ABC Nyheter

Vi har blant annet bilavgifter, veiavgift, miljøavgifter på drivstoff, bompenger, og el- avgift. Listen fortsetter i det uendelige, og det er en realitet at det meste man kjøper i dag har en skjult avgift som ikke fremgår på kassalappen.

Alle disse avgiftene er i realiteten skatt til staten, men ved at de totale avgifter er fragmenterte og innbakt i prisene på de varer man kjøper, er de effektivt skjult fra skattebetalernes øyne. Vi har med andre ord et skattetrykk her i landet som er ekstremt mye høyere enn hva som fremgår av skatteseddelen.

Dette rammer selvsagt ikke likt i befolkningen. Det er nemlig ikke slik at en krone er like mye for Jørgen hattemaker som for Kong Salomo.

Når en småbarnsfamilie med begrenset inntekt må betale 150 000 i avgift til staten for å kjøpe en bil som setter dem i stand til å frakte sine barn på en forsvarlig måte, rammer dette urimelig hard i forhold til hvordan den samme avgiften vil ramme for eksempel Statsministeren. Når foreldrene i den samme småbarnsfamilien må betale flere tusen kroner i måneden i form av bompenger, bensinavgifter mm. bare for å komme seg på jobb, når man fort et krysningspunkt hvor det kanskje ikke lenger lønner seg for begge å gå i arbeid. Da har man tvunget en familie inn i en situasjon hvor de må klare seg med begrensede midler, uten mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon.

Dette scenariet blir selvsagt katastrofalt i tilfeller hvor familien bare består av en forelder med barn.

Til sammenligning vil de mer bemidlede blant oss kunne betale de samme avgiftene uten at de i det hele tatt registrerer kostnadene.

Dette illustrerer hva Samlingsdemokratene mener når vi sier at dagens avgiftsregime rammer blindt og urettferdig.

Fortsetter regjeringen på dagens avgiftskurs tvinges de fattige bort fra trafikken og muligens også fra sine jobber. Hva vei og bil angår mistenker vi at dette kan være selve hensikten fra vår rødgrønne regjerings side. Dette vil jo i tillegg til å redusere våre klimautslipp bidra til betydelig bedre plass på veiene for de rike, og gjøre at man slipper å bruke penger på veiutbygging.

Vi brukte her bil og vei som et eksempel, men de urettferdige avgiftene finnes som sagt på det meste man kjøper her i landet.

Samlingsdemokrateneønsker å gjøre noe for å rette opp i denne skjevheten, og foreslår en differensiert avgiftsbelastning.

Vi foreslår en modell hvor for eksempel skattebetalere med inntekt fra 0- 150 000 innvilges skattefradrag tilsvarende alle avgifter de betaler i løpet av ett år. Videre får de med inntekt fra 150 000- 250 000 skattefradrag for 75% av avgiftene. De med inntekt fra 250 000- 350 000 får fradrag for 50 %. Slik kan fradragene reduseres ettersom inntekten øker.

Disse tallene er eksempler som bare er ment å illustrere en modell. Vi ser ikke bort fra at det kan være hensiktsmessig å justere både inntektsgrenser og fradragsprosent.

En slik differensiert avgiftsbelastning vil få stor betydning for svært mange mennesker her i landet, som vil merke at deres hverdag blir svært mye bedre. I tillegg er dette en mer rettferdig modell enn dagens, som jo bare egner seg til å skape og opprettholde et klasseskille.