ABC Nyheter

11. – 12. mars avholdes et toppnivåmøte i FN om verdens narkotikapolitikk. (UNGASS) i Wien. Her vil ministere og andre nasjonale toppledere fra hele verden delta. Fra Norge stiller helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Det hviler en sterk symbolikk i at Norge sender helse- og omsorgsministeren.

Narkotikaindustrien er den 3. største industrien i verden, etter olje og våpen, og medfører enorme problemer i verden. Flere av de største og verste krigene i vår tid, er både muliggjort, styrket og forlenget av narkotikatrafikken.

Verdenssamfunnet trenger en reform på narkotikaområdet, for å redusere lidelsene og dødsfallene og for å skape en endelig heldig utvikling på et av verdens mest gjennomgripende problemer.

I juni 1998 møttes FNs generalforsamlings 20. spesialsesjon (UNGASS) i New York for å diskutere narkotikasituasjonen i verden. Dette narkotoppmøtet endte med en erklæring der FNs medlemsstater forpliktet seg til å oppnå målbare resultater for tilbud og etterspørsel etter illegale rusmidler innen 2008. Møtet gikk inn for en ti års periode med global krig mot narkotika. Slagordet var: ”En narkotikafri verden, vi kan gjøre det!”

De ti årene har for lengst passert og vi er lengre unna en narkotikafri verden enn noen gang. I følge offentlige data fra FN har kokainproduksjonen økt med 20 prosent og heroinproduksjonen har økt med 120 prosent. Flere mennesker bruker stoffer enn noen gang.

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) ber helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen foreslå følgende reformer på FNs toppmøte:

*Fengsler er fylt til bristepunktet med millioner småskala-stoffbrukere.

- Myndigheter i hele verden må avslutte undertrykkingen av disse ved enten å avkriminalisere bruk og besittelse, eller ved å legalisere til fordel for hensiktsmessige restriksjoner!

*Mange land i verden har lovverk som legitimerer livstidsstraffer, tortur og henrettelser av personer som dømmes for såkalte narkotikaforbrytelser.

– Regjeringen må ta klart avstand fra disse grove brudd på menneskerettighetene!

*Det pågår en humanitær krise grunnet tvungen destruering av koka- og opiumsplantasjer. Destrueringen fører til de største tragedier for bøndene. Det forekommer drap, selvmord, desperasjon som fører til salg av barn og oppslutningen øker hos Taliban. Sprøytingen av plantasjer sprer dyrkingen til nye og stadig flere områder og er ofte svært miljøskadelig.

- Myndighetene må avslutte denne tvungne og miljøskadelige destrueringen, respektere innfødtes kulturelle arv og sikre levelige vilkår for bøndene!

*Den globale krigen mot narkotika har medført at millioner av mennesker ikke får behandling for kroniske smerter.

- Myndighetene må sikre tilgang til smertestillende medikamenter for disse!

*Tusener, verden rundt, blir hvert år tvunget inn i forskjellige former for institusjonsbehandling.

- Myndighetene må avslutte menneskerettighetsbruddene som pågår i den medikamentfrie behandlingens navn!

*HIV og hepatitt C spres blant injiserende stoffbrukere.

Myndighetene må sikre oppbygging av skadereduserende tiltak over hele verden. Som alternativ til kriminalisering: Medisinutdeling, sprøyteutdeling og sprøyterom!

Bakgrunnsstoff: I forbindelse med det kommende toppnivåmøtet i FN arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet en konferanse 26. februar med tittelen: "Fra opiumskrig til heroinforskriving".

I sin åpningstale på konferansen avslørte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen at han har misforstått noen grunnleggende elementer i narkotikapolitikken. Hanssen uttalte at det finnes to motpoler der den ene står for en restriktiv politikk og den andre for skadereduksjon og menneskerettigheter.

Vi som kjemper for skadereduksjon og menneskerettigheter ønsker derimot en restriktiv ruspolitikk, men vi kjemper mot represjon. Kontrolltiltakene skaper flere problemer enn de reduserer. Represjon betyr undertrykking, verken mer eller mindre. Den gjeldende narkotikapolitikken er ikke restriktiv, men repressiv. Forbud umuliggjør innføring av fornuftige restriksjoner. Før toppmøtet i FN, anbefaler vi at Hanssen leser NOU 2003: 4 – Forskning på rusmiddelfeltet.

