ABC Nyheter

Minst 22 større prosjekter er kuttet ut fra norsk transportplan i kommende periode. Alle de pengene statens vegvesen har fått til veier skal gå til vedlikehold, vedlikehold og atter vedlikehold av eksisterende prosjekter. Bestemt av byråkrater.

Politikerne skjønner tydeligvis så alt for godt at man nå trenger store midler til vedlikehold, men ingen synes å stille spørsmål om hvorfor må vedlikehold ha så mye penger.

For få år siden skrev journalist Frode Pedersen i Aftenposten at man må bruke mange milliarder for å oppgradere norske tunneler til EU-standard. En samlet vei ledelse og politisk ledelse kalte artiklene for oppspinn. Våre anlegg var naturligvis ifølge Vegdirektoratet fullt på høyde eller bedre enn den Europeiske standard.

I ettertid er det benyttet milliarder til vedlikehold og oppgradering. Ikke på planlagte prosjekter, men som en konsekvens av at man i byggeperioden har fusket og tatt snarveier for å få et anlegg til å se bra ut økonomisk. Snusk, kameraderi og forfalskninger av dokumenter i byggeperioden, tilfører enorme etter-kostnader til vedlikehold hvilket er hva vi ser konsekvensen av i dag, og det ser ikke ut til å stanse.

En "suksessfull" anleggsleder kan klippe snorer sammen med statsråder, kongen og den lokale ordfører med tilhørende hornmusikk, samtidig med at en brannsjef, teknisk sjef eller andre kritiske sjeler står på sidelinjen og hevder at anlegget er en potensiell bombe.

Ras og andre såkalt "uforutsette hendelser" er ifølge vegdirektoratets anleggskontor bare tilfeldigheter. Slike "tilfeldigheter" sluker millionene fort, og når tilfeldighetene skjer på nesten alle større anlegg burde noen begynne å kontrollere de faktiske forhold.

Når politikerne i forrige veiplan hadde satt opp ca 6,8 milliarder til forbedring/utbygging av veinettet i Oslo på E 18 og RV-4, er disse pengene, sammen med 19 andre større prosjekter med et enkelt pennestrøk fjernet av byråkratene. Alle pengene skal brukes til vedlikehold. Politikere synes ikke å ha verken makt eller kunnskap nok til å kunne bestemme hva våre skattekroner skal gå til. Ett samlet vei etat viser så alt for tydelig hvordan komedien "Ja vel, herr statsråd" faktisk virker.

At vi for vel et år siden fikk erfare skandaler på vårt veinett som førte til en veidirektørs avgang, synes ikke å ha virkning i resten av systemet. Bare en veidirektør eller en statsråd tar sin hatt og går, så er ansvaret politisk fordelt.

"Oppvasken" etter Hanekleivskandalen (Svekket sikkerhet for andre, 4/6-07) resulterte i et par rapporter om at mange hadde fusket i byggeprosjektet.

En eventuell etterforskning av slikt fusk er ikke av interesse fordi eventuelle straffbare forhold ifølge politiet er foreldet. Derfor kan statens vegvesen etterforske seg selv.

At et anlegg som er bygget for å "leve" i 50 - 100 år, raser sammen eller brenner etter bare 5 år på grunn av dokumentforfalskninger eller annet fusk har ingen betydning.

Politikerne bevilger bare mer penger til vedlikehold. Mitt inntrykk er at det politiske miljø er redd for konsekvensen av en etterforskning.

På samme måte som i vannverkskandalen på Romerike hvor Ivar T Henriksen på sin finurlige måte hevder at det var vide fullmakter til administrasjonen og styret fra representantskapet i vannverket, må man få lov til å spekulere på hva det politiske miljø vet om de bygge og anlegg prosjekter de starter. Er også Vegdirektoratets fullmakter så gode at de ikke trenger å følge norske lover og forskrifter?

Den verste korrupsjonen er ikke den som drives av penger og gaver, men den som drives av misunnelse og maktmisbruk. En korrupsjon som ofte utøves av offentlig administrasjon, skrev en fornuftig penn en gang,

Den korrupsjon som drives av både penger, misunnelse og maktmisbruk er da logisk nok verre, og nesten umulig å kontrollere.

Allerede i fagbladet Veien og Vi nr 3-99 skrev vår tidligere veidirektør og vegdirektoratets daværende pressetalsmann en artikkel til sine medarbeidere om at de måtte gå ut med nye og verre "sannheter" for å få fokus bort fra en negativ mediefokusering.

Hvor mange verre sannheter finnes det igjen i vegdirektoratets arkiv?