ABC Nyheter

Toleranse er et ord som holdes hellig i Norge. Begrepet viser til respekt og forståelse for andres synspunkter. Vi vil derfor alle utgi oss for å være tolerante. Ingen vil være intolerante. Og vi elsker å beskylde hverandre for intoleranse. For intolerant der det nye skjellsordet. Hva er det verste man kan få slengt etter seg i dag? At man er grisk, ondskapsfull eller arrogant? Nei, det verste ordet, det som indikerer at man er utenfor det gode fellesskap, er ordet intolerant. Det blir litt som ordet ”avviker”. For når en gruppe på forhånd har definert seg selv som tolerant, må nødvendigvis de som har et forskjellig syn være de intolerante.

Ironisk nok er det de som roper høyest om toleranse som ofte er de mest intolerante. Slik vi ser det når det gjelder forkjemperne av forslaget til ny ekteskapslov. Når noen tar til motmæle mot lovforslaget, forandrer de selvutnevnt tolerante seg fra tamme sauer til en rasende ulveflokk. Så sinte blir de, at alle godord om toleranse, kjærlighet og respekt forsvinner i hylekoret. For når de tolerante skal bekjempe de intolerante, er ikke respekt og forståelse tilstrekkelige våpen.

Lørdag 12. april demonstrerte mellom 4500 og 5000 mennesker mot kjønnsnøytral ekteskapslov i Oslo. Aksjonsleder Øyvind Benestad forklarte formålet med demonstrasjonen:

- Hva er hensikten med denne dagen? Det er å forsvaret ekteskapet. Vi er ikke her for å fordømme noen. Vi vil forsvare det vi tror er rett. Vi ønsker ikke å fokusere på om homofili er rett eller galt, sa Benestad til folkemassene.

- Vi ønsker alle homofile og lesbiske alt godt. Men vi ønsker å få fram hva vi holder for rett. Vårt fokus er; hva som er et ekteskap. Hva som er barns rettigheter, sa Benestad som minnet om at dette har vært norsk lov i mange år.

I toleransen og det politisk korrektes høyborg; Dagbladet, kunne man i nettutgaven si sin mening om forslaget til ny ekteskapslov i anledning demonstrasjonen. Meningsutveksling ble det ikke overraskende lite av. Hylene fra ulveflokken ble overdøvende. Det ble totalt lagt ut 433 kommentarer. Den øverste, som har fått tilslutning av 373 andre, dvs. 373 tomler i været lyder:

”Så fint å se kristne og muslimer komme sammen i felles sak. Bare synd at deres felles sak er å trakassere homofile i kampen for en mindre inkluderende samfunn.”

Det er dette nivået debatten ligger på. Samme ulvehyl var oppe når Magnhild Meltveit Kleppa kjørte i gang sin hatbrev-kampanje uken før forslaget til ny ekteskapslov etter planen skulle til behandling på Stortinget.

Andy, fikk 92 tomler til sitt hatutsagn mot religiøse:

”Religiøse Jævler! At religiøse skriver hatbrev og kommer med trusler er jo ikke noe nytt. Sånn driver de på, disse religiøse fanatikerne. Ekle mennesker!”

Toleransen er ute og lufter seg, bemerket biskop Per Lønning da han midt i appellen lørdag 12. april sin ble forsøkt overdøvet av taktfaste rop og trommevirvler fra motdemonstrerende blitzere som strømmet til Youngstorget.

Det er i det hele tatt påfallende hvordan parolen inkluderende samfunn blir brukt til å nedsable andres meninger. Er man inkluderende dersom man ikke tåler at noen har et annet syn? Inkluderende for hvem da?

Og er man tolerant dersom man kaller meningsmotstandere religiøse jævler? Og hvorfor er forkjemperne for ny ekteskapslov så lite interesserte i saklig debatt rundt dette spørsmålet? Hvorfor avfeies andre meninger som ekstreme og mørkemannsaktige? Handler ikke toleranse om i forsøke å forstå andres meninger? Hvorfor blir dere da så sinte når noen våger å være politisk ukorrekte?

Hvorfor blir dere sinte når jeg sier at jeg bryr meg mer om barns rettigheter enn voksnes krav og ønsker, og faktisk mener det?

Hvorfor blir dere så sinte når jeg påpeker at lovforslaget lider av skremmende mangelfull saksbehandling, som er helt riktig?

Hvorfor blir dere så sinte når jeg forteller at i Frankrike forkastet man forslag til kjønnsnøytral ekteskap fordi man faktisk utredet spørsmålet og konkluderte med at det vil være til skade for barna?

Og hvorfor blir dere rasende når jeg påpeker det hykleriske i å anklage andre for intoleranse mens dere selv kappes om å være minst mulig tolerante overfor annerledes tenkende?

Jeg forstår ikke dette. Hvordan rettferdiggjør dere dette hatet mot annerledes tenkende overfor dere selv?