ABCNYHETER

Jeg synes det er rart at de fleste gudeforbilder skal komme ifra midtøsten! Kunne vi ikke heller ha holdt på tor og odin? Det var jo to kjekke guder, det?
Jeg synes det er helt fantasstisk i at vi i 2009 etter kristus fremdeles har religioner....
Det er en gryende oppvåkning i europa om at det kansje ikke er slik allikevel,da..- Men utviklingen går seint.
Det er helt sprøtt å høre på de mest ingrodde fanatikerne på den kristne siden, som innbiller seg at jesus skal komme tilbake, så snart Israel har tatt beslag i de landene som de er blitt lovet i bibelen... Sprøtt og skremmende! De er jo ikke ett eneste hakk bedre enn Saera Khan, som brukte millioner av stortingskroner på å ringe spåkjerringer rundt omkring..

Jeg gremmes over at menneskeheten ikke har kommet lengre i sin utvikling enn at vi faktisk lar oss styre av hva folk i midtøsten trodde var oprinnelsen til vår eksistens for over to tusen år siden!!!
Spørsmål til dere "troende": Tror dere virkelig på det som står i bibelen/ Koranen???
Selvfølgelig vet jeg svaret på forhånd, men jeg kan likevel ikke la være å spørre....-Tror dere på dette!?
Før dere svarer må jeg få minne om at det er litt over hundre år sinen folk flest lo så tannkjøttet dirret over at noen trodde det var mulig å fly....( som eksempel på utvikling)

religiøse mennesker nekter å innse sannheter siden det vil vanskeliggjøre deres tro. å tro på gud og logikk samtidig er svært problematisk og tilnærmet umulig

Dagens bibelord (16.01.2009):

27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville, eller hvorfor han snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da dro de ut av byen og kom til ham.
31 I mellomtiden ba disiplene Jesus: «Rabbi, kom og spis!» 32 «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om,» svarte han. 33 De sa til hverandre: «Har kanskje noen kommet med mat til ham?» 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er dette ordet sant: 'Én sår og en annen høster.' 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»
39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» 40 Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

Joh 4,27–42

Mosebok:

MOSEBOK!
Da kastet Josef seg ned over sin fars ansikt, gråt og kysset ham. 2 Josef bød de legene han hadde i sin tjeneste, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. 3 Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si: 5 Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!» 6 Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.»
7 Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt, 8 hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små¥ barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9 De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge.
10 Da de kom til Goren-Ha’atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager. 11 Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. 13 De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. 14 Da Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og hans brødre og alle som hadde reist opp med ham og vært med i farens gravferd.

Josef tilgir sine brødre
15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død 17 at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem.

Josefs siste leveår
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars ætt. Han ble 110 år gammel. 23 Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal nå dø. Men Gud vil ta seg av dere og føre dere ut av dette landet, til det landet han lovte Abraham, Isak og Jakob.» 25 Så tok Josef en ed av Israels-sønnene og sa: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere føre mine ben med herfra.» 26 Og Josef døde, 110 år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.
Da kastet Josef seg ned over sin fars ansikt, gråt og kysset ham. 2 Josef bød de legene han hadde i sin tjeneste, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. 3 Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si: 5 Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!» 6 Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.»
7 Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt, 8 hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små¥ barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9 De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge.
10 Da de kom til Goren-Ha’atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager. 11 Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. 13 De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. 14 Da Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og hans brødre og alle som hadde reist opp med ham og vært med i farens gravferd.

Josef tilgir sine brødre
15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død 17 at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem.

Josefs siste leveår
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars ætt. Han ble 110 år gammel. 23 Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal nå dø. Men Gud vil ta seg av dere og føre dere ut av dette landet, til det landet han lovte Abraham, Isak og Jakob.» 25 Så tok Josef en ed av Israels-sønnene og sa: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere føre mine ben med herfra.» 26 Og Josef døde, 110 år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.
Da kastet Josef seg ned over sin fars ansikt, gråt og kysset ham. 2 Josef bød de legene han hadde i sin tjeneste, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. 3 Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si: 5 Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!» 6 Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.»
7 Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt, 8 hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små¥ barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9 De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge.
10 Da de kom til Goren-Ha’atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager. 11 Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. 13 De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. 14 Da Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og hans brødre og alle som hadde reist opp med ham og vært med i farens gravferd.

Josef tilgir sine brødre
15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død 17 at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem.

