Etisk dilemma
i møtet med en parkeringsvakt
Jeg har gått i hele dag og ventet på en veldig viktig telefon. Plutselig ringer den. Jeg sitter dessverre i bilen. Jeg stanser og svinger opp på et fortau. Det er stort og det er tomt. Ingen mennesker er ute og spasserer i regnværet. To minutter senere står en iherdig parkeringsvakt og banker på vinduet. Jeg åpner: dersom du ikke flytter deg får du en bot på 500 kr!
Jeg setter igang bilen. Telefonsamtalen er ennå ikke avsluttet. Og jeg kan heller ikke kjøre: da får jeg nok en bot! Jeg tar likevel sjansen - parkeringsvakten smiler fornøyd. Burde hun være fornøyd?

Ingen finner mer olje og gass enn Norge
Rosenborg med målskrekk
Avslørte bin Laden – må i fengsel
Lesernes kommentarer
Kjell Martinsen
8. mai 2009 - 20:43
Etisk dilemma
Ole Å. Langeland
8. mai 2009 - 20:48
Det å stå feilparkert er
Dersom en er midt i en alvorlig samtale med stressende faktorer, blir det særdeles viktig å la være å kjøre mens man snakker.
Samtidig er 500 kroner ikke lite penger for en som har dårlig råd.
Dersom en forutsetter at samtalen ikke kunne avbrytes, så blir dette et leitt dilemma.
Et spørsmål er om hva slags forbud som der gjaldt, var det "Parkering forbudt" eller var det "Stopp forbudt"? Hvis det var det første, burde ikke en kortvarig stopp av den typen det her er snakk om gi hjemmel for bot, etter min forståelse.
Kanskje vakten burde få et raskt hint om at samtalen ikke kunne avbrytes og at en påklaget boten hvis han lot være å ta hensyn?
Parkeringsvaktene bør sette bestemte grenser for sin iver. De kan skape unødig stress med for mye nidkjærhet i tjenesten som igjen fører til ulykker. Er det slik at de belønnes med bonus for hver bot? Ja, hvis det skulle være slik, da er vi inne på et feil spor.