Sitat 1. fra NOU 2003: 4:

«Noen vil legge større vekt på kontrollskadene ved en repressiv narkotikapolitikk, enn på den reduksjon i narkotikaforbruket som eventuelt kan oppnås gjennom kriminalisering av bruk og strenge straffer for omsetning. Et annet eksempel kan være de motforestillinger noen har hatt mot enkelte skadereduserende tiltak rettet mot stoffmisbrukere; frykten for at disse hjelpetiltakene overfor en liten gruppe skal kunne oppfattes som en aksept av narkotikabruk i forhold til alle.»

Sitat 2. fra NOU 2003: 4

«Man har beskjeden forskningsbasert kunnskap om effekten av de repressive tiltakene.»

Sitat 3. fra NOU 2003: 4

«Det har generelt vist seg vanskelig å gjennomføre god forskning om den allmennpreventive virkningen av kriminalisering og et høyt straffenivå. Kommisjonen har i de systematiske kunnskapsoppsummeringene ikke funnet stoff om dette temaet på narkotikafeltet. I en enkeltstående oppsummering av effektene av en nedkriminalisering av bruk av marihuana (fra fengselsstraff til bøter) i 11 stater i USA på 1970-tallet, ble det konkludert med at det ikke var noen større økning i marihuanabruken i disse statene enn i andre sammenlignbare stater (Single 1989).»

Fra disse sitatene fremkommer det at det ikke finnes kunnskap om effekten av de repressive tiltakene og at motpolene er; på den ene siden de som kjemper for skadereduksjon og på den andre siden de som kjemper for fortsatt undertrykking og mot aksept for praktisering av avhengighet. De sist nevnte har altså ingen undersøkelsessvar som tilsier at deres politikk virker etter hensikten. All erfaring viser at de ser mellom fingrene på brudd på menneskerettighetene.

Direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Jan Egeland var andre innleder på Helse- og omsorgsdepartementets konferanse 26. februar. Egeland uttalte der at narkoindustrien skaper mer vold og kriminalitet i verden, enn noen annen industri. Den er en enorm destruktiv global kraft. Videre uttalte Egeland at bøndene er like mye tapere som de avhengige. Det er mellommennene som er problemet. Han foreslo at Norge inspirerer tilnærmingen i Afghanistan, da vi har lang erfaring med subsidieringspolitikk. Bøndene i Afghanistan får ofte tilbud om 5.000 dollar for dyrking av opiumsvalmuer. Dersom de leverer varene, så får de ytterligere 5.000 dollar, og de får lov til å leve videre. Hva da om det internasjonale samfunn kom inn og regulerte dyrkingen?:

På denne måten kan vi regulere hensiktsmessig mengde opiumsdyrking for smertestillende medikamenter via legemiddelindustrien og hensiktsmessig mengde dyrking av mat. Da kan vi tilby bøndene eksempelvis 7.000 dollar for dyrking av mat og medisiner. Og i tillegg kan vi tilby beskyttelse, bygging av skoler og brønner.

På denne måten kan vi endelig få kontroll over narkotikaproduksjonen, hindre nød og legge grunnlag for gjenoppbygging av, og fredelig utvikling i, Afghanistan.

Regjeringen, ved utviklingsminister Erik Solheim, bygger derimot opp et narkotikapoliti i Afghanistan som skal være korrupt og som står fritt til å gjøre hva de vil med de enorme overføringene fra blant annet Norge.

Jan Egeland sier at det ikke lenger kan fortsette som nå: «They are out smarting us».

Utviklingen går stadig i negativ retning. I tillegg til at narkotikaproduksjonen øker betraktelig, er verdenssamfunnet i den mest urovekkende finanskrise i moderne tid. All erfaring viser at finanskriser fører til betraktelig økning i bruk av rusmidler.

Det finnes kun én måte å bekjempe de internasjonale narkokarteller, og redde livet til de som på en eller annen måte er fanget i systemet og det er ved å legalisere narkotika. Forbud umuliggjør innføring av fornuftige restriksjoner. Legalisering slår bena under på internasjonale narkokarteller.

