ABCNYHETER

Jeg er sikker på at det er mange som går på metadon/subutex begynner å bruke litt usyntetiske opioider altså opiater (les:heroin) igjen bare for å bli med på et eventuelt opplegg.Det var en toskete å ikke holde det internt i regjeringen.

Ja,Åge.Dette skulle de holdt internt, til det(forslaget) var såpass utredet, at de kunne vise til noe mer enn de har gjort hitil. Mitt poeng er at dette forslaget blåser nytt liv i en debatt, som har stangnert. Det er veldig mange rusmisbrukere som føler seg forbigått og oversett.Heroin forslaget retter seg jo mot opiatbrukerne, heroin,dolcontin,metadon og andre opiater.Forslaget retter seg også mot de som har sunket dypest ned i misbruket sitt. De som lever på lånt tid. Alle de andre rusmisbrukerne ,hvilke alternative behandlings former finnes for de? Ikke kvoter på subutex eller metadon. Ikke gratis heroin.Omtrent ingenting annet en opphold på institusjoner.Veldig mange av disse er behandlings vegrere,etter kanskje mange og lange opphold,der man når et metningspunkt for motagelighet og motivasjon for ytterligere behandling. Mange er psykiatriske kasus,eller dobbelt,trippel diagnostisert.Situasjonen er veldig kompleks, når det er snakk om tilyak rettet mot de som faller mellom alle stoler.I en debatt om heroin,metadon og subutex,vet jeg at de som ikke passer inn i disse gruppene som detter er rettet mot,, kan no kjenne seg glemt og oversett.Snakker da om misbrukere som sniffere,extacy,amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer, og mye annet. Et rus liv starter sjelden med heroin,men kan ofte ende der. Nytenkning innen forebyggende tiltak, er et must.Unge blir fort lei statistikker, folk som har vært narkomane og forteller om hvor ille det er,osv.Når det ringer ut til friminuttet, er mesteparten gått i glemmeboka.Ikke sånn å forstå at heroinforslaget er bortkastet.Langt ifra,men glem ikke de som fllar utenfor denne gruppen. Psykiatrien er et stebarn i norsk helsepolitikk, forebyggende tiltak blir ofte drevet av idealister og frivillige organisasjoner,andre org, m.m. Statlige tiltak som er rettet mot de som IKKE bruker heroin,men like fullt klassifiserer som narkomane,de må ikke stagnere i mangel på ideer og nytenkning. Vi prater om våre egne barn.Statisitsk sett,finnes det en tung rusmisbruker i HVER NORSK FAMILIE!! Skam,fortielse og hjelpeløshet, dekker over mye. Til sist, ikke glem alkoholen!!! Dette legale rusmiddelet som i de aller,aller fleste tilfelle er inngangsportalen til et liv i rushelvete. Glem heller ikke familien og andre pårørende som står på der stat og kommune gir opp.Det er en generasjon p vei rett vest,og det har vi ikke råd til, når eldrebølgen kommer sakte,men sikkert over oss!!!!!

På mange områder er jeg ubetinget enig i borgerinnlegget til Bjørn Paulsen. Han ramser opp en rekke forhold og omstendigheter, som klart viser hvor komplekst og vanskelig det er å få til noe samlet og målrettet, innenfor rusmisbrukområdet.

De tilbud og tiltak som er i gang eller finnes nå i dag, har skapt mer kaos, urettferdighet og ikke minst vist at Rusmiddeletaten selv, i hele sin bredde og dybde, mangler kompetente og nytenkende mennesker, som tør tenke noe mer utradisjonelt enn det som hittil har vært gangbar mynt!
Og som Paulsen også påpeker: statistisk sett finnes det vel knapt én familie som ikke har en eller annen slektning eller nær relasjon, som ikke har vært rammet i større eller mindre grad av "rusmisbrukeren" og alt hva det innebærer.

Det er allerede kjørt for lenge siden, det toget som i sin tid i tilfelle kunne hatt noe for seg, - og faktisk også var begynt utprøvd i enkelte tilfelle, allerede tilbake på 60 og 70-tallet, under Helsedirektør Evang og hans kvalifiserte stab.
Dengang hadde man kunnet ta for seg dette problemet på en helt annen måte, og med fler ulike og differensierte, individuelt tilrettelagte opplegg, - siden det ennå var i sin spede begynnelse, alt dette med narkotika. Med Mork som ny Helsedirektør, ble istedet rullgardinen trukket ned for minst to tiår, og hele problematikken fikk istedet utvikle seg like så tradisjonelt, som en allerede visste fra de erfaringer land som Danmark og Nederland allerede hadde høstet og stadig gjorde seg nye erfaringer i forhold til.
Men her hjemme, når det gjaldt rusmiddelpolitikken, valgte man å gjøre som strutsen: stikke hodet i sanden! Det man ikke ser, er ikke. Helt til alt ble litt for åpenbart, og selv tradisjonistene lot seg bevege til å bli med på en nærmere titt på dette store samfunnsproblemet. . .

Derfor. Det å gå inn i en slik debatt som dette nå i dag, er noe helt annet enn hva noen vil ha det til. Her følger jeg nemlig ikke Paulsen, når det gjelder oppsummeringen av elendigheten blant og innen rusmisbrukermiljøene nå i dag.
Heller ikke den praksis og politikk som har vært ført hva gjelder "substitutt-tiltakene" innunder MAR og LAR-organisasjonene. Den har fra første øyeblikk av og frem til dags dato fungert tilfeldig og ukyndig, og hvor urettferdigheten vis-a-vis de som i størst grad har hatt behov for akutt livredding, har vist seg best.
Måten det fungerer på i dag viser også at det er svært mange som aldri skulle fått utdelt, enn si fyller kriteriene for en slik utdeling, egentlig,, som har metadon- eller subutex-ordninger. Og som selger dette videre på det åpne marked, åpenlyst og frekt.

