april 2008 at den ikke kom til å foreta seg noe aktivt for å forhindre dette.

Å bli forhindret i å ha samvær med, og få utøve omsorg for egne barn er psykisk vold. Reaksjoner og konsekvenser på psykisk vold er individuelt – sinne, frustrasjon, depresjon, sykdom og selvmord er imidlertid de best kjente.

Det behandles omtrent 4080 barnefordelingssaker i landets domstoler hvert år. Felles for alle er at foreldrene i utgangspunktet er uenige om hvor barnet skal bo fast og om samvær. ”Uenighet” kan imidlertid fort utvikle seg til en konflikt hvor mer eller mindre alvorlige påstander og anklager blir fremsatt i den hensikt å vinne saken – og jeg vil derfor driste meg til å si at alle barnefordelingssaker må klassifiseres som risikosaker.

Det har blitt utarbeidet et veiledningshefte til bruk for dommere, advokater og sakkyndige i barnefordelingssaker hvor det foreligger påstand om vold og overgrep, hvilket for så vidt er et godt tiltak. Men når man vet at fagfolks kompetanse på vold og overgrep er mangelvare, bl.a. fordi man liten grad vet hvilke symptomer voksne og barn som opplever vold og overgrep har, ”de profesjonelle aktørene” ikke evner å skille falske og ekte voldspåstander fra hverandre, i stor grad lukker øynene for at også kvinner utøver vold mot menn og barn – og at den enkelte dommer i all hovedsak ukritisk legger den sakkyndige uttalelsen eller rapporten til grunn for en rettsavgjørelse – ja, blir det selvsagt enhver sak hvor det foreligger påstand om vold et sjansespill over om barnets og voldsofferets rettssikkerhet blir ivaretatt, og om volden fortsetter og/ eller tiltar i styrke.

Det man bør merke seg spesielt ved de to overnevnte sakene er at det er familiemedlemmer som har oppdaget volden, og at det er deres innsats som har medført at saken har fått en rettslig behandling. Sittende regjerings plan for å bekjempe vold i nære relasjoner dreier seg imidlertid utelukkende om øke ressursbruken, og å styrke kompetansen på vold og overgrep innenfor de offentlige instansene. I tillegg er det foreslått at barns samværsrett med sine fedre ikke skal være automatisk.

Så for å si det veldig enkelt: Sittende regjerings plan innebærer at det offentlige skal styrkes og familien svekkes, slik at Staten får mer makt over deg og meg, og at våre barn i enda større grad enn i dag skal kunne brukes som inntektskilde og ”handelsvare”.

Man kan elske eller hate sin familie, men det vil i de aller fleste tilfeller finnes mennesker der som er oppriktig glad i deg, og de som lettest kan oppdage om noe er galt. Foreldrene er barnets beste sikkerhetsnett.

Så et reelt forsøk på å bekjempe vold i nære relasjoner vil innebære at man først og fremst styrker familien, bl.a. ved i utgangspunktet å anerkjenne foreldrene på likeverdig grunnlag, og deretter starter ressursøkning og kompetanseheving i det offentlige.

Godt valg!