Vi foreldre burde kunne kreve en fornyelse for å kunne skape en bedre skole enn den vi har i dag, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Svikter skolen elevene?
Tekst:
Motivet for den enkelte elev sin skolegang er vel nettopp å skaffe seg ett yrke og et arbeide, motta lønn for å kunne betale sine regninger. Hvordan er det mulig å utelukke grunnleggende kunnskap om: Industri og næringsliv, forsking og utvikling, markedsføring og salg i skoleverket? Nærmest late som dette ikke vedrører skolene og undervisningen som foregår. Skolen og lærerne dekker seg bak floskelen at skolen skal gi grunnleggende undervisning i noen fag, uten at industri og næringsliv blant andre skal være med. Men hvor mange lærere har erfaring fra annet en læreryrket?
Veien fra skole til et yrkesaktivt liv, burde gå hånd i hånd, hvor kunnskap om forsking og utvikling, industri, næringsliv, marked, eksport og import inkluderes i undervisningen på alle trinn. Fag som elever og befolkningen selvsagt burde ha solid innsikt i? både når de skal finne fram i jungelen når det gjelder valg arbeidssted Men, lærerne i skolen sier: Nei! Skolen skal være en allmenndannende skole og ikke knyttes opp mot kommersielle hensyn. Underlig er en slik holdning, når vi vet at en av grunnene for i det hele tatt å gå på skole, er ett arbeide og gå til i fremtiden. For seg og sin familie en kanskje ønsker å stifte. E nærmere tilknytning til industri og næringsliv vil også rette søkelyset mot oppførsel og disiplin et av problem områdene inne store deler av skolen i dag.
Mange lærere har ingen næringsmessig eller industriell yrkeserfaring utover lærerutdanningen. Mange har ingen innsikt i norsk industri og næringsliv.
Når nå myndighetene etterlyser bedre undervisning i matematikk, språk, fysikk er vel ikke det minst på grunn av, at de er engstelig for den fremtidige arbeidskraften Norge ikke blir dyktige nok til å hamle opp med fremtidens krav og utfordringer. .
Er skolen som "Kjærringa mot strømmen" og sier "klippe, klippe, nei, nei" - skolen skal ikke blande seg med industri og næringsliv og andre kommersielle interesser?
Hvis elevene gis kunnskap, innsikt, og forståelse for det som rører seg innen et realistisk arbeidsliv i det offentlige, innen forsking og utvikling, industri og næringsliv vil kanskje interessen for matematikk, fysikk & kjemi, språk, føre til en større interesse for de nevnte fagene.
Skal det bli bedre ro, disiplin i skolen bør skolen nærme seg arbeidslivet i Norge på en helt annen realistisk måte, enn tilfellet er så langt dermed blir fagene kanskje mer engasjerende for den enkelte elev. Fordi plutselig ser de hvorfor disse fagene er viktige å beherske.
Men skolefolk går i forsvarsposisjon og ønsker ingen forandringer av den karakter jeg ønsker. For dem er det jeg tar opp til debatt fysjom, fysjom. Noe nært samarbeide med industri, næringsliv og lignende skal de ha seg frabedt. Men vi foreldre burde kunne kreve en fornyelse for å kunne skape en bedre skole enn den kritiserte vi har i dag.
Barns beste
Lesernes kommentarer
Magnar Husby
4. januar 2008 - 23:01
Lærerne og næringslivet etc.
Lærerne er den gruppen som har minst skyld i de synkende fagkunnskapene i lesing, matte og naturfag. Størst skyld har politikerne, som har fjernet alle krav til elevene. En elev som ikke skjønner at han bør lære noe, og som er mest interessert i dataspill og moro, kan i dag holde det gående uten å gjøre det døyt helt til avslutningen på videregående. Politikerne har fjernet alle faglige terskler som kunne ha vekket eleven, og de har også fjernet nesten alle terskler når det gjelder orden og oppførsel. Det er eleven selv og foreldrene hans som bestemmer om en elev skal være i den klassen eller gruppen han er.
