ABC Nyheter

For hva er grunnen til at såpass mange nordmenn absolutt må drikke alkohol når de har fri eller er på ferie i det store utland? Hvorfor har ”kong alkohol” i Norge blitt et slags statussymbol for økt frihet, god økonomi og, ikke minst, individets selvstendighet?

Hvorfor prioriterer mange nordmenn høyt konsum og anskaffelse av billige drikkevarer i reisesammenheng? Ja, hva kan det egentlig skyldes at folk valfarter over grensene til Sverige, Danmark, Tyskland og Finnland for å handle vin og sprit, og kalkulerer turen som billig og lønnsom selv tatt i betrakning av dyr bensin og øvrige reiseutgifter?

Norsk alkoholpolitikk

Kan svaret simpelthen være at vår alkoholpolitikk er sneversynt og lite tilpasningsdyktig i dagens Europa? Det vil si utgått på dato og faktisk helt uaktuell? Nordmenn tar igjen tapt forbruk når de besøker andre land, hvis alkoholpriser er hinsides deres villeste, våte drømmer med tanke på norsk avgiftssugende og politikerskapte vinmonopol.

I lille Norge har vi som kjent en svært så restriktiv alkoholpolitikk – ja, et regelverk som nesten grenser til det naive og latterlige på enkelte områder. Jeg kan som eksempel nevne bestemmelsen som hindrer oss i å kjøpe øl i dagligvareforretningen etter klokken 20.00 på hverdager og 18.00 på lørdager - ja, man kan riktig undre seg.

Trendy å drikke mye og ofte

Med tanke på det primitive og kanskje litt naive forholdet vi nordmenn har til alkohol, så føles ofte myndighetenes ”krampaktige” lovverk nesten som å holde folk for narr. Ferie og fritid skal merkelig nok fylles med drikkevarer, og drikkevarer har blitt tidens trend for å synliggjøre kjønnenes individualitet og frigjøring.

Begrepet ”ut på byen” er i dag i ferd med å gi drikkepresset en helt ny dimensjon. Tabloidmediene lettere brautende historier, med bilder av smilende kjendiser og middeladrende kvinner som skryter av at de drikker stort sett hver eneste dag, samt bruker en hver anledning når de har fri til å komme seg ut på byen, er et godt eksempel på dette.

Det er mulig jeg tar feil, men kanskje er vi som nasjon i ferd med å bli en smule ensom hva gjelder vårt forhold til alkohol i dagens Europa – ja, i verden for øvrig.

Andre nasjoners drikkevaner

Nasjoner som eksempelvis Spania, Italia, Danmark, Frankrike, Russland og Tyskland, hvor alkohol er en ”uspennende” artikkel man kjøper i dagligvareforetningen sammen med mat, har ofte et helt annet forhold til øl, vin og sprit enn det vi har ”hjemme på berget”. Når nevnte lands befolkning er ute å reiser, drar de for å se seg om – for å få med seg severdigheter, kunst og kultur og ellers andre ting de har lest eller hørt om. Mange nordmenn drar til utlandet for å drikke billig og mest mulig i løpet av sin tilmålte ferietid.

Faktumet er at når eksempelvis briter og russere ønsker å drikke seg fulle, så gjør de det hjemme hos seg selv. Vi nordmenn har egentlig ikke råd til å gå på fylla i vårt eget land og velger derfor å vente med dette til vi kommer til land med gunstigere prisnivå enn vårt eget. I den forbindelse er det ofte ikke så farlig hvordan vi blir oppfattet av gjeldende lands lokalbefolkning – er vi på tur, så er vi på tur og dermed basta!

Utgått på dato

Betyr dette at norsk alkoholpolitikk har slått fullstendig feil? Nordmenn reiser i dag mer enn de har gjort noen gang, og knapt noen interesserer seg for hvorvidt helsevesenet fører statstikk over skadevirkninger som følge av norske alkoholvaner i utlandet.

Norske grenseoverganger krysses fortsatt av vogntog lastet fulle med tvilsom smuglersprit, og sukkersalget og hjemmebrenningen tar seg som vanlig opp like før jul – slett ikke uten grunn. Det er kanskje på tide å revurdert norsk alkoholpolitikk nok en gang. Verden har tross alt endret seg en smule siden forbudstiden – skulle man tro?

Den som lever får se...

Les også: Norsk øl nest dyrest i hele verden, skriver The Times.