Hvorfor så mange selvmord?
Selvmordsforekomsten er 100 ganger høyere inne på psykiatriske institusjoner enn ellers i samfunnet.
NRK Puls melder mandag at hver fjerde person som begår selvmord, har vært innlagt i psykiatrien de siste tre årene. Fokuset er på sykdom og mangel på tvang, slik det oftest pleier å være når det er snakk om selvmord og psykiatri.
Men hva kommer det av at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Det spørsmålet stiller journalist, og tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tor Øystein Vaaland seg i boka Brev til en minister, som ble til på initiativ fra tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen.
Meldesentralen samler meldinger om hendelser i spesialisthelsetjenesten som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade. Sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste har lovbestemt plikt til å melde fra om slike hendelser. Statistikk over meldinger finnes i årsrapport fra Meldesentralen som Helsetilsynet utgir. Tall fra Meldesentralen viser at det forekommer cirka 50 selvmord hvert år blant personer som er innlagt i psykiatrien.
Totalt sett skjer det årlig rundt 500 selvmord i Norge, hvilket altså vil si at hvert tiende selvmord i landet skjer under innleggelse i psykiatrisk institusjon. Siden omlag 0,1 prosent av befolkningen til en hver tid er innlagt i psykiatrien, tyder det på en selvmordsrate som er 100 ganger så høy blant innlagte som blant andre.
Vaaland understreker at det reelle tallet kan være enda høyere. I alle fall antyder Helsetilsynet at tallet kan være usikkert. I årsrapporten Vaaland viser til heter det at "Mange meldepliktige hendelser blir fortsatt ikke meldt", "Vår erfaring fra tilsyn er at avvikshåndteringen med å registrere, korrigere og forebygge svikt ofte er en mangelfull og dårlig etablert del av helsetjenestens internkontroll" og "Statens helsetilsyn har i tidligere årsrapporter anført at det synes å være slik at de meldinger som sendes Helsetilsynet i fylkene bare beskriver toppen av isfjellet."
Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon. Men selvmord kan likevel ikke utelukkende forstås som konsekvens av "sykdom" hos dem som tar sitt liv. Vi husker det tragiske som skjedde med Tore Tønne, og nå om dagen skrives det om at finanskrisen fører til selvmord. Psykolog Kari Dyregrov sier:
Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet. For at forståelsen skal bli fruktbar, må den inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet.
I en Sintef-rapport vises det til at forskning finner en stor forekomst av traumer hos personer med psykiske lidelser som er innlagt i institusjon. Man mener at blant annet tvang kan føre til (nye) traumer.
Vigdis Songe-Møller, som er filosof og etterlatt etter selvmord, problematiserer sammenhengen mellom psykisk lidelse og selvmord på en annen måte:
Å hevde at "psykisk sykdom er årsak til selvmord" ser bort fra personens rasjonalitet og frihet og reduserer den som tar sitt eget liv, til en effekt av sin sykdom. Også psykisk syke er tenkende, handlende mennesker som ikke er fullstendig determinert av sin psykiske lidelse.
Ut fra pasienthistorier om tvang og andre krenkelser som ikke var til hjelp, og som vi kan lese om i Vaalands/Gabrielsens bok og har hørt fra mange andre hold etter hvert, er det etter mitt syn grunn til å stille følgende spørsmål:
Er det forhold ved psykiatrien selv som øker faren for selvmord blant pasienter?
Jeg kunne ønske meg forskning på akkurat det. Det burde være nok av overlevende og pårørende å spørre.
Nyttige lenker:
Nettjenesten Si det med ord
Kirkens SOS-meldinger
Suicide: Read This First

Breiviks liv på 100 meter
Lysbakken beklager – midlene burde ha vært utlyst
Lesernes kommentarer
Arne Nordquist
10. februar 2009 - 21:10
Et helvete på jord???
Anonym
11. februar 2009 - 20:51
Takk for.
Takk for opplysande innformasjon Arne.No forstår eg litt av det som har skjedd med vår son.
I 1989 kom vår son heim frå militære.I det militære hadde han fått sprøyte for hjernehinne betendelse.Etter kvart fekk han store problemer med søvn. Det kunne gå døgnevis utan han fekk sove.Så etter ein stund i arbeid som tømrer.kolapsa han på arbeid.Han fekk då besjed frå bedriftslegen at han måtte slutte i det arbeidet han då var.Så byrja den lange vegen i systemet,med mykkje mas og stress.Kampen om å klare å stå i arbeid gjekk over i angst og til slutt tunge depresjonsperioder."I ettertid viser det seg at denne sprøyta han fekk i militære har gjett virkingar som utmattelse syndrom ME og søvnløsheit"
Heile tiden gjekk han til lege og gjorde det som dei krevde av han,men tilstanden berre forverra seg.Eg som mor prøvde å få legane i tale,men vart møtt med teieplikta,etter som sonen vår var over 18 år.Så byrja eg jakta etter eit hol i systemet,men det har til no vore pottetett.Då eg leste din kommentar her ser eg at det er det same bilde som son vår har lidd under.Han har fortsatt ikkje fått noko betring med søvnen.Den kommer i perioder,mange gonger er han heilt utafor og faller om.Det er ingen som gjer noko kjenner det som.Medisiner er det einaste eg veit om at han får.
Sidan hausten 2006 har eg snakka med dei organsasjonane som kan eg trudde kunne gje meg ein peikepin på kva eg kunne gjera,men alle svara førte til kommunelegen i vår kommune.No har eg skreve brev til han i over eit år,men han gidder ikkje å svara på breva. Fylkeslegen svara på mitt brev at kommunelegen skal informera om kvar vi skal henvenda oss for å få helsehjelp.Det har framleis ikkje skjedd.For to år sidan fekk pasienten"son vår" dobbelside blodpropp i lungene og låg ein stund for døden. Etter han kom heimatt frå sjukehuset har han heller ikkje fått noko undersøking for kva som var årsak til dette."Det kan jo vera midisinane"som var årsaka til det?
Det eg vil med dette er om du har ein veg eg kan gå for å få svar på alle svara eg ikkje har fått svar på i alle disse åra.Son vår kjem seg nok ikkje til at Men det å få ein forklaring på kvifor det er gått så gale med ein spill levande gut, har for meg vore så surreasistisk i alle disse åra at det mange gonger har gått på helsa laus.
Arne Nordquist
2. mars 2009 - 13:24
Til Anonym.
Geir Aanes
12. februar 2009 - 10:17
selvmord i psykiatrien