Politikerne har også fjernet kvalitetssikringen av lærebøkene. Lærebøkene er i dag slik at de er eleven til svært liten eller ingen nytte. De er fulle av prat og servert i et språk og et abstraksjonsnivå som nærmer seg grunnfagsnivå. Og de er overfylte. Ikke en gang voksne ville klare å fordøye alt det stoffet og alle de emnene som er servert der på den tiden det er forventet at barn og ungdom skal fordøye det på.
I dag snakker de samme politikere og byråkrater om at de må styrke lærernes fagkompetanse. Viss de gjør det, har de gjort helomvending. for i de foregående 20 åra har de systematisk fjernet dem: Først innførte de ordningen med at allmennlærere kunne være lærere i alle fag i hele grunnskolen, og i en periode kunne disse allmennlærerne velge bort fag som norsk, matte osv. når de tok sin utdanning. De har også fjernet masse andre regler for ansettelse, og i dag kan de for eksempel i stor utstrekning erstatte lærere med assistenter, selv i de tilfellene der det ikke er noe grunnlag for det.
Så Tore Toender, viss du vil hjelpe skolen og elevene, må du begynne å kikke andre enn lærerne etter i kortene og rette skytset mot de egentlige kjeltringene. Og det er litte fosrkjell på høyresiden og venstresiden i norsk politikk på dette området: Hernes og Clemet har gjort omtrent like mye bra og like mye dårlig for nosrk skole.
Tore Toender
6. januar 2008 - 12:44
Ai ai her var det en
Ikke med et ord kommer du inn på det jeg virkelig skriver om. Derfor anbefaler jeg deg å lese mitt innlegg en gang til.
Med din hårsårhet er du akkurat som sykepleiere og andre som jobber innenfor helsevesenet . Der tåles det heller ikke at de utenfor yrket ytrer seg. Og kommer med kritikk.
Men jeg kan forsikre deg jeg står bak hvert eneste ord jeg har skrevet, med god grunn. At du mener det jeg skriver er vås... tar jeg med stor ro... men du burde kanskje tenke deg om en gang til...
Magnar Husby
6. januar 2008 - 14:30
Hårsår?
Du åpner din kommentar med å stemple meg som "hårsår". Du kan nok ikke ta mer feil: I skolespørsmål er jeg vant til å høre alt og tåle alt. Det preller av uten å gjøre inntrykk: For jeg vet at de såkalte problemene i skolen skyldes helt andre grupper enn lærerne. Lenger nede i kommentaren sier du at jeg ikke kommer inn på det du virkelig skriver om. Det har du forsåvidt rett i, men poenget i mitt innlegg var å få deg til å forstå at lærerne ikke bestemmer innholdet i skolen. Vår oppgave er å gjøre det andre har bestemt mest mulig tilgjengelig for elevene. Det arbeidet kan du diskutere med lærerne, men ikke faginnholdet i skolen.
Tore Toender
6. januar 2008 - 21:06
Skolen for meg er politisk, byråkratisk, fou, og andre!
Forøvrig siterer jeg meg selv for orden skyld skyld: - "For meg er alle som har med skolen å gjøre politisk, byråkratisk, fou, og selvsagt også lærerne i skoleverket." Det står fritt opp til lærerne å kritisere lærreplanene om de er uenig i planenes innhold.
De kan tyde på at du velger å holde borte det som ikke passer deg.
Jeg vil også be deg sitere meg der jeg etter det du sier:
"I artikkelen din angriper du lærerne for å utelukke grunnleggende undervisning om "Industri, næringsliv, forsking og utvikling, markedsføring og salg".
Svar: Jeg kritiserer skolen, myndighetene, politikere og andre som arbeider med skole og undervisning.
Jeg forstår at jeg truffet et særdeles ømt punkt hos deg. Er det kanskje noe vi kaller dårlig samvitighet?
Magnar Husby
7. januar 2008 - 0:05
Vanskelig mann?
