De rødgrønne skaper klasseforskjeller

For oss som følger med i Norsk politikk virker det som om regjeringens fremste og eneste løsning på alle problemer er å øke avgiftene. Slik skaper det et klasseskille i Norge.

 

Vi har blant annet bilavgifter, veiavgift, miljøavgifter på drivstoff, bompenger, og el- avgift. Listen fortsetter i det uendelige, og det er en realitet at det meste man kjøper i dag har en skjult avgift som ikke fremgår på kassalappen.

Alle disse avgiftene er i realiteten skatt til staten, men ved at de totale avgifter er fragmenterte og innbakt i prisene på de varer man kjøper, er de effektivt skjult fra skattebetalernes øyne. Vi har med andre ord et skattetrykk her i landet som er ekstremt mye høyere enn hva som fremgår av skatteseddelen.

Dette rammer selvsagt ikke likt i befolkningen. Det er nemlig ikke slik at en krone er like mye for Jørgen hattemaker som for Kong Salomo.

Når en småbarnsfamilie med begrenset inntekt må betale 150 000 i avgift til staten for å kjøpe en bil som setter dem i stand til å frakte sine barn på en forsvarlig måte, rammer dette urimelig hard i forhold til hvordan den samme avgiften vil ramme for eksempel Statsministeren. Når foreldrene i den samme småbarnsfamilien må betale flere tusen kroner i måneden i form av bompenger, bensinavgifter mm. bare for å komme seg på jobb, når man fort et krysningspunkt hvor det kanskje ikke lenger lønner seg for begge å gå i arbeid. Da har man tvunget en familie inn i en situasjon hvor de må klare seg med begrensede midler, uten mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon.

Dette scenariet blir selvsagt katastrofalt i tilfeller hvor familien bare består av en forelder med barn.

Til sammenligning vil de mer bemidlede blant oss kunne betale de samme avgiftene uten at de i det hele tatt registrerer kostnadene.

Dette illustrerer hva Samlingsdemokratene mener når vi sier at dagens avgiftsregime rammer blindt og urettferdig.

Fortsetter regjeringen på dagens avgiftskurs tvinges de fattige bort fra trafikken og muligens også fra sine jobber. Hva vei og bil angår mistenker vi at dette kan være selve hensikten fra vår rødgrønne regjerings side. Dette vil jo i tillegg til å redusere våre klimautslipp bidra til betydelig bedre plass på veiene for de rike, og gjøre at man slipper å bruke penger på veiutbygging.

Vi brukte her bil og vei som et eksempel, men de urettferdige avgiftene finnes som sagt på det meste man kjøper her i landet.

Samlingsdemokrateneønsker å gjøre noe for å rette opp i denne skjevheten, og foreslår en differensiert avgiftsbelastning.

Vi foreslår en modell hvor for eksempel skattebetalere med inntekt fra 0- 150 000 innvilges skattefradrag tilsvarende alle avgifter de betaler i løpet av ett år. Videre får de med inntekt fra 150 000- 250 000 skattefradrag for 75% av avgiftene. De med inntekt fra 250 000- 350 000 får fradrag for 50 %. Slik kan fradragene reduseres ettersom inntekten øker.

Disse tallene er eksempler som bare er ment å illustrere en modell. Vi ser ikke bort fra at det kan være hensiktsmessig å justere både inntektsgrenser og fradragsprosent.

En slik differensiert avgiftsbelastning vil få stor betydning for svært mange mennesker her i landet, som vil merke at deres hverdag blir svært mye bedre. I tillegg er dette en mer rettferdig modell enn dagens, som jo bare egner seg til å skape og opprettholde et klasseskille.

 

