ABC Nyheter

(Mis)bruk av Darwins funn…

12 februar 2009 var det 200 år siden en av verdens mest kjente personer gjennom tidene ble født, nemlig Charles Darwin. Han er også blant dem som har hatt størst betydning, gjennom blant annet sekulariseringen.

Det var i hans hovedverk, ”Artenes opprinnelse”, han lanserte evolusjonsteorien. Denne går som kjent i all korthet ut på at naturen foretar en utvelgelse av de individene av en art som har de beste genene. Det er kun det dyret og den rasen med de beste genetiske egenskapene som overlever naturens utvikling: ”The survival of the fittest”.

Prinsippet er det samme for mennesker, og det er mye på grunn av Darwins konkretiseringer mange mennesker har stilt spørsmål med religionens lære. Spesielt kristendommens forkynnelse om en Gud som skapte mennesket – og alle dyr – har fått kvass kritikk ettersom det uten enkelt kan påvises at både dyr og mennesker utvikler seg.

Uavhengig av Charles Darwin, så ville nok dette vært uunngåelige oppdagelser og mens religiøse kanskje vil mene dette var negative oppdagelser vil det utelukkende være positivt for de fleste vitenskapsmenn. Likevel har Darwins raseteorier bidratt til en av de største landeplagene verden har sett, uten at Darwin naturligvis kan få skylden for dette.

… som legitimering av nazismen

Mennesker blir utsatt for en form for moderne sosialdarwinisme, der enkelte mennesker ikke blir prioritert av samfunnet. Over til Hitler og hans nazisme, så var dette en ekstrem form for nasjonalisme. Regelrett rasehat overfor alle utenom tilhørere av den ariske rase, ble sett på som svake. Holocaust er beviset på at Hitler bokstavelig talt forsøkte en etnisk rensning av svake mennesker. Rundt 10 millioner mennesker ble slaktet, deriblant omtrent 6 millioner jøder, 450, 000 sigøynere og en kvart million funksjonshemmede for å nevne noe.

Alt dette var for å gjøre verden til en bedre plass, der kun de sterkeste hatt rett på og var verdig et liv, etter Hitlers ideologiske tankegang som nettopp ble legitimert av sosialdarwinismen. Sosialdarwinister bruker Charles Darwins funn til å legitimere normative utsagn om at funksjonshemmede, jøder etc. ikke er verdig et liv med bakgrunn i evolusjonsteorien.

Andre eksempler er Ku Klux Klan og den mer moderne eugenikken som driver med rasehygiene der de mest radikale ønsker å bidra til at mennesker med de beste genetiske egenskapene avler fram nye mennesker – for dermed å gjøre verden til en bedre plass.

Nazisme har jo naturligvis blitt fordømt av samtlige mennesker av verdens befolkning og omtales som et av de mørkeste fenomenene i menneskers historie. Samtidig har det moderne demokratiet eksistert i omtrent 200 år – et demokratisk ideal blant annet med bakgrunn i den franske menneskerettighetserklæringen av 1789.

Liknende tendenser i dag

Til tross for dette, så ser vi bare i Norge, at en relativt stor del av befolkningen blir utsatt for en ”moderne sosialdarwinisme”. Dette innebærer ikke etnisk rensning, men en bortimot total marginalisering av enkelte mennesketyper.

Narkomane, arbeidsledige, innvandrere, fysisk og psykisk funksjonshemmede, fattige, alenemødre (eller fedre) og kriminelle er bare noen av de ”gruppene av mennesker” som opplever å blir marginalisert av det moderne demokratiet – med åpenbare svakhetstegn.

At enkelte blir marginalisert er kanskje uunngåelig? Problemet i dette demokratiet er at for å kunne endre sine egne sosiale forhold, så må man delta i det politiske livet. For å kunne delta i det politiske livet må man ha både interesse, kunnskap og overskudd.

For å kunne endre sine egne sosiale forhold, må man delta i det politiske liv. Hvor mange representanter fra ”gruppene” nevnt ovenfor har mulighet til å sette seg inn i hvem som er representanter til kommunevalgene hvert fjerde år? Hvor mange er det som vet de politiske forskjellene mellom partiene Høyre og Senterpartiet? Hvor mange er det som har overskudd og tid til å sette seg inn i disse tingene som synes avgjørende for deltakelse i det politiske livet.

Resultatet forblir dermed det samme. Majoriteten av de marginaliserte forblir dermed på utsiden av dette såkalte demokratiske samfunnet uten store muligheter til å selv gjøre noe for å forbedre sine levekår.

Marginalisering i det offentlige rom

Denne moderne sosialdarwinismen – eller marginaliseringen forekommer også til stadighet i det offentlige rom. Diskriminering er et enormt stort problem som går ut over tusener av mennesker som opplever å bli tilsidesatt i alt fra sosiale arrangementer til attraktive jobbtilbud.

I tillegg er det verdt å nevne hijab – debatten som har utviklet seg i det grenseløse. Argumentet om at en politiuniform skal holdes nøytral eller lik, er forståelig, men det faktum at kvinner nektes å gå med et hodeplagg – jeg gjentar: ET HODEPLAGG, grenser til det absurde. I prinsippet er jo det et klart brudd med både fri vilje og menneskerettigheter. Tenk at muslimske kvinner blir marginalisert, fra et yrke med enorm etterspørsel, på grunn av et hodeplagg.

Antallet marginaliserte har blitt så stort at ”frykten for massene” eksisterer i samtlige av oss der vi med raske skritt bare går forbi tiggere på gaten, uvillig til å hjelpe, akkurat som om personer med problemer – av ett eller annet slag – ikke fortjener hjelp, satt på spissen naturligvis.

Er ikke moderne krigføring også en form for sosialdarwinisme der enten miner, raketter eller rifleskudd tar livet av uskyldige mennesker og som følgelig fungerer som en videreføring av ideologien om at enkelte mennesker – eller folkeslag – ikke fortjener å leve? På bekostning av hva? Olje? Regional tilhørighet?

I framtiden tror jeg at sosialdarwinismen vil komme ytterligere til utrykk gjennom diskriminering. Tenk deg bare et samfunn – ikke uendelig langt fram i tid – der genmanipulering er lovlig. Et samfunn der man for eksempel kan dyrke fram enkelte gener hos et foster. Prinsippet er det samme når mange velger å ta abort når et barn viser seg å ha diagnosen Downs syndrom – uten å naturligvis ta alle slike tilfeller under samme kam.

Til stadighet ser vi altså at mennesker blir utsatt for det jeg, subjektivt, velger å kalle en form for moderne sosialdarwinisme der enkelte mennesker ikke blir prioritert av samfunnet. I vestlige samfunn blir ikke folk utsatt for etnisk rensning, slik som blant annet nazismen gjorde, men mange mennesker blir utsatt for marginalisering både i det politiske, økonomiske og sosiale liv.