Mor + Far = Trygge barn
Noe av det viktigste en far kan gjøre for sitt barn er å respektere og støtte dets mor.
Dersom du er gift med barnets mor, er det viktig at du investerer i ekteskapet ditt. Sørg for å holde vennskapet, kjærligheten og lidenskapen ved like. Setter du kone og barn først, vil resultatet bli en sterk familie!
Også for deg som ikke er gift eller samboer, er det viktig å respektere og støtte ditt barns mor.
Ikke bruk barnemorens dårlige oppførsel eller manglende samarbeidsvilje som en unnskyldning for å krangle. Ta det heller som en voksen mann. Legg alle sårede følelser og barnslig egoisme til side, og sett barnet og familiens beste først.
Husk at ditt barn høster det du sår...
En mor og far som respekterer og bryr seg om hverandre, gir barna trygge rammer og gode oppvekstvilkår.
Og det er den største gaven en far kan gi til sitt barn.
---
Kilde: www.farogbarn.no

Barns beste
Lesernes kommentarer
Geir Kvinge
2. desember 2008 - 9:59
Utrolig provoserende
jeg er far til 3, og har selv måtte svelge mange kameler, både før og etter samlivsbrudet vårt. Har ladri før følt meg så ensom og maktesløs i forhold til holdninger og regelverket fra det offentlige. Virker som om det alltid er mor som er første prioritet, til og med før barna.
Stig Velsvik Larsen
2. desember 2008 - 11:01
Helt enig Mr. Kvinge!
Fred Johan Ødegård
2. desember 2008 - 13:06
Artikkelen er skrevet av
Farogbarn.no er en nettportal for moderne fedre som er til stede og tar ansvar.
Vår målsetning er å hjelpe fedre til å fylle farsrollen på en god og positiv måte.
Min målgruppe er altså fedre.
Dersom jeg ble bedt om å være gjesteskribent for "Kvinner og klær" ville jeg selvsagt rettet artikkelen mot kvinner - ved å bytte om rekkefølgen på et par ord. Da ville ingressen blitt slik:
Noe av det viktigste en mor kan gjøre for sitt barn er å respektere og støtte dets far.
Noen ville sikkert oppfattet det som provoserende også...
Mitt poeng er:
Dette handler overhodet ikke om å la seg overkjøre eller se bort egne rettigheter.
Far og mor er like viktige, og bør selvsagt ha de samme rettigheter og plikter.
Men hvordan mor og far forholder seg til hverandre påvirker selvsagt barnet.
Mor og far er tross alt de viktigste holdepunktene i barnets liv....
Husk at ditt barn høster det du sår...
Espen Hæhre
2. desember 2008 - 14:54
Skulle ønske det var mulig å gjennomføre det du skriver her..
Årsaken til at all makt lå hos en part i denne saken var at mor hadde nettverk og bekjentskaper i nærmiljø, når hun i tillegg fikk seg en lærerjobb tross null utdanning var det en enkel sak å spre rykter i et svært mektig miljø som er hevet over alle rettslige prinsipper. At jeg skal støtte mor og stat i deres konskvente truende, mobbende og overkjørende stil mot meg og min sønn vill bare gjør ting værre for min sønn(og meg), så denne artikkelen kan ikke være myntet på meg.
Jeg vil også korrigerer deg på at mor og far er like viktige. Det er mange tilfeller hvor de ikke er det, det finnes mange personer med alvorlige mangler i forhold til å oppdra barn, og de blir da mindre viktige, men de er fortsatt viktige for barna. Og i alle tilfeller er begge svært viktige. Men hvor viktig en person er for en annen varierer konstant, og om det skulle være slik at noen iblandt skulle være like viktige er det vanskelig å stadfeste. Jeg ville sagt, ja jeg har vel allerede sagt det... både mor og far er fryktelig viktige for barnet uansett, også dersom den ene er mye viktigere enn den andre. Iblandt er også barnevernet viktig for barnet, men desverre søker de konstant å øke sin egen betydning og makt. De seiler under falskt flagg og bryter markedsføringsloven konstant. Bruk av eksterne konsulenter, private næringsdrivende osv er også merkelig praksis som burde sees nærmere på. Dessuten kan barnevernet gå inn i rettsaker og trekke i trådene uten å være tilstede i prosessen og dermed har man ikke muligheten til å diskutere med de som sitter med makten. I og med at mye informasjon skjules for partene i en barneverns eller barnefordelingssak er den reelle muligheten til å forsvare seg også redusert til et ubetydelig minimum.
