ABC Nyheter

De fleste er psykisk syke og eldre som familien av en eller annen grunn har dumpet. De er blitt funnet, skadde og syke i søppeldynger sammen med griser og hunder. De kommer fra alle lag i samfunnet. Det er stor fallhøyde her i India.

Omtrent 1/3 av de som kommer inn dør, 1/3 av dem friskner til og blir sendt tilbake der de kom fra etter eget ønske. Den siste tredelen friskner til og fortsetter å bo på hospicet. Det er veldig enkle forhold på hospicet, men de gamle er veldig takknemlige for å være her. Når de kommer inn blir det klippet hår og skjegg av dem og de blir grundig vasket. Klærne blir brent for å unngå smitte.

De bor på store sovesaler. Det er tre sovesaler for menn, to for kvinner og en sovesal for dem som trenger akutt hjelp. Hver dag får de et bad og rene klær. Tre sunne måltider blir servert, pluss te og kaffe. De gamle som ikke klarer å holde på avføring og urin ligger i separate rom på steingulv. Hver morgen blir de vasket og rommet blir grundig spylt.

Rundt hospicet er det en fem mål stor hage, det er laget stier av sement slik at det er lett å bevege seg for folk med rullestol og gåstoler. De sitter i skygge under trærne. Te blir servert helt i enden av hagen for å motivere dem til å bevege seg. De friskeste er med på litt hagearbeid.

Fader Thomas er opptatt av att disse hardt prøvede menneskene iallefall i slutten av sitt liv skal føle seg som kongelige.

Han forteller slik om sin motivasjon for å gjøre dette.

"Jeg spurte en døende kvinne om det var noe hun hadde lyst på. Hun svarte at hun hadde lyst på et glass brus...og det fikk hun. Neste dag gikk jeg til henne igjen og stilte samme spørsmålet. Da svarte hun at hun hadde lyst på en banan. Jeg gikk og hentet noen bananer, skrelte en og puttet en stor bit inn i munnen hennes. Hun bare lå der, hun hadde ikke krefter til å tygge den store biten. Da tok jeg ut biten og moste den mellom fingrene mine og ga henne igjen. Nå kunne hun spise den. Etterpå tok hun hånden min og kysset den. Det var som et kyss fra Gud."