Kriminaliseringen av rusmidler har spilt fallitt. Problemet har økt akkurat som alkoholproblemene økte under forbudstiden. Handelen styres av kyniske og bevæpnede kriminelle grupper. For å beskytte sine markedsandeler, ruster disse gruppene seg til å drepe alle som kommer i deres vei. Denne grusomme virkeligheten utspiller seg i dag i Londons, Københavns, Los Angeles og mange andre byers gater hver eneste dag.

Deltakerne på FN-toppmøtet i Wien skal gå gjennom en evaluering av de siste ti års narkotikapolitikk og stake ut en ny retning for de kommende år. Hanssen bør problematisere at Norge bevilger betydelige beløp til tradisjonell internasjonal bekjempelse av narkotika fremfor fornuftige siviliserte tiltak.

Norges støtte til FNs organ for narkotikabekjempelse UNODC og andre undertrykkende etater i FN, er meningsløst bortkastede penger. De går til å styrke omfattende arbeid som gir minimale resultater, med oftest hensiktsløse og inhumane konsekvenser. Det brukes blant annet svimlende summer på kontroll av containere som fraktes mellom forskjellige land, men UNODC evner kun å kontrollere 1 – 2 prosent av containerne og resultatet er ofte ulovlige haifinner, samt treverk fra ulovlig nedhugget regnskog.

Når de så endelig kommer over litt narkotika, så får de arrestert noen løpegutter som utsettes for urimelige straffer som ødelegger deres liv, men beslagene skaper mikroskopiske og høyst midlertidige forskjeller hva gjelder tilgang på narkotika. Bakmennene går oftest fri.

Forbudspolitikken holdes i hevd med en illusorisk tro på at den er eneste alternativ til uansvarlig liberalisme, altså fri flyt, og med udokumenterte påstander om at den bekjemper narkotikautbredelsen og gir viktige signaler til folket. Men den reelle utbredelsen, de umenneskelige konsekvensene og den enorme pengestrømmen til det illegale marked, forteller noe ganske annet.

Krigen mot narkotika har medført få protester da angrepene stort sett har vært rettet mot bønder i Øst og sosialt vanskeligstilte i Øst og i Vest.

Bøndene som dyrker kokabusker, opiumsvalmuer og marihuanaplanter gjør dette av forskjellige årsaker. De blir ofte lokket med langt større summer enn de ville anskaffet ved dyrking av mat, men de blir også ofte truet med de mest bestialske drap om de prioriterer dyrking av mat.

Disse bøndene slås i hartkorn og utsettes for angrep fra flere lands myndigheter. Med militære overfall og giftsprøyting. Det har ikke bare vært svært urettferdig, men også hensiktsløst. Angrepene og giftsprøytingen har kun medført at dyrkingen er spredd over større områder. Hvilket medfører nedhogst av regnskog, mindre dyrking av mat og økt illegal narkotikaproduksjon.

Jeg henviser til en artikkel skrevet av forfatteren Jan Bojer Vindheim og trekker her fram kapittelet: Krigen mot narko-bøndene:

I land som Mexico, Colombia, Peru og Bolivia har amerikanske narkotikaagenter gjennomført omfattende giftsprøyting i landsbyer der opium, koka eller marihuana har blitt dyrket. Rent bortsett fra at dette fratar de rammede bøndene årets inntektsgrunnlag, fører det også til omfattende helse og miljøskader. Flere av de aktuelle sprøytemidlene, som Roundup Ultra, er ikke tillatt brukt i USA selv. I Bolivia og Peru der bruken av kokablader har mangetusenårige røtter har myndighetene ikke forbudt dyrking eller bruk av kokablader, til tross for at 25 års-fristen fra FNs narkotika-avtale er passert. De USA-vennlige makthaverne i landene har likevel deltatt i omfattende amerikansk-initierte programmer for bekjempelse av kokadyrking, programmer som har inkludert både giftsprøyting og militære angrep mot kokadyrkende landsbyer. Dette har skapt betydelige økonomiske problemer i mange områder, og utløst store protester fra kokabøndenes organisasjoner. Disse organisasjonene har utviklet betydelig styrke, og i 2005 ble en av deres ledere, Evo Morales, valgt til Bolivias president, som den første med rein indiansk avstamning. Blant de sentrale punktene i hans radikale program er stans i kampanjene mot kokadyrking og legalisert internasjonal handel med slike produkter som te basert på kokablader, kokaholdig tannkrem osv. Da han holdt sin første tale i FNs hovedforsamling i 2006 hadde han med seg kokablader som han viste fram mens han argumenterte mot kokabekjempelsen og for endringer i det internasjonale regelverket. Morales har søkt samarbeide med internasjonal radikal opinion, herunder også grupper som arbeider for reformer innen narkotikalovgivning. Samtidig er Morales og hans bevegelse klare i sin motstand mot produksjon og omsetning av kokain, som de ser på som en ulykke Vesten har påført regionen, i strid med den tradisjonelle bruken av koka. Kampanjene for kokabøndene i Andesregionen har inspirert et forslag fra den britiske tenketanken Senlis Council, som i 2007 la fram et forslag om å kjøpe opiumsavlinger fra bøndene i Afghanistan til produksjon av medisinske opiater. Det er nemlig stor internasjonal mangel på slike naturlige opiumsderivater som morfin og kodein til medisinsk bruk. Forslaget fra Senlis Council har vakt betydelig oppmerksomhet, men har ikke fått støtte fra noen viktige aktører. Sitat Vindheim slutt.

Samtidig vokser narkokartellene seg stadig sterkere. Dagbladet.no brakte nylig en artikkel om hvordan Mexico ikke bare taper krigen mot narkotika, men også er i ferd med å gå tapt som nasjon som følge av den.

Det pågår en krig mellom narkokartellene og myndighetene, som tar 5000 liv hvert år i Mexico.

Dødstallene har steget voldsomt på tross av at president Felipe Calderón siden han kom til makten i 2006 har satt inn 45 000 soldater fra militæret for å få bukt med kartellene.

Om kriminalisering, giftsprøyting og militære angrep er løsningen, hvorfor har det enda ikke virket noe sted i verden? Hvorfor blir det bare verre og verre?

Relevante artikler:

Totalforbud eller skadebegrensning?:

Alternativer i global narkotikapolitikk, av Jan B. Vindheim

Afslut krigen mod narko:

Det er kun en måde at vinde krigen mod de internationale narkokarteller på: ved at legalisere narkotika. Det viser udviklingen i Afghanistan og i Mexico - lande, der begge er i narkoterroristers vold og på vej til at kollapse.

Her er Europas verste hiv-by:

- Vi står overfor en hiv-epidemi. Tidligere var sykdommen forbeholdt de narkomane. Nå spres den seksuelt, og det raskt. Vi er virkelig ute og kjører, sier Tatjana Magerova ved rehabiliteringssenteret for narkomane og alkoholikere i Narva.

Rekordhøy narkotikaproduksjon i Afghanistan rammer globalt og lokalt

http://www.regjeringen.no/nn/dep/ud/Aktuelt/Nyheiter2007Rusmisbruksenter_Kabul.html?id=485284

Afghanistan produserer over 90 prosent av all heroinen i verden. De globale effektene av den rekordhøye opiumsproduksjonen i Afghanistan vies mye oppmerksomhet. Men misbruk og avhengighet av narkotika er et økende problem også blant afghanere. Utviklingsminister Erik Solheim møtte noen av ofrene da han besøkte et behandlingssenter for kvinnelige rusmisbrukere i Kabul.

Solheim krever tøffere narkokrig:

Den rekordstore opiumsproduksjonen er det største hinderet for fred i Afghanistan, mener utviklingsminister Erik Solheim. FN vil at NATO-styrkene skal bli mer aktive i kampen mot narkotikaen. Vil spraye opiumsmarker.

Kriminalisering av rus og Krigen mot narkotika:

http://narkoman.net/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=346&mode=thread&order=0&thold=0

Hedda Giertsen har nettopp holdt et foredrag på Hausmania, og det kommer også som artikkel i en serie vi starter ved instituttet i juni, sier Nils Christie

As a former drugs squad chief I've seen too may youngsters die. I'm determined my children don't get hooked - which is why I want all drugs legalised: by Edward Ellison, Former Head of Scotland Yard's Ant-Drugs Squad.

Arild Knutsen

leder i Foreningen for human narkotikapolitikk

http://www.fhn.no