Josefs siste leveår
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars ætt. Han ble 110 år gammel. 23 Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal nå dø. Men Gud vil ta seg av dere og føre dere ut av dette landet, til det landet han lovte Abraham, Isak og Jakob.» 25 Så tok Josef en ed av Israels-sønnene og sa: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere føre mine ben med herfra.» 26 Og Josef døde, 110 år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.
Da kastet Josef seg ned over sin fars ansikt, gråt og kysset ham. 2 Josef bød de legene han hadde i sin tjeneste, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. 3 Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si: 5 Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!» 6 Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.»
7 Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt, 8 hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små¥ barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9 De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge.
10 Da de kom til Goren-Ha’atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager. 11 Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. 13 De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. 14 Da Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og hans brødre og alle som hadde reist opp med ham og vært med i farens gravferd.

Josef tilgir sine brødre
15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død 17 at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem.

Josefs siste leveår
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars ætt. Han ble 110 år gammel. 23 Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal nå dø. Men Gud vil ta seg av dere og føre dere ut av dette landet, til det landet han lovte Abraham, Isak og Jakob.» 25 Så tok Josef en ed av Israels-sønnene og sa: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere føre mine ben med herfra.» 26 Og Josef døde, 110 år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.

Ta med dere en gammel manns fornuftige tanker inn i helga.

Er Gud villig til å forhindre ondskap, men ikke i stand til det?
Da er han ikke allmektig!
Er han i stand til det, men ikke villig?
Da er han ondskapsfull!
Er han både i stand til det og villig?
Hvor kommer så det onde fra?
Er han verken i stand til det eller villig?
Hvorfor kalle ham Gud?"

EPIKUR (342? - 270 f.v.t.) Gresk filosof

Hei...
Jeg må bare få peke på at dette diskusjonsfora er til for å utveksle meninger...
Det må være lov å være uenige,uten å bli for usaklig.
Husk at meningen med å diskutere er å utveksle meninger om ting, og kansje få en A-HA opplevelse selv også.
Som Albert Einstein presiserte: "Av alder alene blir ingen klok; -det er antallet observsjoner over et gitt tidsrom som gjør deg klok"!!
Derfor er det like viktig å høre på andre, som å formidle sine egne meninger, selv om disse kan virke helt urimelig for enkelte.
Du må tenke sjæl!!

Det er nok en vesentlig forskjell. Vi kristne og jøder har vel ikke programforpliktet oss til å knuse alle muslimske land, og drepe alle muslimer.

Gå inn på nettet og les Hamas - charteret - programmet, så vil du blant annet finne at det overordnede målet til Hamas er å gå foran i kampen mot jødene til islam har utslettet Israel, og Allahs seier er realisert i hele verden.

Den guden jeg tror på er for fred, demokrati, likestilling og ytringsfrihet. Dette finner vi i vestlige demokratiske land. Sier ikke mer.

Det opprinnelige spørsmålet var:
Er Allah og Gud den samme?

Svar : ja.
De begge to havner i samme kategori som julenissen, troll og spøkelser, nøkken, engler og alver osv..i eventyrbøkene.
Håper at svaret var oppklarende nok.

Man behøver ikke være historiker eller forsker for å gi svar på det. Det som klarest motbeviser at Allah er identisk med jødenes og de kristnes Gud, er Bibelen og Koranen’s budskap satt opp mot hverandre, som umulig kan ha samme inspirasjonskilde. Det er en absurd påstand som dessverre også forfektes av enkelte kristne, til og med av teologer.

Årsaken er ofte medienes bevisste sammenblanding av navnbegrepene. Det gammeltestamentlige navnet på jødenes gud er Jahve. Men Gud som egennavn blir mest brukt. Kristne og jøder har gjennomført Gud med stor G som egennavn nokså konsekvent. Islam er 630 år yngre enn kristendommen. Navnet på muslimenes gud er Allah, men når mediene liker best å oversette det til Gud, er det med en underliggende hensikt som det ikke er vanskelig å avsløre. I Koranen finnes ikke Gud som egennavn et eneste sted, bare som fellesbetegnelser.

De kristnes Bibel forkynner at mennesker skal vinnes med kjærlighet, ikke tvang. Manglende kunnskap om islam er utbredt. Koranen sier at mennesker skal vinnes, om nødvendig med tvang. Tvangsislamiseringen av Egypt kostet flere millioner mennesker livet.. Men det var bare begynnelsen på profetens og hans etterkommeres "sjelevinnerhærtog".
Et godt råd til deg som ønsker første hånds kunnskap om islam, kjøp og les boken "Islam og terrorisme", skrevet av "Mark Gabriel", tidligere imam i den egyptiske byen Giza, og professor ved verdens mest prestisjetunge universitet i islamsk historie, i Kairo. Bokens tittel gjenspeiler ikke innholdet helt riktig. Den legger hovedsakelig vekt på Koranen's innhold og islams lære. Den utgis på Prokla Media forlag.