ABC Nyheter

Gradvis har folk erfart at et løssluppent offentlig konsum og dets innovative og grådige avgifts-appetitt er uten grenser. Lik vårt kosmos, i en evig utvidelse.

At nært beslektede særtrekk og profiler også er personlig veltilpasset og dominerende blant våre folkevalgte taletrengte, bør overraske kun de som har snorket seg tungt gjennom timene.

Fra tidligere hadde vi human idealisme ved Leger Uten Grenser. Hva der gjelder de økonomiske behov, synes disse å blekne fullstendig, sett mot de freidige krav og

fata-morgana drømmer som nå presenteres ved en rotarylignende leikar-ring kalt Stortingspolitikerpensjonister Uten Grenser.

At tilhørende freidighet også er like grensesprengende, ser man ved de edsvornes skamløse klovnerier; alltid med B-gjeng maskene godt utenfor kameravidde.

Alle som synes å føle at de lider, har det jo vondt.

Prinsesse som tiggerske, konkursrytter som den som er valgt i vanvare.

Våre tanker er i dag således hos de mange stortingspensjons-trengende over det ganske land som nå hungrer og vansmekter i hellig frykt og beven.

Krf-Stensnæs i sin dype profilnød kan vel neppe ha aner fra Sunnmøre - eller kanskje ??.

I steinurene der vokser man nemlig opp med et Fadervår i lommeboka og befalingen

”Du lyt setja næring itte tæring”. Bygdene har tatt mottoet innover seg.

Hver lita grend har derfor møbelfabrikk og - minst - et par asylmottak som går så det griner.

Selv er jeg blant de lykkelig uttrukne som har fjerne, men dog evig dominante gener fra denne overlevelses-steinrøysa – noe man nedenfor tydelig vil se fra mine matoppskrifter.

”Vi har ALLE skyld (og da i sær DU)”. lyder de alltid repeterte biskopale anklager, framført med ansikter i riktige folder.

Ja - og derfor føler jeg et sterkt religiøst-lignende behov for å avhjelpe pensjonsavkortede folketjenere i deres dypfølte nød.

I et fattig u-land ble jeg bryskt irettesatt, av norsk stortingsbevilget klasse-elite: I K K E gi dem penger ! - disse folka bare søler dem vekk på et blunk.

Gi dem heller en matbeta.

Denne befalte lærdommen fra forna dar har jeg aldri helt fordøyd.

Men så, årtier i etterkant dukket løsningen brått opp fra folkedypet (kommentar til borgerartikkel):

M a t o p p s k r i f t e r - genialt!!

Handsmurte matpakker blir jo også ganske så svette med tiden, særlig dersom mottakeren er langtids-fraværende, på ferier, høringer, globale styremøter e.l.

Den geniale ideéns opphavskvinne har muligens en Amanda-variant på vent. Det ryktes fra Løvebakken at en jubel-ombrust smakstest blant de pensjons-forfulgte viste at i sær onsdags-forslaget (havregrøt) ga høy score ( ??? ).

Med et slikt velkomment løsnings-forslag ser jeg meg da sterkt presset til å trekke tilbake mitt tidligere (3. aug.) tilbud, pålydende kr 000001, om en økonomisk handsrekning til Stensnæs i nøden.

Denne tunge avgjørelsen betinger da – selvsagt - at jeg, som kompensasjon, tilbyr betydelig ernæringsmessig bistand, da i form av mine snedige matoppskrifter og det ene kostnadsgeniale fyse-tipset, helt til slutt.

Det gjenstår da å avduke mine fromme og særdeles velmente ønsker:

Vi bønnfaller herved om at de mange nødstilte folkevalgte taletrengte må få bevilget seg lett-fordøyelige profiler, rentefrie lån, hvitvaskede lommepenger, vedlikeholdsfrie hytter, både den ved sjøen og den andre på fjellet, samt mange eviglange ferier som aldri må ta slutt.

Og, dersom det skulle kunne være mulig – en bedret forståelse av vanlige folks rettsoppfatning og æres-profil.