Så til "grunnleggende undervisning om: Industri, næringsliv, forsking og utvikling, markedsføring og salg". Hvordan det er med slik undervisning på barnetrinnet, vet jeg ikke, for jeg jobber i ungdomsskolen. På videregående derimot er det jo egne linjer og opplegg for den slags fag, men ikke obligatorisk for alle, går jeg ut fra.
På ungdomsskolen har det aldri vært noe eget fag som dekker ønsket ditt, men det har vært og er en del slikt stoff i andre fag og som valgfag. Kristin Clemet kuttet ut valgfagene, så nå eksisterer ikke den muligheten lenger. For lenge siden var et av de vanligste valgfagene for eksempel bokføring, men etter hvert tok jo dataregnskapene helt over og gjorde bokføringsfaget antikvarisk. Og ungdomsskolene har fram til nå ikke hatt datautstyr og etterutdanning nok til å satse på dataregnskap. Litt om det er tatt inn i matematikkfaget, men på ingen måte nok til å si at elevene har litt peiling på regnskap.
Et av valgfagene som virkelig var i vinden for noen år siden, var "elevbedrift". Der fant elevene fram til et produkt, produserte det, markedsførte det og solgte det. Mange elever var virkelig engasjerte her. Mange skoler hadde etterhvert elevbedrifter, og noen av dem eksisterer enda. Men Kristin Clemet rev altså grunnen under dem vekk ved å fjerne valgfagene.
En stund kom faget "teknologi" i vinden. Mange i skolen jobbet med å utforme en fagplan for dette faget. Men politikerne avslo til slutt å gjøre det til et eget fag, og bestemte at det skulle inn som smakebiter i andre fag. Det betyr at det kommer til å dø ut, for faget krever mye utstyr og materiell. Elevene var beigeistret for mange elementer i dette faget, og noe av det lever fremdeles sammen med faget "Kunst og håndtverk", men ikke nok til at elevene lærer så veldig mye om sammenhengen med næringslivet.
Ellers er det slik at "grunnleggende undervisning om: Industri, næringsliv, forsking og utvikling, markedsføring og salg " har vært en del av faget Samfunnsfag i alle år. Men det var mye mer stoff om det i 1970- og 1980-årene enn det er i dag .(Både Hernes, Kristin Clemet og L 97 må trolig dele skylden for at dette stoffelementet er blitt mer og mer perifert i fagplanene) . Dessuten var det bare et "lesefag" - aldri særlig innrettet på å gi elevene en praktisk og konkret opplevelse av faget .
Så litt om din tro på at det faget du foreslår vil gjøre elevene interessert og engasjert. Ja, kanskje. Men ikke viss det bare blir et teoretisk og lite fag. For at det skal bli et fag med den kraften som du skisserer, må politikerne og byråkratene bestemme seg for å innføre det, sørge for at det blir skikkelig utviklet, sørge for at noen kan undervise i det og være villige til å bruke penger på nødvendig utstyr og materiell, lokaler og kontakt med næringslivet. Den enkelte skole og lærerne har ingen mulighet til å få dette på plass alene. Det finnes nok mange lærere som gjerne vil arbeide med et slikt fag, men det er ikke lærerne du må overbevise for å få dette i gang, men politikerne og byråkratene.
Tore Toender
8. januar 2008 - 19:24
Ønske om å gi elevene mer spennende undervisning!
Svært sjelden undersøker de skikkelig hvordan det forholder seg i virkeligheten. Svært sjelden går de skikkelig i dybden i problemene og driver diskusjonen fram til en ordentlig fundamentert konklusjon. -Artikkelen din lider av disse svakhetene.
Så til "grunnleggende undervisning om: Industri, næringsliv, forsking og utvikling, markedsføring og salg". Hvordan det er med slik undervisning på barnetrinnet, vet jeg ikke, for jeg jobber i ungdomsskolen. På videregående derimot er det jo egne linjer og opplegg for den slags fag, men ikke obligatorisk for alle, går jeg ut fra.
