ABCNYHETER

'Alle som sitter på dødscelle er grønne, grønne som dollaren. Det vil si at vi var fattige, det hadde vi felles. Ingen rike dømmes til døden'.

Ordene tilhører Kerry Cook, som i 1977 (bare 19 år gammel) ble dømt til døden for drapet på en 21 år gammel kvinne, Linda Joe Edwards. Han satt 21 år på dødscellen i påvente av dommens fullbyrdelse. I 1999 ble han frikjent på grunnlag av sikre DNA bevis. Uskyldig dømt.

Han var fratatt 21 år av sitt liv, men det er bare en side av saken; den mentale påkjenningen av å sitte slik i år etter år og vente på døden, er ubeskrivelig.

I 2007 kom han med boken Chasing Justice, der han beskriver kampen for å overleve og de gjentatte og grove overgrepene han måtte tåle bak murene. Nå turnerer han blant annet Norge for å fortelle sin historie og om situasjonen til de dødsdømte i USA.

Kerry Cook var heldig. Mange av de som har blitt henrettet i USA har senere vist seg å være uskyldige. Blant de som var skyldige i det de ble dømt for har svært få blitt benådet. Eller fått straffen omgjort.

Journalist og dødsstraffaktivist Rob Warden hevder at så mange som 120 000 av 2 millioner fengslede i USA kan være uskyldig dømt. Blant disse en stor andel som har fått dødsdommen.

De som sitter på den såkalte 'death row', avdelingen for de dødsdømte i fengslene, er underlagt temmelig grusomme forhold der de er fratatt all verdighet. Det er ofte knøttsmå eneceller der de sanitære forholdene er mildt sagt lave. Mengder av rotter og kakkerlakker er ingen skjeldenhet. Mange kan fortelle om opplevelser der de er nektet medisinsk behandling av vokterne med den bergunnelse av at: 'hvorfor skal vi gi deg medisiner, du som skal dø allikevel?'

Da USA tidligere henrettet mange ved elektrisk stol eller hengning, er det nå giftsprøyte som er det mest vanglige, denne skal være mer 'human'. Det er allikevel mye som tyder på at den ikke er det. Mange har opplevd at det tar lang tid før døden inntreffer og at den dømte åpenbart opplever store smerter.

Juan Roberto Melendez er en annen tidligere dødsdømt hvis historie vitner om et Amerikansk rettsvesen som ikke fungerer som det burde. Han satt 17 år og 8 måneder på dødscelle for en forbrytelse han ikke hadde begått.

Følgende uttdrag er hentet fra Amnesty Internationals nettside:

'Juan Roberto Melendez sitter på cellen sin og tenker på den tomme cellen ved siden av. Den cellen vennen hans pleier å være i. Vennen han er glad i, stoler på, betror seg til og gråter med. Juan hører en durende lyd av elektrisitet rundt seg før lysene begynner å blinke. Av. På. Av. På. Juan vet det bare finnes en ting i fengselet som krever så mye strøm at lysene svikter. Han skjønner at akkurat i det øyeblikket dør vennen hans. Det eneste han kan gjøre er å hviske: «vi sees snart». Neste gang kan det være hans tur.'

Melendez var oppvokst på Puerto Rico. I 1984, mens han jobbet som fruktplukker i Florida, ble han arrestert. Forvekslet med en annen. I en rettsak der jurien besto av 11 hvite, 1 afro-amerikaner og ingen med latino bakgrunn, ble han lynraskt dømt til døden i den elektriske stol. Han var på dette tidspunktet analfabet men ingen tolk ble allikevel utnevnt for ham. De neste årene tilbrakte han på en celle på bare 6 kvadratmeter under de samme forhold som beskrevet over. Det mest skremmende med dette er at det skjer i USA, verdens mektigste land, som også ønsker å stå frem som det mest utviklede og 'frie'. Landet der rettferdigheten råder. Det minner mest om tilstander vi finner igjen i land som Kongo, som vi Nordmenn har fått god kjenskap til i det siste.

Det aller værste med måten USA behandler sine dødsdømte på kan kanskje være den ufattelig lange og grusomme ventetiden. År etter år etter år sitter man der, med den stadige redselen for å dø hengende over seg. En mental påkjenning som jeg tror ingen som ikke har vært igjennom det noensinne kan fatte.

Det er også urovekkende at det er flest fargede personer, afro-amerikanere og latino-amerikanere som blir dømt til døden, og som Kerry Cook sier: ingen rike.

Dette vitner om et USA der rasistiske fordommer og en helt skjev fordeling mellom klassene fremdeles er høyst levende. Et USA som er i utakt med de visjoner president Obama har lagt frem.

Obama selv er for dødsstraff, men han sier også at det er visse problemer med den, bl.a. at den brukes for ofte og for inkonsekvent. Disse uttalelsene kan vise seg å være et lite forsiktig skritt i retning av en avskaffelse av dødsstraffen i USA, der man ennå er ganske motvillig til å se på bakgrunnen til hvorfor folk er kriminelle, og hvor rettssystemet fortsatt er svært konservativt.

Hvis USA vil heve seg over land som Kina, Nord-Korea og Iran hva menneskerettigheter angår, burde det sørge for å avskaffe dødsstraffen. Den fungerer ikke som prevantivt virkemiddel mot kriminalitet. Den er en barbarisk straffemetode som hører fortiden til.

Mens nå Obama mottar folkets hyllest fra balkongen på Grand Hotell og Torbjørn Jagland soler seg i glansen fra ham, er det kanskje timelig å huske på alle de som lider i USAs fengsler, og som venter på giftsprøyten.