ABC Nyheter

For et par hundreår tilbake kunne det forekomme at både vi her i landet, og andre steder, dømte mennesker til å bli henrettet ved brenning av bestemte årsaker. Vi assosierer det som regel med heksebrenning. For et par tusen år siden ble samme henrettelsesmetode brukt, men dette kunne ofte være av ren underholdning. Og det var gjerne mennesker med ukorrekte overbevisninger som ble ofret.

I middelalderen brente man folk som hadde en annen tanke enn det godkjente og korrekte. Johan Huss tillot seg å ha en litt annen tanke om kirkelige forordninger enn det som var kirkelig – og politisk – korrekt på den tiden. Forargelsen, hatet og intoleransen mot denne personen med avvikende meninger, førte ham på bålet.

Nå er det ikke nødvendig å gå tilbake til middelalderen for å finne sammenligningsgrunnlag. De samme tendensene viser seg også i vår tid. Nå er det foreløbig uaktuelt å sette opp et bål på markedsplassen, den offentlige gapestokken er grei nok.

Vinneren av "Fritt ord" prisen, Nina Karin Monsen, har fått så hatten passer. Hvorfor? Hun har jo ikke gjort noe annet enn å benytte seg av de tolerante forhold vi skryter av, og ført til torgs tanker og meninger som av svært mange "tolerante" omtales som fordommer, og tanker som hører middelalderen til.

Vi i Norge slår oss gjerne for brystet og utbasunerer for hele verden hvilket prektig folk vi er, demokratiet oppe i nord, som et forbilledlig eksempel for alle andre samfunn i verden når det gjelder toleranse og forståelse. Javel! Og hva skjer når et menneske finner på å gi uttrykk for tanker og meninger som avviker fra det offisielt vedtatte? Grupperinger som i flere decennier har ropt og krevet toleranse for sine holdninger og meninger, viser nå i fullt monn hvilken toleranse de viser overfor andre tanker og meninger enn de selv har. Virkelig ille blir det, når selv politikere uttaler at de er "skremt" over at korrekt utilpassede meninger kommer på trykk.

En kjent setning brukes gjerne som eksempel når vi markedsfører vår toleranse: "Jeg er dypt uenig med deg, men jeg vil forsvare din rett til å gi uttrykk for dine meninger". Det er langt mellom liv og lære – også her hos oss – Norge – verdensmesteren i kulturforståelse og vidsyn.