ABC Nyheter

Søndag 4.11.07 ble Aftenpustens lesere gitt billedlig INNSIKT til en mildt sagt, for mange av oss, hypotetisk situasjon: En – angivelig – fastlege stirrer der i k k e tanketomt foran seg mens han hamrer tofingret i vei på et tastatur, og med ørene frakoblet. Nei da, han steller egenhendig med et skadet høyrebein !!

Altså, forstå meg nå riktig da– fastlegen selv gjør noe før pasienten finner seg selv igjen ute på gangen ! ”Fastlegen tok i mot 12 m i l l i o n e r pasienter i fjor”, leser man noe vantro. Voldsomt, og så i lille Norge da gitt. Vår omgangskrets hører ikke, på noen som helst måte, til hverken den synlige eller vakende maktelite. Vår erfaring med fastlege-trikset er så langt ganske entydig. Den peker i en forstemmende retning, og da sett fra pasientens ståsted. Av de 4 siste lynraske fastlegene, var to av dem allerede klin oppe i Norgestoppen hva gjaldt antall pasienter. – nær 2500.

De to første fastlege-figurene sparer vi helst til sent på julebordet.

Nr 1 greidde å dra det ut i hele 4 år uten at noe målrettet ble gjort; blodprøvene var jo så imponerende !

Nr 2 var ikke tilgjengelig én eneste gang i løpet av om lag 10 besøk over 3 år. Alltid på cruise / legekongress i Karibien, ifølge ekspedisjonen.

Fastekspeditør nr 4, 20 min for sent til ”timen”, og etter 12 min: ”Nei, nå løper tiden fra oss, kjære pasient”. ”Ikke fra meg” prøvde vår venn tappert. Kun svakt synlig legegrin til svar, og gangen neste.

Fastakrobat nr 3: ”Dobbelt-timen” han forordnet , varte også 12 min. (standard ?): ”Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal foreta meg. Hva synes du jeg skal gjøre ?” Han gjorde så det, men spesialist-henvisning ble stanset av en effektiv statlig kø-forflytter og skrivebord-kjekkas i Helse Øst: ”Det foreligger intet nytt patologisk (!!)”, kunne han opplyse pasienten og den forordnende lege. -Jaså, ja?

Pasienten er nok lettere tilbakestående, men omsider skjønte han likevel tegningen. Han tok en drosje til privatklinikken Oslo Akutten. Som så ofte etter det seneste skade-uhell, hadde han tidvis ytterst vanskelig for å gå selv helt korte strekninger. Så vidt innenfor døra bare følte han øyeblikkelig og sterkt en veldig mental opptur; her var man nemlig helt bevisst på de egentlige oppgaver bak det å forkorte sykekøer. En tilfeldig og habil Akutt-lege lyttet først ubesværet og våkent til pasientens utsagn. Tastaturet lot han vente til turen kom.

Aller først ønsket han derpå b i l d e r fra det antatte skadested: Röntgen, CT og MR. Han stilte straks deretter diagnosen og uttalte (sitat): ”Merkverdig at ingen har skjønt dette tidligere” Vår venns trivielle beretning om sine fastlege-artister var allerede mer enn velkjent og derav mindre interessant for denne oppegående rett-på-sak legen. ”Vi er svært glade i denne typen fastleger – det er dem vi lever så godt av”.

For dem som måtte ergre seg syke over toskete utlegg til respektløse institusjoner: Stikk innom Oslo Akutten en tur.

I likhet med vår venn vil du der også betale kostnadene med en dyp og helsebringende glede.