borger

Khatbruk er et problem

Det ville vakt ramaskrik om vi hadde ignorert khatbruk blant somaliere av samme omfang blant etniske nordmenn, skriver Håkon Haugli i denne borgerartikkelen. 

Bystyrekandidat Haakon Haugli (Ap) mener khatbruk er et problem man må ta alvorlig. Foto: Bjørn LecomteBystyrekandidat Haakon Haugli (Ap) mener khatbruk er et problem man må ta alvorlig. Foto: Bjørn Lecomte

Bystyrekandidat Arild Knutsen bagatelliserer det voksende khatproblemet blant somaliere i Oslo. I artikler i Østkantavisa og på ABC Nyheter kaller han det "kriminalisering av somaliernes livsstil" og mener det er "sosial rasisme" at bruk av khat er straffbart i Norge. Jeg er helt uenig, men glad for debatten.

Jeg mener rasismen ligger i at de som Knutsen kaller "vi", personer med etnisk norsk bakgrunn, møter et ødeleggende rusproblem med skuldertrekk og naive betraktninger om kulturforskjeller. Knutsen setter likhetstegn mellom khat og somalisk livsstil. Han skriver videre at "salg av hasj" ofte kan være den eneste måten for somaliske familier å skaffe penger på. Dette er grove påstander som både er feil og bidrar til å stigmatisere somaliere i Norge.

I NOVA-rapporten "Bruk av khat i Norge" fra 2006 går det fram at synet på khat er polarisert i det norsk-somaliske miljøet. Der finner vi både personer som mener stoffet er en naturlig måte å bekrefte kulturell tilhørighet på, men også de sterkeste motstanderne av khat. Mange somaliske kvinner har gitt uttrykk for frustrasjon over at mennene tygger khat. De har beskrevet hvilke økonomiske og sosiale problemer khat skaper for brukeren og hans familie. Det er altså ikke som Knutsen antar, at khat er en selvfølgelig del av somaliernes kultur eller "livsstil".

Knutsen har imidlertid rett på et punkt: Khatbruk er ikke primært et ordensproblem. Den reelle utfordringen er arbeidsledighet og manglende integrering. I juni i år slo Hassan Ali Omar alarm. Han er leder i Minoritetsinformasjon og prosjektleder i Landsforbundet mot stoffmisbruk. Til Aftenposten uttalte Omar at khatmiljøet på Grønland ødelegger unge somalieres mulighet for å få seg jobb og utdannelse. Mens somaliere er blant de best integrerte innvandrere i USA og Storbritannia, sliter de i Norge.

I intervjuet i Østkantavisa 16. august, oppfordret jeg kommunens ledelse til å etablere et bredt samarbeid, tenke helhetlig og involvere representanter for det somaliske miljøet i arbeidet mot khat. Løsningene må komme i dialog med norsk-somalierne selv, ikke fra forståsegpåere som Knutsen og meg. Samtidig har kommunen, helsevesenet og politiet et ansvar. For meg er politiet en del av løsningen, ikke en del av problemet. Jeg er glad for at Kåre Stølen ved Grønland politistasjon utfordrer helsemyndighetene og bekrefter at de tar problemet på alvor.

Som leder av Foreningen for human narkotikapolitikk har Knutsen gjort en formidabel innsats for å åpne manges øyne for hva narkotikamisbruk dreier seg om. Dessverre jobber han og foreningen samtidig for legalisering av narkotika. I Aftenposten 2. april 2007 skrev Knutsen bl.a. at "legalisering gir mulighet for offentlig kontroll, vitenskapelig oversikt og reelle holdningskampanjer." En legalisering av khat (og andre illegale rusmidler i Norge) ville vært skritt i gal retning. Jeg leser Knutsens innlegg som en del av en bredere kampanje for å gjøre alle former for narkotika lovlig.

NOVA-rapporten beskriver store skadevirkninger av khat av helsemessig, økonomisk og sosial karakter. Det ville vakt ramaskrik om vi hadde ignorert et problem av samme omfang blant etniske nordmenn.

Håkon Haugli

bystyrekandidat AP

Lesernes kommentarer

Feil sektor

Narkotikaproblemet har vært underlagt feil sektor i rundt hundre år - egentlig helt siden det oppsto. I den grad narkotika er skadelig og farlig bør det betraktes som et helseproblem, og i den grad det ikke er skadelig og farlig bør brukerne uansett las være i fred!

For hvem gir det mening å straffe folk fordi de påfører seg selv skade?

Forbud er ikke den eneste måten vi kan lære folk at rusmidler er skadelig - vi bruker mange regulativer for å sende nettopp slike signaler om alkohol og tobakk, og i motsetning til narkotikaforbudet lar disse seg faktisk håndheve! Narkotikaforbudet er en fraskrivelse av ansvar fra samfunnets/myndighetenes side, ettersom omsetningen foregår så godt som UHINDRET på det svarte markedet.

Narkotikaforbudet gjør det også vanskelig, eller nærmest umulig, å vurdere ulike lovrammer som er tilpasset de ulike stoffene. Det er enorme forskjeller både i skadevirkninger, avhengighetspotensiale og sosial kultur rundt ulike rusmidler som khat, heroin, amfetamin, LSD, cannabis og alkohol - til tross for at de fleste stoffene omsettes i de samme miljøene og derfor eksponeres for de samme brukerne.

Håkon Haugli opererer etter forbudets oppskrift: Arild Knutsens innbydelse til å se på khatkulturen for det særegne fenomenet som det er, blir mistenkeliggjort som et ledd i en total legaliseringskampanje. Men om så er: Hauglis mistenkeliggjøring bidrar bare ytterligere til å tåkelegge diskusjoner om pragmatiske løsninger på rusmiddelfeltet, og det er vi ikke tjent med.

Ramaskrik?

Mener du at det ikke finnes de samme problemer blant etniske nordmenn?
Da tar du grundig feil.

Det hadde vært flott om det hadde blitt ramaskrik av det, men det er tvert i mot ganske stille omkring etniske nordmenns bruk av narkotiske stoffer og konsekvensene av det.
Fakta er at det faktisk blir bagatellisert det også!
Hvis ikke ville man ha skaffet flere behandligssteder og innvilget flere søknader til Legemiddelassistert Rehabilitering på røde rappen!