borger

Fra lanseringen av selvbiografien "Jeg er Mia" av Mia Gundersen. Foto: Scanpix

Viktig innspill fra Mia

Den profilerte artisten Mia Gundersen og hennes søster Tone-Lise sto 9. september modig fram som pårørende til en rusavhengig på NRKs Redaksjon EN. De benyttet anledningen til å gå rett til kjernen

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 3

Tekst:

Onsdag 10.09.2008, kl. 12:15

Oppdatert: Onsdag 10.09.2008, kl. 13:21


Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) slutter oss til at legeordineringen av vanedannende midler må under lupen. Dessuten slutter vi oss til at den norske legestanden sårt mangler avhengighetskompetanse.

I 2004 overtok staten rusbehandlingen fra kommunene ved innføringen av Rusreformen. Rusavhengighet ble vedtatt som en sykdom og derfor en oppgave for helsevesenet. Men rusbehandlingen ble underlagt en spesialisthelsetjeneste som overstyrer det ordinære helsevesenet. Situasjonen er nå så ille at en samlet politikerstand i Oslo ønsker å få tilbake ansvaret for rusomsorgen.

Det er nær sagt ingen avhengighetskompetanse i verken det somatiske eller det psykiske helseapparat. Det er en like utbredt og misforstått oppfatning blant allmennleger som blant befolkningen for øvrig; at en rusmiddelavhengig nødvendigvis er en nedslitt gatenarkoman. Rusmiddelavhengighet er dessuten skambelagt ettersom de fleste rusmidler er kriminalisert. Derfor evner legene sjelden å verken se eller erkjenne at de lovlig regulerte medisinene de har skrevet ut har ført til avhengighet eller at pasienten trenger avhengighetsbehandling. Altså inngripen.

Man skulle tro at avhengighetskompetansen ble styrket av at stadig flere allmennleger får tidligere heroinister som pasienter. Fire tusen, syv hundre pasienter får i dag metadon- og Subutexbehandling. Til neste år skal antallet bli syv tusen. Men dette er underlagt spesialisthelsetjenesten, som er et sentralisert overstyringsorgan. De legger strenge restriksjoner for utskriving av morfinpreparater som rusbehandling.

Allmennleger risikerer å miste lisensen dersom spesialisthelsetjenesten reagerer og derfor er de for sikkerhetsskyld hakket mer forsiktige enn føringene tilsier. Men det reageres alt for sjelden på forskrivning av andre avhengighetsmedisiner til andre pasienter. FHN kjenner til flere leger som nekter heroinavhengige livreddende morfin, samtidig som de overforskriver andre narkotiske tabletter til andre. De som blir avhengige av medikamenter bør få avhengighetsbehandling og ikke utsettes for plutselig medisin-nekt. Mange avhengige har stått fram i gatemagasinet Erlik Oslo og fortalt at det var slik de endte opp med å oppsøke den illegale handelen på gatenivå.

Det er å håpe at søstrene Gundersens innspill fører til full gjennomgang av helsevesenets behandling av rusmiddelavhengige og deres pårørende.

Arild Knutsen, leder i

Foreningen for human narkotikapolitikk

http://www.fhn.no

Lesernes kommentarer

Åge Martinussen

10. september 2008 - 15:49

Leger

Det kan virke som at mange leger i dag er mer opptatt av å redde sitt eget skinn enn andres!

Geir Sakariassen

12. september 2008 - 18:33

leger

Leger er dritt redde for å skive ut medesiner som etter loven er lovelig.til narkomaner.
jeg går på metadon å det får man dårlig nerver av. ikke alle får det. skriver en lege ut sobriler
eller noe blir legen presset fra maria/lar. derfor sier de bare de er i mot å skrive den type medesin som
hjelper.jeg får sobriler på nåde.en dag får jeg ikke mere. å en blir jo dritt redd. men det er jo så jevla mange smarte folk i dette lande.at noen tar feria til danmark å får det de trenger.en tur i mnd.så til dere norske feige leger, dere ligger 20år etter.

Dag Birger Kjernsvik

24. september 2008 - 15:25

MAR / LAR

er ikke det omtrent som å skulle kurere alkoholisme med å gi en alkoholiker en kvart flaske om dagen for å roe nervene og dempe det verste suget? Man kan ikke kurere en sykdom med det samme midlet som forårsaket det. Komplett umulig det. Derfor mener jeg at Metadon eller Subutex kun skal brukes i en overgangs fase fra aktiv opiatmisbruk til en opiatfri tilværelse og da sammen med ett samtaleterapeutisk tilbud. Problemet med dette er at det koster så altfor mye! Det kreves enorme ressurser og det er ikke politikerne villig til å bruke på behandlingen av rusavhengige. Ikke nok med det men det råder en ikke ubetydelig grad av hovmot og "besserwisser" mentalitet hos makthaverne med de hvite frakkene som dessverre blir tillagt så altfor mye kunnskap i ett felt de egentlig veit veldig lite om. Hva med å spørre de som har kommet seg ut av misbruket og lever ett nyktert liv i dag. De er jo for svingende ekspertene. Det er jo de som selv har gått noen mil i de skoene som veit best hvor skoene trykker og hva som skal til for å komme tilbake til ett velfungerende liv som en samfunnsnyttig borger. Mange av disse har i tillegg tatt utdannelse som terapeuter innenfor Minnesotamodellen og har fått enda mer kunnskap om problemet men heller ikke da blir de hørt. De kommer aldri inn i en yrkessammenheng hvor de kan gjøre en god jobb i henhold til de kunnskapene de har for de støter på sånne krav som feks tre årig helse eller sosialfaglig utdannelse. En sosionom eller sykepleier kan bli offentlig ansatt som rusterapeut men ikke en som har vært aktiv selv og tatt annen utdannelse. Pr dags dato er det ingen andre behandlingsformer som kan vise til bedre resultater enn Minnesota modellen. Skal vi være helt ærlige her så må vi vel bare innse at vi har egentlig ikke noe særlig BEHANDLING!! av rusavhengige i Norge i dag foruten de klinikkene som behandler etter Minnesota metoden. I den offentlige sektor av det som kalles behandling er det jo bare skadereduksjon eller skadebegrensing og det kan jo ikke sies er noe behandling.