Lesernes kommentarer

differensiert avgiftsbelastning

Leser med interesse dette innlegget, er langt på vei enig i det meste når det gjelder skjult skatt fra myndighetene. Er uenig med den differensierte avgiftsbelastningen, den er meget urettferdig pga. den gir belønning for de som ikke gidder å gjøre noe for å bedre sin egen situasjon. Snakker for meg selv, og sikkert mange flere som har kostet på oss en utdannelse som gjør at vi kan få en nogen brukbar lønn, men det har kostet både tid og jobb, pluss studielån for oss som ikke har egne midler å bruke. Skal vi da straffes med ekstra utgifter og mye mere skatt enn andre? Hvis skatteleggingen skal bli større og større etterhvert for å betale for de som tjener mindre, vil det ikke gi noen premie for de som vil bedre sin inntekt og situasjon. Skal da de som har en grunnlønn opp til 150000 ha fullt fradrag? Hva hvis de jobber overtid i løpet av året og tjener 160000? skal da de kun få 75% fradrag. Hvorfor ikke da følge de gamle kommunistiske idealer? lik lønn for alle, vi så jo hvordan det gikk. Nei, tror den ideen bør ha litt mere gjennomtanke før den kan være bra.
Men er enig i at noe bør gjøres med den regjeringenen vi har nå, men om et par år er de ute og håper ihverfall SP-SV og venstre får så lite stemmer at vi er kvitt dem på stortinget.

Nå skal du ha respekt for de som arbeider

Det er mange som arbeider i yrker med lavere utdannelse som bruker mye mer av seg selv enn det en gjør med høy utdannelse.
Jeg har selv diskutert med alt for mange med lang utdannelse som ene og alene har tatt lang utdannelse for å få en behagelig hverdag på jobb. samt sikker arbeidsplass, gjerne innen det offentlige. Når så lønna er høy, er det ikke på grunn av innsatsen, men den makta som en høy utdannelse gir.
Jeg har mye mer respekt for en handtverker som jobber fysisk, enn en byråkrat innen det offentlige, som flytter papir som levebrød. Begge deler trengs i et samfunn, men i dag settes det lite pris på godt gammeldags fysisk arbeide, og det viser seg på lønna til en handtverker.

Modell

Jeg skriver i mitt innlegg at dette er en modell som må jobbes videre med, og det mener jeg selvsagt fortsatt.
Mitt poeng er å skape en ordning som fungerer bedre enn den vi har i dag. jeg ser ditt poeng hva angår å "straffe" dem som har tatt opp studielån for å sikre sin egen utdannelse og lønn. Men det er ikke til å komme utenom at selv folk i din possisjon med grei inntekt vil kunne komme til å slite med avgiftsnivået dersom du plutselig selv av en eller annen grunn må ta vare på hus, hjem og barn på bare en inntekt.
Dette er ment som en konkret håndsrekning til dem som sliter med en vanskelig økonomisk hverdag.
Vi mener selvsagt ikke å innføre lik lønn for alle etter kommunistiske idealer.

Og hva med de som sitter og

Og hva med de som sitter og venter på en eller annen minstepensjon? De som har "foreløpig uføretrygd" har mellom 4500 og 5500 kr i måneden utbetalt. . . .
En annen ting, er at når en regner ut inntekter, så blir det hele tiden tilknyttet brutto lønn/pensjon . . . Dette er VIRKELIG urettferdig. En bør beregne inntekten etter hva en får utbetalt pr måned.
En person på minste foreløpige uføretrygd har 54.000 kr i året. . .Netto inntekt. Hva skal vi kunne klare med alle disse avgiftene? Når husleie, strøm og andre kommunale avgifter er betalt, sitter jeg igjen med - (minus) 2500 kr i måneden. Og av dette skal det handles mat, og klær og andre nødvendigheter. Hvordan skal vi klare oss? Det er ikke alle kommuner der en så lav inntekt som 4500 kr måneden kvalifiserer til sosialstønad.

Nei, sett alle stortingspolitikere på denne inntekten for ett års tid, og se hvordan de klarer seg da. . . Det er den ENESTE måten de kanskje kan lære noe på. . .De har jo aldri vært ute i den virkelige verden. Men jeg tviler på om de vil lære noe som helst, selv om de får kun dette å klare seg med. . .

Og jeg mener ikke bare de rødgrønne. . .Jeg mener ALLE politikere på Stortinget. . .Og en annen ting. . .Det ville vært en fordel om de som skal velges inn på Stortinget hadde MINST 10 år ute i arbeidslivet i de yrker de har vært utdannet til, FØR de kunne velges inn. . .Og da er uføretrygded eller arbeidsledig også en del av denne praksisen. Kanskje de da kunne vært mer mottakelige for innspillene fra de som virkelig lider under avgiftssystemene deres. . .Skjønt jeg tviler. . .Det er jo helst de som ikke kan få til noe annet som blir politikere på heltid. Og en snakker om polit6ikerforakt. . .Det er ikke rart med slike forstokkede politikere som vi har.