Hvis du mener jeg tar feil Magnar Husby? Kan du kanskje fortelle meg "hvor jeg tar feil"? Etter det jeg vet er det lite overføring av Know How fra industri og næringsliv til skolen og det gjelder alle trinn med unntak av de linjene som underviser i yrkesrettede fag?
Jeg er ikke opptatt av den kommersielle biten når det gjelder samarbeide mellom industri, næringsliv, institusjoner skolen, og hvor det foregår forsking og utvikling.
Men, at skolen skal få tilgang til den kunnskap som befinner seg innen industri og næringsliv, som i de fleste tilfellene ligger langt foran norsk skole på mange områder, noe virksomhetene nødvendigvis må for å være konkurranse dyktige. Dette gjelder data, teknologi, kompliserte produksjonsprosesser, aktiviteter hvor norsk teknologi er i verdenstoppen, - og andre steder i næringslivet og i offentlige virksomheter.
Jeg mener heller ikke at undervisning skal utføres av industrien og næringslivet selv. Men av lærerne som i dag.
Men gjennom video, filmer, foredrag og på andre måter kunne overføre viktig kunnskap fra næringslivet til elevene slik at elevene for et bilde og innsikt i hvorfor matematikk, fysikk, språk og annet er viktig og hvordan disse elementene virker i utøvende konkret arbeide.
Dette er informasjon som kan gi elevene perspektiver og forståelse hvorfor det er viktig å kunne matematikk, fysikk, språk og annet og skolehverdagen blir kanskje både mer interessant og morsom. Og det kjedelige blir erstattet spennende og interessant og sørge for flere kreative utrykk hos de fleste av elevene.
Magnar Husby
9. januar 2008 - 23:19
sluttkommentar
Tore Toender
7. januar 2008 - 14:59
Jeg angriper norske skolemyndigheter og de som tier...
Hvis lærerne har tanker om en bedre og mer spennende og innholdsrik skole uten å si fra da rammes også de...
Jeg angriper skolen, arbeidsgiver, mydigheter, forskere og andre av de som har ansvaret for skolenes innhold, utvikling og gjennomføring av det faglige innholdet i skolene.
At lærerne er satt til å sette lærerplanene ut i livet fritar selvsagt ikke lærerne for ett hvert ansvar...
5. januar 2008 - 15:25
Skoleverket
En annen ting er at Norge er på verdenstoppen i trivsel blandt elever i skolen, men det hjelper ikke så mye når vi kommer langt ned på listen i hva elevene klarer å ta opp av kunnskap. Bra å ha det morro på skolen, men gjerne ikke det som skolen burde konsentrere seg om....
Elisabeth Bakken
5. januar 2008 - 21:56
Skolen har fått mange store oppgaver
Skolen er nok kanskje for lukket. Folk flest vet ikke hva som skjer i skolen, men har en forestilling ut fra sine egne barndomserfaringer. Har en mistanke om at dette også er tilfelle for de bevilgende kommunale myndighetene.
Skal skolen makte å både være primæromsorgs-arena slik det nå er i ferd med å bli, samt lære alle elevene det som læreplanene krever av måloppnåelse, ja da må det bli FLERE LÆRERE, BEDRE SKOLEBYGG, BEDRE LØNN TIL LÆRERE, BEDRE OG MER RELEVANT LÆRERUTDANNING, og ikke minst: ÅPEN SKOLE for de som vil komme og lære om hvordan tilstanden er. Det hadde heller ikke skadet med et mer engasjert næringsliv i forhold til det å ta imot elever på praksisbesøk, etc.
Det er et faktum at normoppløsningen blant elevene er tiltakende, kanskje fordi de ser ofte ikke sine foreldre mer enn 2-3 timer om dagen. Mange foreldre av den generasjonen som i dag har skolebarn er usikre på grensesetting, det kan jo være et resultat av 70-åras frie barneoppdragelse, hvem vet? Media, spill og dreining av barnekulturen mot at barn nå skal se ut som og oppføre seg som små voksne spiller kanskje også inn.
