ABC Nyheter

Tor Erling Staffs uttalelser om seksuelle overgrep mot barn opprører oss. Staff sier ting som er virkelig avskyelige. Han er helt på jordet når han legger skylden på politiet om smågutter blir traumatisert av å bli utsatt for orale overgrep fra voksne menn.

Hjelpeapparatet

Men bagatellisering av overgrep mot barn skjer mange steder. Blant annet i barnepsykiatrien, som ikke registrerer overgrepene blant de fleste av sine overgrepsutsatte pasienter. Da en undersøkelse av norsk barne- og ungdomspsykiatri ble offentliggjort for to år siden, kom det ingen reaksjon fra verken helseministeren, andre politikere, eller fra psykiatrien.

Selv har jeg hørt en psykolog omskrive overgrep mot barn til Ødipus-komplekset (innlegg i Tidsskrift for psykisk helsearbeid 4/2006). Og jeg har opplevd at det har blitt brukt samme type uprofesjonell begrunnelse som Staff bruker, for å bagatellisere - i dette tilfellet fysiske - overgrep mot barn, ved at psykologen hevdet at han selv ikke hadde blitt skadet av å ha blitt utsatt for vold som barn.

En prest som har tatt doktorgrad på seksualforbrytere og jobber som terapeut, mener at barneporno muligens kan brukes til noe positivt: som hjelp i det terapeutiske arbeidet. Barneporno er filmede eller fotograferte reelle overgrep mot barn. Hvorfor skrek ikke halve nasjonen opp etter en slik uttalelse? Jeg ble så sjokkert da jeg leste det at jeg skrev til vedkommendes biskop. Men det kom intet svar fra biskopen.

Eller hva med barnevernet? I rapporten Barnevernet og incestsaker fra Redd Barna og Støttesenter mot incest - Oslo leser vi:

- Fagfolk er redde for å gå inn i slike saker! Slik var det for noen år siden. Slik er det i dag, sier en saksbehandler. Mange barnevernsansatte opplever at de er alene på arbeidsplassen om å tro at det har skjedd overgrep.

En fostermor var sikker på at fosterdatteren var misbrukt, men ble ikke hørt av barnevernet, som truet: - Hvis dere ikke slutter å være så opphengt i overgrep, vil vi vurdere å overlate barnet til noen andre.

Barneoppdragerne

Sammenhengen mellom fysisk og seksuell vold er fortsatt i liten grad erkjent i samfunnet. Selv om det kom mange og kraftige reaksjoner i høst da Carl I. Hagen, Aslam Ahsan med flere gikk ut i media og bagatelliserte fysisk avstraffelse av barn, forble dette et ikke-tema.

En avstemning VG gjorde, viste at hele 46,5 prosent godtok rising av barn. Det er åpenbart ikke bare Staff som ikke skjønner hva traumer hos barn er.

Oslos ordfører Fabian Stang, som selv er advokat, engasjerer seg nå mot Staffs uttalelser. Han sier Staff kan ha brutt Straffelovens § 140, der det heter at den som offentlig oppfordrer eller tilskynder til iverksettelsen av en straffbar handling eller forherliger en sådan, kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil åtte år, eventuelt 2/3 av den høyeste straff for det aktuelle lovbruddet.

Men hvorfor reagerte ikke Stang etter Aslam Ahsans forsvar for vold mot barn? Oslo kommune har vært med og finansiert et senter for barn som Ahsan leder. Mener kommunen at de som forherliger vold er egnet til å arbeide med barn?

Mørkemennene

Så har vi enkelte kristenfundamentalisters bagatellisering av seksuelle overgrep mot barn, ved å likestille homofili og liberal seksualmoral med pedofili.

Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) har fortalt at han får uhyggelige brev på grunn av sitt arbeid for felles ekteskapslov, homoplan og bedre homo-rettigheter. På nettstedet Gaysir kan vi lese utdrag av et, som påstår at "homofile er like farlige overgripere mot barn og unge som de pedofile".

Denne brevskriveren er ikke den eneste som ikke viker tilbake for å sammenlikne homofili med seksuelle overgrep mot barn. Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, skrev i en kronikk i Aftenposten: "På det seksuelle området har relativismen fått en enorm innflytelse. Et tankevekkende utslag av denne relativismen var reaksjonene som kom til uttrykk da Tor Erling Staff ... fortalte at han som 12-åring hadde gode seksuelle opplevelser sammen med andre menn", og at "få våget å hevde at tilfeldig sex som involverer et barn alltid er galt".

Den gode kristne mann gjorde seg skyldig i brudd på det åttende bud. For Staff møtte motbør. Jeg var selv en, av flere, som hadde innlegg mot Staff da han gikk ut med dette i 2005.

Å kalle en tolvåring mann, og dermed ansvarliggjøre barn for sexmisbruk, er grovt. Å knytte en seksualmoral som er mer liberal enn mørkemannens til det å ha sex med barn, framstiller de aller fleste av oss voksne, heterofile eller homofile, som seksualovergripere.

At de mest skadelige overgrepene ofte skjer i den tradisjonelle, heterofile familien, tok ikke Ottosen seg bryet med å nevne. Men da er det jo heller ikke lenger snakk om "tilfeldig sex", men ofte langvarige og systematiske krenkelser fra de nærmeste.

Folkeopplyserne

Staff bør ikke gjøres til den ene syndebukken, for å avlaste fellesskapet. Mye mer kan gjøres på dette feltet. Her har særlig fagfolk - fortrinnsvis de med kompetanse på traumer hos barn - en viktig oppgave.

I dag er noen av dem på banen og snakker om "Lommemannens" antatte psyke. Men selv om den noe omstridte diagnosen dissosiativ lidelse skulle referere til et faktisk psykisk fenomen, der vedkommendes egne traumer fra barndommen er fraspaltet bevisstheten, så vet enhver voksen tenkende person at overgrep mot barn er galt og straffbart.

Burde ikke psykologer og andre profesjonelle bli flinkere enn de er i dag til å opplyse allmennheten om de alvorlige konsekvensene for mange ofre for overgrep, slik at potensielle overgripere der ute kunne velge å søke hjelp framfor å ødelegge barns liv?

Og vi andre kunne se litt på våre holdninger.

---

Kommentarfunksjonen til denne artikkelen er nå deaktivert av redaksjonen.