Samtidig ser en reportasjer om gråtende, slitne gatenarkomane som sier de er så slitne at de ikke orker mer, som ikke kommer med i betraktningen engang når det gjelder disse "substitutt-tiltakene". For de greier ikke "inntaks-kravene", eller fyller ikke kriteriene på andre måter.
Før man i det hele tatt går inn på spørsmålet om såkalt "legalisert heroin" eller ikke, burde vel heller Rusmiddeletaten som helhet gått mer i seg selv, og funnet ut hvordan de skal få de allerede eksisterende "substitutt-tiltakene" til å fungere mer etter sine intensjoner og målrettethet?

Spørsmålet om "legale heroin-kvoter" for særlig slitne narkomane, vil uten tvil bli en parodi om så skulle skje, på det tynne grunnlaget man er villig til å eksperimentere i forhold til.
Først. Ærlig talt. Hvordan skal politiet, eller vanlige folk for den sak skyld, se forskjell på "ærlig" og det motsatte, når en treffer på en pisse stein heroinist?
Dernest. Også ærlig talt. Skal det bli slik at noen få ekslusivt og iherdig nedkjørte narkomane, som virkelig har vist at de driter i alle tilbud eller aldri har gitt seg selv en sjanse heller, skal få utdelt heroin legalt, mens folkene rundt om blir arrestert av politiet for å ville det samme?

Heller enn å snakke om "heroin-kvoter", tror jeg det er bedre å være ærlig allerede i utgangspunktet. For en hvilken som helst idiot skjønner såpass, at det er umulig å gi enkelte fripass på heroinbruk, selv om det kalles "medisin", når det er køer av folk som trenger den samme "medisinen"?

Derfor er det til syvende og sist heller et spørsmål om å legalisere stoffer som samfunnet likevel synes ute av stand til å gjøre noe med, står maktesløse overfor, og heller gå problemet i møte med et litt mer åpent og ærlig sinn. Så kan man diskutere etterpå i hvilken grad enkeltmennesket selv har ansvaret for seg selv og sine handlinger, eller ikke.

Eller er det mer et renovasjonsspørsmål som diskuteres for tiden?

skillelinjene - som synes å stå bom fast selv 30 år etter at all erfaring har vist at dette må gjøres ordentlig og grundig. Ikke bare opprette noe småtteri her og der bortover, sånn klattvis og uten sammenheng eller relevans

Tilsynelatende er det en slags tverrfaglig enighet

Ser at Terje M.og undertegnede,stot sett er enige i hovedlinjene.Men så kommer det her,som overalt ellers. Når hovedlinjene er trukket opp,begynner vel den egentlige diskusjonen om hvor og hvordan. Å se forskjell på en ,,legal,, narkoman,, og en ,,ilelagal,, er greit nok.den lovløse er nedkjørt av den evindelige rundgangen i å ordne penger og dop.Nedkjørt og ødelagt av den utspedde dritten,hvor alskens livsfarlige tilsetninger sprøytes rett inn i blodet.Og det setter spor.En med legal kvote,slipper det maset der. En hypotetisk utdeling av ,,apotek,,heroin,ren som den da vil være,ville jo blitt utdelt slik metadonen utdeles idag. Man henter sin medisin,går hjem, og trenger ikke henge på plata eller andre steder hvor omsetningen foregår.Noe av vitsen er jo som du påpeker å få de vekk fra alles åsyn.Hjemme kan man bruke tiden til alt fra hygiene,bruke sine midler til annen næring,enn et tilfeldig yoghurt beger i ny og ne.man må inn i et tiltak der man må bruke tiden til å gjenoppta utdannelse,øvrig sysselsetting,kan følge opp de helsetiltak som er nødv endig.Tannlegebesøk og andre ting som har blitt forsaket.Selve doseringen hadde nok blitt kontrollert,slik at overstadig beruselse ikke ville forekomme.Dagens narkomane sper gjerne ut dosen med f.eks.rohypnol o.l. for å forsterke virkningen.Når det gjelder gatesalg av metadon er jeg helt enig.Jeg tror at de aller flest av de opiatavhengige kvalifiserer til et opplegg med legal kvote.utenom 1 ting,kravet om fast bolg,eller en fast adresse.Når man bruker hver krone til dop,sier det seg selv at ting som husleie,strøm o.l.kommer langt ut i prioriteringskøen.Og dermed er det umulig og holde avtaler som er nødendig for igjen å få tildelt kvote.Uærlige folk enten de selger kvoten sin,eller tar lappen å kjører i fylla(uten sammenligning) vil finnes uansett.En annen ting jeg ubetinget sier meg enig i er, JA det er et kosmetisk problem.Vekk med dem.Det man ikke ser ,trenger en ikke bry seg om!! Forøvrig var det jo selve rusen som gjorde man hektet.Metadon gir ingen rus, for de som er opptrappet på legal måte.Men har en aldri tatt det før,eller meget sporadisk,oppnåes det en viss følelse av nirvana. Det er jo DET man blir hektet på.Jeg har samtalt med folk som har hatt skader og sykdommer hvor de har fått morfin,og hvor farlig deilig ruset de ble.Noen fikk jo store problemer.Husker nokså vagt krigs seilere i Oslo,uteliggere, som var blitt narkomane gr.smertestillende,da gjerne morfin, de fikk p.g.a.krigskader. Monkey on the back.! Ellers var innlegget ditt helt i tråd med det jeg selv mener,og sakens kjerne er jo klar=NOE MÅ GJØRES, helst i går.