Det som virkelig er provoserende er ikke hvem sin skyld alt er, men at en hel yrkesgruppe henges ut for noe som langt flere enn lærerne har ansvaret for. Foreldrene må settes i stand til å oppdra barn, det er nå en ting. En annen viktig ting er dette med at alle skal gå i den samme skolen, uansett hvilke behov de har. Når man samler alle i samme system, så er det vanskelig å oppnå full kvalitet for alle. Det sier seg selv.
Jostein Hassel
6. januar 2008 - 12:46
Svikter elevene skolen?
Personlig så mener jeg at hele artikkelen faller sammen allerede i den første settningen...
"Motivet for den enkelte elev sin skolegang er vel nettopp å skaffe seg ett yrke og et arbeide, motta lønn for å kunne betale sine regninger. "
Jaha? Er den det? Er det bare slik at jeg tilfeldigvis har jobb på den ene skolen her i landet hvor eleven ikke har dette som morgenmantra? farlig å blande sammen det postmodernistiske samfunnets samfunnsideal med virkeligheten som oppleves på skolen. Elever som nekter å gjøre lekser fordi det går utover fritiden, elever som blir provoserte av at man ber dem være stille i timen, elever som mener karakterene er lærerenes feil og foreldrene som umulig kan tor at nettop deres avkom er frekk, giddaslaus, bråkete, mobber, urolig eller rett og slett ikke flink i alle fag. Det er jo som Tore Toender tror: Lærerens feil...
"Alle komplekse problemer har en enkel løsning som alltid er feil"
Tore Toender
6. januar 2008 - 21:43
Ja! Fasiten er klar, 90% av elevene ender opp i et yrke
Når elever oppdager hva kunnskapen de lærer er tenkt brukt til, våkner kanskje interessen, og gleden av å lære. Da kreves det kunnskap om industri og næringsliv, forsking og utvikling, teknologi og alt det skolen sjelden berører... fordi lærerplanene ikke sier noe om det... elever kan gå igjennom et skolelivsløp fra A til Å uten å kunne forklare en industridesigners innhold...om dere forstår hva jeg mener...
Det er interessant av svarene så langt , at de tolker meg dit hen at jeg "tar" lærerne.
Men de lærere som ikke deltar i en konstruktiv debatt med innspill og nye måter å tilnærme seg innholdet i skole og undervisning kan en vel alltids kritisere. Men det er ingen stor oppgave for meg. Jeg er mer opptatt av et realistisk innhold som gagner eleven, skolen og den som erstatt til å undervise.
Påstanden er feil. Jeg har det helt klart for meg at innholdet i undervisningen bestemmes politisk, byråkratisk, gjennom forsking og utvikling og organisatorisk.
Det blir ikke noe bedre skole av at den ene forsøker å dekke den andre og fraskrive seg ansvar. Lærere har akkurat som meg og andre full anledning til å gå i mot lærerplaner gjennom åpne offentlige debatter. Lærere kan når som helst komme med sine ønsker om et annet innhold enn det skolen forfekter i dag.
Det blir ikke mye debatt av at lærerne leser det jeg og andre skriver som "fanden leser bibelen". Det er hva dere gjør så langt. Så hva er da deres motiv...
Men jeg må si dere er lette å gjennomskue.... det passer dere best å oppfatte det jeg skrive om at jeg "tar lærerne" men dessverre der tar dere grunnleggende feil.
Norge har behov for en realistisk skole hvor kunnskaper i matte, språk, fysikk og andre fag er viktig, men hvor også industri og næringsliv er like viktig som kunnskap som kropp, helse og sykdom være seg somatiske eller psykiske lidelser som det også er tynt med undervisning om i skolen.
Forstår jo godt at lærere reagerer på mine krav. De fleste har jo hverken kunnskap eller erfaring fra industri og næringsliv...og de som har det er nok ganske enig i mine synspunkter. Det vil kanskje vise seg at en kollega dukker opp her på ABC med sine synspunkter som bringer undervisning og elevene nærmere de deler av det norske samfunnet vi ikke snakker om, men som jeg påpeker behovet for å innføre.
