ABCNYHETER

Økningen i antall narkotikaforbrytelser er den mest markante endringen i kriminalitetsbildet de siste 25 årene, sett i forhold til innbyggertallet etterforsket politiet mer enn 17 ganger så mange narkotikaforbrytelser i 2005 som i 1980. De siste 10 årene har mer enn 2000 mennesker dødd av heroinoverdose i Norge. 4000 rusmisbrukere står i kø for å få behandling, og det er et sted mellom 8 - 10.000 sprøytenarkomane i Norge.

Tidsklemma og profittjaget fremkaller behov for rasjonelle løsninger på det meste. Urolige barn gis amfetaminpreparater for å gjøre hverdagen lettere for foreldre, lærere og medelever, kravstore eldre og psykisk psyke dopes ned for å minske belastningen på de nærmeste og behandlingspersonellet. Mange av oss lever i en isolert tilværelse uten en synlig samfunnsfunksjon, og lider derfor under mangelen på sosialt utbytte og eller tilhørighet. I kjølvannet av dette ser vi et voksende rusproblem.

Weber var redd for at rasjonaliseringen av samfunnet ville ende med å knuse menneskeånden og sperre den inne i det byråkratiske jernburs slaveri. Han fryktet byråkratiet ville frembringe noe umenneskelig, at samfunnet ble preget av tilstivning og følelseskulde....

Skal vi tilrettelegge slik at ulike mennesker får like muligheter til å få innpass og en mulighet til å utfolde seg, slik at dem kan få en meningsfull funksjon i vår "rasjonelle samfunnsstruktur? Eller mener vi at det mest rasjonelle er å gi folk den rusen de vil ha, i håp om at dem da vil inngå som tannhjul i samfunnets maskineri, sånn at dem ikke gjør kriminelle handlinger for å tilegne seg rus, eller det som kanskje verre er: At dem henger rundt i bybildet og forurenser vår illusjon om den fullkomne velferdsstat.

Vi lever i en tid der brukermedvirkning på systemnivå er ønsket og forventet, da blir det for meg nærmest fornuftstridig å ignorere RIO sin klare motstand mot heroin på resept. Alternativene til heroin på resept er mange, dolcontin, morfinplaster, subuteks, metadon m.m. Men, opiater har to ting felles med psykofarmaka, det flater ut følelseslivet og løser ikke avhengigheten. Er det følelsene som er problemet, eller mangelen på kunnskap til å takle dem? Religion er opium for folket sa Marx, i religionens fravær ser det ut til at vi i dag velger å gi folket opium.

Jeg har en ukuelig tro på menneskets forbedringspotensial, å er derfor av den klare oppfatting, at vi går glipp av store ressurser om vi ikke gjør vårt for å tilrettelegge for den forbedringa. Rusavhengighet har like mange forskjellige årsaker som vi har rusmisbrukere. Hovedproblemet for en rusavhengig er ikke å avruse seg, det klarer alle, men utfordringen er å holde seg rusfri.

Vi må tilrettelegge behandlingssystemet slik at den enkelte får mulighet til å frigjøre sine ressurser. Det må vi dekke de basale behovene som: fysisk aktivitet, kontakt med elementene, mestring, ansvar, nettverksbygging og tillit. Da kan den rusavhengige faktisk blir både rusfri og en resurs for sine medmennesker. For å oppnå det er heroin det mest uegnede virkemidlet jeg kan komme på.