Våre forpliktede bidrag til fremme av stortingspensjonisters fordøyelse, helse, økonomi og velvære: Fiskerett á la Mer Noir – en festdagsmiddag.

Ingredienser: Makrell i tomat, ris, vann, salt.

Emballasjen kan fjernes når den er renkokt.

Retten kan varieres i det uendelige, ved alltid å tilsette ulik mengde av innholdet i makrellboksen.

Tilsettes en duft fra pakningsfolie til Kviteseid-smør.

Matretten er vel utprøvet over en lang rekke av økonomisk tyngende sesjoner. Ernæringsmessig helt topp, men huden kan etter hvert bli noe skjellaktig.

Consommé de mosquitos á la Gutuliá., en proteinrik helårs-suppe

Ingredienser: ½ tomat, duft fra folie til Kviteseid-smør, vann, div. insekter.

Tomat gnis inn i kjelebunnen, settes m/vann over lunken varme inntil konsistensen er passe fast av bistående insekter.

Drikke: Vann fra utmarksbekk, avgiftsfri m/spennende bismak.

Suppens tilblivelse:

På slutten av våres vårsesjon gikk vi ut på langferie. I beg. av juli var vi kommet til Engerdal, men da var alle skoparene slitt vekk. Vi stoppet derfor i Gutulia. Etter enstemmig vedtak om straks-tiltak laget vi festlig samvær med sunn og billig mat og drikke.

Denne enkle suppen smakte oss helt himmelsk, men for visse kresent tilvante ganer kan det nok være en idé å tilsette spisen en mer eksotisk nyanse, i form av en liten dash av vellagrede elgperler fra fjoråret.

I sommerhalvåret kan suppen også krydres med bakgårds-syreblader, den gir en smak av sommer, katter og lange ferier.

I vinterhalvåret bare lukkes øynene mens man lener seg mot veggen og drømmer seg tilbake - kostnads- og avgiftsfritt, enn så lenge.

Tilsettes også nå en duft fra pakningsfolie til Kviteseid-smør.

Daglig kraftrett for omflakkende arbeidskarer

Heltalls-dato: Ris og bønner, ingen grønnsaker

Oddetalls-dato: Bønner og ris, ingen grønnsaker.

Tilsettes en duft fra pakningsfolie til Kviteseid-smør.

Denne multi-spisen nytes hvert år av sesonghyrede arbeidere ved sukkerrør-foredling i et UNESCO-overvåket område. Kraft-retten gjør arbeiderne i stand til å arbeide minimum 12 t dag, omframt det å sykle eller gå til og fra markene. Søn- og bededagen er hellig unntatt. Selvbevilgede pauser kun, og sukkerprisene holdes på et lavnivå. Matretten påstås å være god og mettende (muy rico), men rekker nok aldri fram til pensjonsutbetalinger - dersom man der da skulle ha fått slike rettigheter (det er lov å le her).

Ett stk. fyse-tips, kostnadsvennlig

(”Je fyser slik på no’godt”, skogsdialekt fra Stange)

Sulten gnagde dag og natt.

Service-kontorene (v/ Stensnæs) slapp meg aldri innenfor.

Ved leveranser til bedrifts-kantiner spurte jeg derfor alltid etter brødskalker.

Jeg observerte daglig at de gikk direkte i søpledunken. Ingen i aristokratiet ville vel gnage brødskalker.

Har du hest ? spurte da alltid kantinedama. Ja. Og hva heter den så i dag ? Kornelius. Artig hestenavn - ja vel. Dermed fikk ”hesten” enda flere skalker.

Jeg har en slags mistanke om at de kaster skalkene på Stortingskantina også.

Fyse-tipset bør derfor være av høy verdi for nødstilte folkevalgte taletrengte.

Familie-hund kan også benyttes, og det blir det gjerne supper av.

En sliten aller-minste pensjonist i gata våres spiser kun supper.

Og som han selv sier: Jeg biter ikke på noe mer.