Jeg har ingen grunn til å kritisere lærere jeg ikke kjenner. Like lite som debattanter kan uttale seg om mine kunnskaper eller Know How for å si det slik. Men jeg er i min fulle rett til og kritisere "skolen" hvis jeg mener det er grunnlag for det...og det er det etter min mening.
Tore Toender
7. januar 2008 - 15:19
Er kunnskap om industri og næringsliv skolens fiende nr.1
Kan du fortelle meg og andre hva du mener om skolenes posisjon i forhold til det daglige "levende" samfunnet som omgir skolen.
Kan du forklare for oss hva meningen er med skolen om det ikke er forberedelse på et fremtidig yrke og kunne fungere som en borger uten for store problemer?
Kan du forklare hvorfor skolen ikke er skrittene mot morgendagens yrke og arbeide? Hvis det ikke er morgendagens yrke og arbeide hva er da hensikten med skolegang og utdannelse.
Hvem kan overleve i det rådyre landett vårt uten inntekt?
Det jeg skriver om, har ikke noe med postmodernistisk tenking å gjøre, men tvert i mot gjøre det mulig for morgendagens yrkesaktive å takle dagen på en bedre måte, enn tilfellet er i dag.
At flest mulig av elevene skal glede seg til å gå på skole og forstå verdien av det for seg selv og samfunnet de lever i. At elevene skal se et perspektiv og forstå betydningen av kunnskap i forhold til fremtidig arbeide, yrkesvalg.
Gi elevene realistiske bilder av skole i forhold til samfunnet utenfor skolen. Ikke minst med realisme og kunnskap om å gjøre realistiske yrkesvalg med kunnskap om industri og næringslivet som ballast.
Tore Toender
7. januar 2008 - 15:30
Er kunnskap om industri og næringsliv skolens fiende nr.1
Kan du fortelle meg og andre hva du mener om skolenes posisjon i forhold til det daglige "levende" samfunnet som omgir skolen.
Kan du forklare for oss hva du mener meningen med skolen er? Om det ikke er forberedelse til et fremtidig yrke?
Det jeg skriver om, er ment å gjøre det mulig for morgendagens yrkesaktive å takle dagen på en bedre måte, enn tilfellet er i dag.
At flest mulig av elevene skal glede seg til å gå på skole og forstå verdien av det for seg selv og samfunnet de lever i. At elevene skal se et perspektiv og forstå betydningen av kunnskap i forhold til fremtidig arbeide, yrkesvalg.
At elevene med innsikt i industri og næringsliv, forsking og utvikling og annet skal forstå hvorfor kunnskaper om matematikk, fysikk og språk er viktige elementer i fremtidige yrkesvalg og arbeide.
Gi elevene realistiske bilder av skole i forhold til samfunnet utenfor skolen. Ikke minst med realisme og kunnskap om å kunne gjøre realistiske yrkesvalg med kunnskap om industri og næringsliv i dag som ballast. For å få det til må industri og næringsliv, forsking og utvikling, helse og velferd integreres i skolen på en annen måte enn i dag. Dette er noe den enkelte lærer tvilsomt kan gjøre mye med i dagens skolesamfunn.
Tore Toender
7. januar 2008 - 13:41
Da er vi enig om store mangler i den norske skole.
Vennligst slutt å beskylde meg for å angripe lærerene. Jeg angriper den norske skole i alle trinn så lenge den ikke er knyttet til et realistisk forhold til det norske samfunnet. Hvor industri og næring forsking og utvikling, eksport og import er viktige elementer for hele vår velferdstat.
Noe du du vil se av innledningen jeg er opp tatt av innlæring om det norske samfunnet og det som har betydning i fra nivået barnehage til unviersitet og det som ligger i mellom.
Du trekker noen konkluusjoner det ikke er dekning for. Er edu så opptatt av det du selv vi fortelle at du egentlig ikke setter deg inn i hva jeg skriver... eller har du tungt for det?