ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true borger utlendinger,Borgerkronikk,Debatt,Borgermening
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no

Nasjonalsosialismens tilhørighet i det politiske landskapet

Hvor befinner egentlig den godt kjente og fryktete nazismen seg i vårt politiske landskap, og hva har egentlig høyreekstremisme med høyre å gjøre?

I en tidligere artikkel, "Sosialisme og nasjonalsosialisme", fikk jeg noen tilbakemeldinger der enkelte kommentatorer definerte nazismen som en høyreekstrem politisk retning, og at den følgelig ikke hadde noe med sosialismen å gjøre.

Jeg mener dette er et såpass interessant og allmennyttig tema, at jeg tar meg friheten å relansere det i denne artikkelen, framfor å videre utrede dette som kommentarer i forrige artikkel. Jeg tror det er viktig at du forstår hva jeg prøver å vise.

Jeg trekker altså ikke noen direkte likhetstrekk mellom Marx’ sosialisme slik den ble så idealistisk beskrevet i det kommunistiske manifest, og den praktiske nazismen.

Det jeg viser deg er at begge retningene bygger på samme ideologiske utgangspunkt, selv om den praktiske utførelsen tok noe ulike retninger. Dog med det fellestrekk at både praktisk nazisme og praktisk kommunisme uten unntak har endt opp i organiserte massedrap. I nazismens tilfelle av individer og raser som ble vurdert underlegne, i kommunismens tilfelle av overklassen, altså kapitaleiere og aristokratiet, samt generelt alle borgere regimene ikke likte. Vi må også ha klart for oss hva en politisk ideologi er for noe. De rasistiske elementene i nazismen er bare en del av disse.

De politiske grunnretninger

Det finnes et utall ulike ideologier. For enkelthets skyld har vi sortert disse basert på to grove trekk, populært kalt venstre og høyre. Essensen i disse retningen bygger på hvilken rolle statsmakten skal ha i styringen av samfunnet. På den ene siden har vi den egalitære retningen, som mener at staten skal ha all makt, og kun en allmektig statsmakt kan bestemme og organisere et samfunn på beste måte. Den ekstreme utgaven av dette er typisk illustrert som Marx’ kommunistiske ideologi. På den andre siden har vi den ekstreme markedsliberalismen som mener at staten skal blande seg inn i minst mulig grad. Den ekstreme utgaven av denne er ofte identifisert med Ayn Rands objektivisme, dog denne har ulikt fra kommunismen ennå ikke vært forsøkt i praksis.

De aller fleste politiske retninger i dag forfekter en kombinasjon av disse i en eller annen grad. Vi kaller de ulike politiske utgangspunktene populært for venstre og høyre. Denne inndelingen stammer ganske tilfeldig fra hvordan den franske lovgivende forsamling var inndelt forut for revolusjonen, der de reaksjonære satt på venstre side av kammeret, mens royalistene satt på høyre side. I dag er det altså vanlig å sortere partiene på en akse fra Venstre til Høyre utifra hvilken grad av statlig styring partiet forfekter.

Nasjonalsosialismen

Både fascismen og nazismen er ideologiske retninger som forfekter en svært sterk stat. Som jeg har illustrert i artikkel, samt tidligere innlegg, er altså ikke nazismen en høyreorientert ideologi, men en ideologi plassert godt på venstresiden av vår politiske akse. Så ser man bort fra de ekstreme elementene i nazismen som resulterte i massedrap på sigøynere, slavere og jøder etc. og kun fokuserer på paradigmene for samfunnsstyring, er det nok mer sannsynlig at et nazistisk parti i dag ville gått i samlingsregjering med Rødt og SV, enn med FrP og Høyre.

Høyreekstremisme er således et ganske misbrukt uttrykk i denne sammenheng, da det simpelthen har utviklet seg til å bli et uttrykk for en menneskefiendtlig holdning som ikke lenger har noen ting med verken klassisk høyrepolitikk eller klassisk venstrepolitikk å gjøre (de ideologiske retningene, ikke partiene). Det er riktignok blitt brukt som et begrep av enkelte media, som National Public Radio, for å beskrive enkelte totalitære regimer i Sør-Amerika, som under innflytelse av USA praktiserte en svært markedsliberal økonomisk politikk, men utover det har betydningen av uttrykket i dag altså lite med sin opprinnelige etyomologi å gjøre.

