Avhengige og smuglere straffes. Bakmenn går fri
Fredag 31. oktober 2008 meldte Aftenposten at bakmenn i grove narkotikasaker går fri. Oslo-politiet avslo en henvendelse fra Østfold-politiet om bistand, med begrunnelse i for få ressurser.
NRKs radioprogram Her og nå fulgte opp saken samme dag. De belyste at kriminelle i Oslo slipper unna fordi politiet i hovedstaden ikke har tid til å hjelpe kollegaene sine i Østfold etter storbeslag av narkotika på Svinesund. Bakmennene blir ikke tatt fordi politifolk i Oslo må bistå på dugnad utenom arbeidstid og heller vil ha fri enn å følge opp sporene de får rett i fanget. I Østfold er politiet fortvilt. De har flere ganger hatt konkrete tips som politiet i andre distrikter ikke har prioritert.
Imens politiet i Østfold sitter på informasjon om narkobakmenn, er det ingen i Oslopolitiet som har mulighet til å følge opp imens jernet er varmt. Leder i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad bekrefter tilstanden og beklager at det er slik. Bolstad hevder rammevilkårene er så begredelige at politiet i Oslo ikke kan følge opp.
I syv av de tretten siste narkosakene i Østfold er forbrytelsen så grov at strafferammen er satt til 21 år, likevel er det bare smugleren som blir tatt. Bolstad innrømmer at situasjonen kan få alvorlige konsekvenser. Politiet mister oversikten over miljøet og over hvordan de opererer.
I tillegg er signaleffekten begredelig, bakmenn løper ingen risk, fortsetter Bolstad.
Anne Kristin Røsegg er mor til både en aktiv og en tidligere stoffbruker. Røsegg driver et nettsted for pårørende på http://www.narkoman.org og er i tillegg pårørenderepresentant i styret til Foreningen for human narkotikapolitikk. Røsegg uttalte til Her og nå (Sendingen kan høres her ca. 20 minutter uti sendingen) at det er meningsløst å straffe smuglerne imens bakmenn går fri.
Røsegg mener i tillegg at det er meningsløst å bruke masse ressurser på å jakte på de narkomane i Oslo og ta fra dem brukerdoser og sette dem på glattcelle. Røsegg ville opplevd det tryggere om politiet brukte ressurser på bakmennene heller enn på brukerne.
Politiet kommer ikke langt inn i salgskjeden når de jakter på brukeren på gata, fortsetter Røsegg. - Jakten på brukerne fører ikke til noe heldig i det hele tatt.
Kjør debatt i kommentarfeltet nedenfor:
Hva mener du?
1. Er det et dilemma at de (trolig oftest økonomisk vanskeligstilte) som utnyttes av bakmenn til å frakte stoff over grensen blir satt på lange fengselsstraffer?
2. Er det et dilemma at avhengige stoffbrukere stadig blir arrestert?
3. Er det et dilemma at bakmenn oftest går fri?
4. Hva bør eventuelt gjøres med denne situasjonen?
Arild Knutsen, leder i

Tusenvis av biljobber i fare
Breiviks liv på 100 meter
Lysbakken beklager – midlene burde ha vært utlyst
Lesernes kommentarer
Terje Edmund Mathiassen
5. november 2008 - 16:05
Meget treffende!
På den annen side. Dette er stort sett gammelt nytt, men kan tydeligvis ikke sies ofte nok. Baksiden er at det aldri blir gjort noe med dette. Mulighetene har vært der, lenge før det ble så uoversiktelig og utartet som det er nå, men som du selv sier: prioriteringene hittil har i stor grad gått ut på å jage misbrukerne (kjøperne) rundt om, arrestere disse, ta fra de dosene og putte de på enecelle.
Narkopolitiet påstår selv at dette har vært strategi. Ved slik "uro" i miljøet, og ved å ta dosen fra folk, sette de på enecelle osv., så håper de å få "tips" og "tysting" som kan gjøre at de kan nøste videre. . .
Denne anvendte politikken har vært prøvd lenge nok til at den må kunne sies å ha slått feil for lenge siden, men det er jo fotsoldatene fra dengang som nå sitter i den samme ledelsen, så det går i det samme trygge sporet.
Sånn straffes misbrukerne, små-pusherne (for å finansiere eget forbruk) og smuglere, som ofte er av de svakeste og fattigste fra de landene de kommer fra, som blir tatt. Arrestert, dømt og puttet inn. Og så kan politi, tollvesen og justisdepartement legge på bordet alt som blir beslaglagt av stoff. . . mens de samtidig må innrømme, at de antagelig bare får tak i vel 5% av totalen . . .
Fengslene svømmer over av dem. Og av mange andre småkriminelle som stort sett bare straffes for sitt misbruk, fordi de er tatt med litt da, litt da, til det en dag blir en dom ut av det.
Og bakmennene går som de stort sett alltid har gjort, fri.
Jeg er imidlertid ikke like enig i denne ressursknappheten innenfor politi og fengselsvesen, som en så ofte får høre om. Men også her har administrasjonsdelen vokst utover alle proporsjoner, kanskje på bekostning av fotsoldatene?
Hvis det derimot virkelig er slik at politiet ikke kan ta de virkelige skurkene, fordi ressursene bare strekker til å ta småhjelperne, ja, da må det jo i anstendighetens navn gjøres noe med det. Eller er jeg helt på jordet?
Når jeg sier at dette egentlig er en gammel problemstilling, og de spørsmålene Knutsen stiller helt avslutningsvis, er spørsmål som har vært stilt lenge før Kriminalmeldingens dager, - vel, så er det jo lov å håpe at dette etter hvert vil bli et viktig punkt på dagsordenen til et parti nå i disse førvalgstider.
En annen sak. Med tanke på dagens generelle narkotikapolitikk på alle områder, også innenfor det forebyggende såvel som akuttbehandling samt behandling over lengre tid, så synes ikke dette å være rett tid for å ønske seg noe som helst på området.
Akuttplasser nedbygges, det er stor kapasitetsmangel på området og ditto lang ventetid, og det samme gjelder for behandlingsplasser over tid. Det blir færre og færre av dem.
På samme tid trappes hele systemet med "substituttbehandling" ned.
Hva sier dette deg, Knutsen? Ikke at det går i noen "human retning", iallfall - håper jeg!
Men for all del: det er verdt å slåss for. Verdt å debattere videre.