ABC Nyheter

Takk for at du kommenterer og er ærlig med din synspunkt at mor er best for barnet. Du viser med ditt svar holdningen som mange fremdeles besitter og som kun bygger på følelser og antakelser. Tilknyttningsteorier blant fagfolk oppviser omtrent samme holdning som du viser. Det rare er at det biologiske prinsipp i andre sammenhang ikke er så viktig blant fagfolk. Da kan man enkelt bytte ut den biologiske foreldre med en annen omsorgsgiver.

Jeg skal si meg svært vagt enig i det du sier så lenge vi er enige om at det er en særdeles grov og nesten irrelvant generalisering og kun basert på fakta om de ukene barnet er i livmoren. Erfaringsmessig finnes det nok ca. like mange elendige og rasende dyktige mødre som fedre etter at barnet er født. Videre er dessverre ikke fødselsdepresjoner etc. et helt uvanlig fenomen hos kvinner og det er da ikke uvanlig at far for en stor del overtar mye av mors jobb som omsorgsgiver i alle fall i en periode til mor er kommet til hektene igjen. Nå som også fedre oppfordres til å ta ut pappapermisjon for å ta vare på barnet mens mor pushes tilbake til arbeidslivet i et tidlig stadium av barnets liv er det enda mindre som taler til fordel for den gamle myten om at barnet automatisk har det bedre hos mor.
Du kan like godt hevde at det eneste mor trengs til er som rugekasse og melkeprodusent som å hevde at far kun trengs til insemineringen. Oppveksten og livet varer nok lenger enn fram til fødsel og selv om man har et godt grunnlag etter ha båret rundt på barnet noen titalls uker er det år igjen man kan sabotere så fort det er født.
Forsåvidt enig i at en far aldri vil få samme tilknytning til et barn som mor, men mor vil heller aldri få samme tilknytning til et barn som far. Begge deler er nok best. I de tilfeller der begge deler ikke er et alternativ er nok barnet best tjent med en individuell vurdering siden ingen familier er like og alle har forskjellige forutsetninger for å være en god far/mor. Man blir ikke nødvendigvis en god mor selv om man har hatt kul på magen og stått opp ofte om natta for å tisse en periode, selv om jeg er helt enig i at mor har en stor mulighet til å forberede seg mentalt ved å gru-glede seg til det som skal skje i denne perioden. Men det er dessverre ikke mer enn en god start på de neste 18-20-40 årene man skal være en god forelder til barnet sitt.
Jeg jobbet en periode tilknyttet et barnehjem i utlandet og så alt for mange tilfeller der barn hadde det elendig sammen med bare mor, elendig sammen med bare far og elendig sammen med begge to til å ha noe utpreget tro på den romantiske myten om mor & barn som en automatisk lykkelig konstellasjon. Etter å ha sett opptil flere tilsynelatende oppegående, intelligente og hyggelige mødre som har bundet fast barna sine med ståltråd i en utpisset seng, til og med med -piggtråd- i ett tilfelle, fordi de skulle på date/fest går det fort hull på de fleste mytene man har blitt oppdratt til å tro på. Flere hevdet at barnet selvsagt hadde det bedre sammen med dem enn hos sin far for det er jo en selvfølge! Det skremmende er å se hvor mye slikt som foregår uten at noen utenom 'de rette instanser' ser det og oppleve at naboer, slektninger etc. anklager oss for å 'stjele' barna fra mor/far av ren maktarroganse etc. uten at man kan si hvorfor det skjedde uten å trampe rett inn i juridiske irrganger rundt temaet taushetsplikt. Vi kunne nok virke veldig arrogante i en del tilfeller men diskusjoner rundt ting vi av juridiske årsaker ikke kunne gå inn på er fånyttes, samtidig kunne mor/far/begge legge ut sin versjon av sannheten til sine uten uttalelser fra oss (noe flere skal være j***lig glade for at vi ikke gjorde! Vi hadde sååå lyst til å informere rasende naboer/venner/slektninger om hvorfor vi kom til den avgjørelsen i blandt...)

Generaliseringer kommer veldig til kort i lengden. Hvert enkelt tilfelle er helt unikt og alle foreldre uansett kjønn har helt ulike forutsetninger for å ta seg av barna. Du finner skremmende mange elendige mødre og fedre og heldigvis også veldig mange utrolig omsorgsfulle av begge kjønn rundt omkring. Hvert enkelt tilfelle er som sagt unikt.

...det er jo i seg selv ganske ironisk å sitte og si at en far aldri vil ha samme tilknytning til sitt barn som en mor, når realiteten er at du selv har mistet daglig omsorg for barnet ditt nettopp begrunnet i dårlig tilknytningsadferd.

Selvfølgelig kan en far knytte seg like sterkt til sitt barn, og det er beint fram idiotisk at rettighetene ved fødsel ikke er de samme. Da ender barn opp med å tape fordi mor alltid vinner de første, viktige ukene mens far står og stanger i jussen. Det skulle vært langt større åpning for at far kunne få daglig omsorg fra fødselen av, slik at barn slipper å bli låst til den dårligste av to foreldre bare fordi det var hun som fikk anledning til å begynne tilknytningen først.