Ambulansesjåfør Erik Schjenken (t.h) hilste på Ali Farah (t.v) etter at han ble frifunnet i Oslo tingrett for utilbørlig opptreden mot Ali Farah i ambulansesaken. I midten, Farah's forsvarer, advokat Helge Hjort. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Påføring av skyld

Statens helsepersonellnemnd har fastslått at deres ambulansesjåfører er å laste for tjenesteforsømmelse i Sofienbergparken.


Domsnemnda proklamerte 06.02.09:

”Nemnda har kommet til at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt ”.

Dommens tilblivelse inngir ingen spontan og solid tillit til de ansattes rettssikkerhet.

Et stort antall prinsipielt nokså like skyld-avsigelser tillegger hel eller delvis skyld hos den ansvarshavende. Man tillates der selvsagt å delegere arbeidsoppgavene - men slett ikke ansvaret, og ofte, da heller ikke den tilhørende skylden.

Mangelfull utføring av oppdrag, da grunnet fraværende diagnoseutstyr, feilvurdering ved oppgave-tildeling, for dårlig personell-kompetanse mm. knyttes ofte direkte til den etat som ivaretar det fulle og overordnede ansvar.

I tiden like før den retts-lignende avklaring av bastante rasisme-påstander, opplevde man at rasisme-objektets ektefelle, og her hoved-anklager, holdt foredrag i Molde for offentlig ambulansepersonell; om hvordan man - i tjenesten - skulle vurdere og opptre overfor fremmedkulturelle ambulansetrengende.

Det er ikke gjort kjent hvorvidt fagutdannede Schjenken fikk tilsvarende underhold for en rådgiving om hvorledes man gjerne burde forholde seg som oppegående voldsoffer i rusede omgivelser en glohet sommerkveld på Grûnerløkka.

Sjelden, antagelig aldri tidligere, har vi fått blottlagt en skittentøy-kasting med til de grader utildekkede rasistiske føringer. Akkurat her tok den ellers høylydte anti-rasismen en avspasering.

Av ydmygende personlige erfaringer vet et utall av etniske nordmenn at deres bleke utseende ville ha lagt død enhver klagebehandling. Historien forteller villig at man knapt ville blitt et dovent gjesp i media, på nest siste side.

Mang en blekfarvet, syk og elendig nordmann har blitt lempet på glattcelle-gulvet, uten rettmessig tilsyn og behandling, men med sedvanlig medie-taushet. Vi må håpe, slik sett, at Ali Farah saken kan gi velkommen gevinst til alle dem som kommer etter.

La oss anta at 20 ambulanse-lag ble tildelt et nøyaktig likt Ali Farah-oppdrag. Alt personell med det samme årelange og brede erfaringsgrunnlaget fra Oslo-miljøer og Grünerløkka. Samt med likt diagnoseutstyr- og muligheter. Gjerne også med riktig andel multi-etnisk pesonell.

I fall da et flertall av de 20 lagene - ja kanskje endog 19 av 20 – hadde begått den samme rasisme-besudlede gale vurdering av et stående voldsoffer, da burde vel saktens Statens helsepersonellnemnd ha kunnet bevilge seg en liten time-out før neste terningkast.

Uansett, det vil være av stor almen interesse å få en habil fordeling av ansvar og skyld i ambulansesaken, men nå ved en utenforstående og godt egnet instans.

Det er sterkt å håpe at noen kan bistå ambulanse-sjåførene med slik å få en renslig og tillitvekkende revurdering av den påståtte tjenesteforsømmelse.