Urettferdigheten her kan ramme både mødre og fedre.. men stort sett alltid barna. Dette er en agenda fra myndighetenes side. Som aleneforelder har du mistet status.. uansett.. også i de tilfellene hvor du faktisk har gjort det beste for dine barn, og avslutte et uholdbart forhold og søke mest mulig trivsel for alle parter. Som aleneforelder er du allikevelvel plutselig blitt pariakaste i det Norske samfunn og beordres til å prate dritt om din ex i en barnefordelingssak. Nekter du blir du beskrevet som "psykisk syk" og "gjør ikke nok for å beholde sitt barn". Hvordan kan retten tvinge deg til å prate dritt om din ex til "barnets beste". Det er helt utrolig, og kan bare skyldes en kristen moralsk agenda. Tråkk de som har brutt eller krenket ekteskapsløftet ned i søla. Rettsvesenet forstår ikke sin meglingsrolle, og spesielt på bygda regnes bygdesladder som bevis godt nok.
Verken odelstinget eller domstolsadministrasjonen fungerer, og det vi står igjen med i praksis er et rettsystem og et byråkrati infiltrert av udemokratiske og religiøst fundamentalistiske krefter. Det er ikke dermed sagt at ikke troende individualister også kan rammes av systemet. Det er mennesker som skiller seg ut, enten det skyldes svakheter eller styrke, som rammes. Mennesker som akkurat har flyttet, som har mistet jobb, som har hatt en nedtur, en sykdom eller en ulykke. De er over mennesker i vanskelige situasjoner som hauker, og de går løs på barna deres som de får hånd om gjennom skole og barnehage. Statens og rettsvesenets adferd er mobberens, og den er nådeløs. Hvis vi skal få bukt med mobbing i skolesystemet, må vi også få slutt på mobbing i stat, kommune og rettsvesen. Misbruket av informasjonen de samler inn er så omfattende at jeg nå nekter å skrive under på alt jeg blir servert av kommunen. De inntar en befalende tone fremfor en tjenesteytende tone, og en truende tone fremfor en hjelpende tone. Et slikt formynderapparat er hverken mor, far eller barn tjent med, og det har gjort ubotelig skade på tusener av familier.
Jeg var på NAV idag og fotograferte en hylle på et kontor. Her stod endel permer lina opp ved siden av hverandre. Permen "enslig forsørger" stod demonstrativt plassert ved siden av permen "gravferd og bisettelser". Et skjult budskap? Kanskje ikke.. men helt tydelig at man var et skritt nærmere gravene, og et lengre unna samfunnsidealet som enslig forsørger. Men i mange tilfeller er dette den klart beste løsning på et havarert forhold, og mange klarer også å finne nye partnere som blir gode stemødre og stefedre. Klarer de å holde en god tone med hverandre til tross for religiøst, politisk og økonomisk motivert press fra barnevernet om å sabotere samvære så er jo det helt klart det beste. Der er jeg enig.
Barnevernet skulle vært en hyggelig og imøtekommende butikk for mennesker med problemer, de er isteden blitt en provoserende dørselger som forsøker å selge deg og staten ting dere ikke har bruk for. De har også alliert seg med pillepushende psykiatri, og kan i enkelte tilfeller være direkte farlige. De har ihvertfall pådratt seg et stadig økende imageproblem. Og for ikke lenge siden så jeg en rasende politimann uttale seg om svikt i barnevernet. Endelig noen som har forstått noe. I barnevernet finner man holdninger og mennesker man ikke trodde eksisterte andre steder enn i fiksjon. Når disse krekene kravler frem på kommando og beskylder foreldre som bare vil det beste for sine barn for alt og ingenting.. stort sett tilslørt av "hemmelighetskremmeri til barnets beste" er dette det nærmeste det norske stat kommer tortur... hvis man ser bort ifra tvangsmedisinering av psykisk syke.
Ann Elisabeth Strand
2. desember 2008 - 13:33
Begges foreldres oppførsel er viktig.
Fred Johan Ødegård
2. desember 2008 - 13:49
Foreldre er voksne mennesker...
Helt enig! Løsningen bør være at foreldrene opptrer som voksne mennesker, og legger sårede følelser og barnslig egoisme til side. Først da er de i stand til å tanke på barnets og familiens beste.
Det er nettopp dette jeg tar til orde for i denne artikkelen her.