ABC Nyheter

George Gooding er en aktiv skribent og blogger.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har nå bevist, for alle dem som fortsatt tvilte, at de ikke kan utøve sitt ansvar på en seriøs måte og burde reformeres. Nå vil de altså tvinge fedre til å ta 17 uker pappapermisjon og SV støtter fullt opp om forslaget. Hvem faen tror disse folkene at de er? Ombudet burde vel heller hete Familiekontroll- og kvoteringsombudet – fordi det er det de driver med. Ti millioner kroner mer i året vil de også ha for å drive med dette hykleriet sitt. Hykleri, ja, ombudet består nemlig av minst 75% kvinner, og hvis man legger til minoriteter, nærmer vi oss 80%. For å forklare dette må nok ombudet belage seg på en god porsjon ironi.

Hvorfor er det akkurat kvinner og minoriteter som brenner for likestilling? Ved å svare på dette retoriske spørsmålet, snubler man innom grunnen til at menn vanligvis tar så lite pappapermisjon som mulig, og at kvinner blir hjemme med barnet på tross av profesjonell tilbakegang. Snubler man over dette vil man se grunnen til at det arrangeres blålysfest for dem som utdanner seg innen politi- og helsevesenet. Hvor mange heterofile norske menn finner man på hårsalongene rundt om i landet? Hvilket kjønn er mest sannsynlig ansvarlig for at du leser denne nettsiden akkurat nå? Er det som regel en onkel eller en tante barnet ditt møter i barnehagen?

Svarene på disse spørsmålene er så enkle, så opplagte, at man aldri skulle tro det finnes mennesker som klarer å ideologisk fortrenge dem. De finnes, og de jobber for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette er gjengen som ikke ser ut til å skjønne at det er kvinnen som har bryster fylt med melk etter et svangerskap, væske som ikke har noen yrkesmessig verdi. Skjønt nok at melken kan pumpes ut og lagres, men hva hvis mor vil forsyne barnet selv? Hva hvis mor vil være der hele det kritiske første året for å skape en sterk tilknytning til sitt kjære avkom?

Nei, sier Likestillings- og diskrimineringsombudet. Vi må se dette for hva det er, spesielt i sammenheng med hva annet dette ombudet driver med – atferdskommunisme.

Akkurat som kommunismen prøvde å trosse menneskets naturlige egenskaper, og tapte, søker dette ombudet om å kjempe imot menneskets genetiske grunnlag under likestillingens fane. Og akkurat som kommunistene må de foreta seg paradoksale handlinger for å nå målene sine. Som Fidel Castro har gjort i nesten 50 år på Cuba, må de oppføre seg som hyklere og demagoger i likestillingrevolusjonens navn.

Når det gjelder verneplikt for kvinner, argumenterer de imot med at det ikke er politisk vilje til å innføre dette. Er det politisk vilje til å tvinge fedre til å ta 17 uker pappapermisjon? Hvis vår kjære statsminister, som har gått kraftig ut mot forslaget, har noe innflytelse eller makt i dette landet så er svaret blankt nei. Det overveldende flertall av kvinner i helsevesenet, kanskje den viktigste offentlige arbeidsgiveren i landet, syns ikke ombudet å bry seg noe om. Isteden for bruker de penger på å oppfordre folk til å stemme på kvinner og minoriteter ved valg – aktiv anmodning til diskriminering av norske menn i vår demokratiske prosess.

Diskriminering kommer i mange former, og det er kanskje ikke mange blant disse yrkesdrevne bykvinnene som skjønner at de tvinger sine egne fordommer på andre kvinner som ikke deles deres livssyn. Utenfor byene finnes det faktisk et liv, der og, hvor det er mer vanlig for kvinner å være mer hjemme med barna – kvinner som faktisk vil være tradisjonell husmor. Det er ikke alle som ønsker seg en karriere, å tjene like mye som partneren sin, å leve i et hektisk jobbmiljø med sjefer og rutinemessige arbeidsoppgaver. Men dette forstår ikke atferdspolitiet i regjeringskvartalet, dette vil de ikke forstå, dette er de uenig med. Til slutt kommer de vel til å kreve at mannen tar annen hvert svangerskap, og annen hver menstruasjon.

Ironisk og tragisk er det at de få kvinnene som faktisk engasjerer seg nok politisk går inn for å nekte de andre kvinnene å leve som de vil. For Likestillingsombudet kan vel aldri tenke seg at det er færre kvinnelige politikere for akkurat samme grunn som at man ikke tar IT-utdanning for å treffe damer. Kvinner og menn har forskjellige interesser! Er det så forbanna vanskelig å skjønne? Bare fordi dere er politisk interesserte og engasjerte betyr ikke at alle andre kvinner også burde være det. Greit, dere syns karriere og jobb er alfa-omega, men det er faktisk ikke alle kvinner som er enig med dere! Kvinner klarer de utroligste ting, er ikke Hillary Clinton et eksempel på det? Så hvorfor lever ombudet tilbake på 50-tallet i sin tro om at kvinner ikke klarer å stå på egne ben, at kvinner ikke klarer å nå frem uten masse hjelp?

Er det noe rart at Frp har blitt et større parti den siste tiden? Distrikt-Norge skriker ut mot den stadig mer omfattende barnepikestaten som vil ta fra dem alle rettigheter til å leve et verdig liv i deres øyner. Hvis disse moderne kvinnene i ombudet og SV virkelig avskyr 50-talls kjønnsrollene de kjemper imot, så burde de kanskje tenke seg om to ganger før de benytter seg av kommunistiske grep fra samme tidsperiode. Isteden for å tvinge folk til å leve som de vil burde de gi insentiver for å leve det "riktige" liv.

Hva med å bistå med mer lønn til kvinnen dersom mannen tar mer pappapermisjon? Da vil mannen i så fall ha mer grunn til å bli hjemme, at familien faktisk tjener mer på det. Det er allerede nok problemer mellom ektepar og barneforeldre om beslutningene som må tas innen svangerskapet er over, hvorfor ønsker ombudet å plassere seg midt opp i det? Ikke forskyv deres egne problemer med å få pappa til å bli hjemme over på alle andre! Som om man løser noe ved å vifte med ombudets meninger fremfor trynet på mannen din i en krangel om hvordan permisjonen skal fordeles.

Kommunistene gjennom tidene har i praksis ikke satt grenser for hvorvidt staten involverer seg i privatlivets fred. Så da er det bare et spørsmål om det norske folk vil ta et oppgjør med et kommunistisk ombud som er helt ute av kontroll. Vi trenger et Likestillings- og diskrimineringsombud som ikke oppfører seg som en opprørsk tenåring som tester hvor langt de kan tøye grensene. Hva med et Likestillings- og diskrimineringsombud som ikke diskriminerer mot alle og enhver de er politisk og verdimessig uenige med? Diskrimineringsombudet er desverre et mer passende navn for ombudet som bekjemper diskriminering ved å diskriminere.

Og er det ikke på tide at en journalist får ombudet til å svare på hvorfor likestillingsombudet ikke trenger å oppfylle de samme kravene som næringslivet og barnefedre?

Du kan lese mer fra denne skribenten på bloggen Mediaslakter.