ABCNYHETER

Det forundrer meg at så mange mennesker i det norske samfunnet lar seg styre av hat. I det siste har vi sett hatet komme til overflaten i flere spørsmål. Først kom spørsmålet om bruk av hijab blant politibetjenter. Det fikk fram de mest primitive reaksjoner i det norske grunnplan. I stedet for at diskusjonen tok for seg det som er det sentrale i spørsmålet, om det er hensiktsmessig eller ikke ved visse politikamre til en viss grad å tillate bruk av hijab, får vi en prinsippdebatt der rasistenes raseri over alt som ikke smaker av egen etnisitet spiller hoverollen. Jeg vet ikke hva jeg skal si om politikere som forsøpler seg selv ved å kaste seg inn i dette fordommeriet.

Etter hvert utvikler denne debatten seg til et spørsmål om hvem som er flinkest til å hate Storberget. Vi nærmer oss bunnen av norsk politisk røre.

En helt annen og gammel hatsak dukket også opp denne uka. Språkpådet har foreslått å fjerne pressestøtten til aviser som ikke vil tillate det minste innslag av artikler på nynorsk fra sine journalister. Mer skal det ikke til før nynorskhatet dukker opp. Nynorskfolk har i hundre år måttet tåle å leve under maktarrogansen hos nynorskhaterne. For disse har nesten hatt monopol på all presse i dette landet, selvsagt fordi de i utgangspunktet var de rikeste. I andre sammenhenger fordømmes forskjellsbehandling på grunn av status og rikdom på det sterkeste. Men i språkspørsmålet har man latt det være selve ledestjernen i strid med all vanlig demokratisk tankegang.

Det forundrer meg at så mange mennesker vil leve på sitt hat.