ABC Nyheter

Den demokratiske nasjonen Israel anfalles i dag fra alle kanter, offentlig og aldeles usjenert. Unntatt da fra oven eller fra luften, ei heller fra den bramfrie og retnings-stabile kameleonkvinne og statsminister-gravide Siv Jensen.

Kort tid tilbake bidro den degenererte komikeren Jespersen med elegante utsagn som kun hans edsvorne hoff forsto å verdsette (Ihjelgassede lopper og lus). I dette meget spesielle tilfellet bør nok likevel Israels venner også ta litt selvransakelse, utvise forståelse og medfølelse – slik de selv gjerne forventer fra omverdenen. Man bør da vel kunne forstå at selv en banal komiker på strak vei mot bunnen kan ha sine påtrengende behov for å uttrykke personlige sorg-reaksjoner etter smertelige tap av særdeles tallrike forfedre og nære familie-medlemmer. Angivelig slektskap bør – kanskje - mest ha vært på et humoristisk plan.

Særdeles ubekvemme er jo hva som forståes som massive, nederdrektige angrep, giftige insinuasjoner og skammelige løgner fra et overveldende flertall av et utall terrorist-infiserte stater og historieløse individer.

Det var nemlig – og uomtvistelig – Israel som også ble tildelt sannheten sammen med territoriet, overrakt av FN i 1948 etter et – historisk sett – helt enestående venstrehånds-arbeid.

Den essensielle lærdom tok den nye staten også straks til seg – i radikal motsetning til eks. Hamas: Du skal aldri slå noen som er større og sterkere enn deg selv.

Det er således i dag påtrengende viktig at Israels venner over hele kloden slår ring om dette forfulgte og nær utslettede folkeferd.

I følge Gaza-befolkningen har motpartens tyngste støtte hittil blitt mottatt fra spesialtrente fyrbøtere langt der nede hvor det skal være temmelig varmt. Og som man der sier: Fanden hjelper først sine egne, og deretter sine egne igjen.

Først, og aller fremst, bør det israelske folket snarest beskyttes mot seg selv, sine strategier og understøttelsen fra et fullstendig terrorist-schizofrent Disneyland med Bush / Obama i frontlinjen.

Liksom psykisk ustabile knivmenns massakrer helt riktig bør oppfattes som rop om hjelp, bør også den israelske krigsmaskins massakreringer oppfattes på samme måte.

Det er en plikt å fortelle dette:

Staten Israel spikrer nå ivrig på sin egen kiste.