Det er derfor forståelig at dette kan gi rom for misforståelser når det blir benyttet i forhold til Hitlers nazi-Tyskland som altså for alle praktiske formål praktiserte en svært sosialistisk form for samfunnsstyring. Dette fremgår av forrige artikkel om emnet der det vises at nazi-Tyskland altså praktiserte privat eiendomsrett over næring kun i navn. I praksis var næringslivet underlagt så streng kontroll, og begrensninger over pris, utbytte, hvem de kunne kjøpe fra, hvem de kunne selge til, at det i praksis fungerte som en planøkonomi.

Du må også se på den ideologiske bakgrunn til de rasistiske elementene i nazismen, som tydelig er fundert i en sosialistisk argumentasjon. Nazistene mente at for at et velferdssamfunn i sosialistisk modell skulle fungere, var det viktig at alle bidro til fellesskapet. Man måtte altså unngå elementer som snyltet på velferdsstaten. Nazistene mente dette gjaldt en rekke folkegrupper som jøder og sigøynere, samt individer som var tilbakestående mm.

En tilsvarende argumentasjon kan tilsvarende ikke forsvares med bakgrunn i en markedsliberalistisk logikk, der paradigmet altså kort kan oppsummeres som at enhver skal være sin egen lykkes smed, og det er egne valg og innsats som bestemmer din egen ressurstilgang, uavhengig av demografisk bakgrunn.

Så selv om nazismens tankegods skiller seg en del fra det man forbinder med klassisk sosialisme à la Marx, går det altså tydelig fram at tankene som ligger til bunn for begge retningene har samme utgangspunkt, der begge altså befinner seg godt til venstre på den politiske akse.

Lesernes kommentarer

2009-03-09T10:45:32

Øystein Pettersen Øystein Pettersen

9. mars 2009 - 11:45

En meget god og spennende

artikkel, med et interessant tema. Jeg forstår argumentasjonen din og det er klart at både kommunisme og nazisme har fellestrekk som tilsynelatend kan plassere de to ideologiene på samme side i det politiske systemet.

Jeg minner likevel om at det er to totalt ulike ideologier. Nazisme eller nasjonalsosialisme er jo en ekstremistisk versjon av nasjonalisme der man ut i fra sosialdarwinistisk argumentasjon - kun de sterkeste overlever - regelrett forsøkte å etnisk rense verden for alle som ikke var av den ariske rase og da spesielt jøder og sigøynere. Et av virkemidlene for å oppnå dette, var naturligvis å han en sterk stat, slik som også kommunistiske nasjoner har.

Kommunisme på sin side er en politisk ideologi som vil tilbakeføre produksjonsmidlene til folket, for på den måten å redusere klassekonflikten mellom proletarer og "overklassen" og skape et idealsamfunn som er klasseløst. Også her er det jo nødvendig med en meget sterk stat for å styre nasjonen i denne retningen slik at ikke kapitalismen skaper et enda større klasseskille.

I praksis bruker altså de to ideologiene blant annet et likt virkemiddel - en meget sterk stat - men de to ideologiene er så totalt politisk ulike at det ikke gir grunnlag for å plassere dem på samme akse i et politisk system. Da må vi heller stille spørsmålstegn ved terminologien som blir brukt for å beskrive disse radikale politiske retningene.

Ytterligere så er det jo mye mer enn hvor sterk staten skal være som betegner om et politisk part tilhører venstre eller høyresiden på en politisk akse.
2009-03-09T11:12:02

Børge Øgård Børge Øgård

9. mars 2009 - 12:12

Og poenget var?????

Såvidt jeg kan se etter en kjapp gjennomlesning, så har jeg ingen problemer med å tilslutte meg dine karrakteristika av både facisme og nazisme som ideologi. Jeg har heller ingen problemer med å se at sentrale elementer i fascismens korporatvisme og nazismens adaptering av facismens ideologiske samfunnssyn, har klare likhetstrekk marxismen. Det er heller ikke så underlig!

Mussolini var en hissig ung mann som rømte til Sveits for å slippe militærtjeneste. At han der innledet et 12 år langt forhold til marxisten Angelica Blabanoff, dro tilbake til Italia, avtjente sin militærtjeneste og startet etterhvert ukeavisen La Lotta di Classe (Klassekampen). Han gjorde seg bemerket som en ganske rabiat sosialist, men også fredsaktivist (Italia erklærte Tyrkia krig i 1911). Etter et kort fengselsopphold for "opprørsk virksomhet" ble han hyllet av sosialistene som en kommende leder, og ble redaktør for dagsavisen Avanti (fremad). "Ned med våpnene, opp med menneskeheten!" var redaktørens slagord i 1914. Etter et ikke-bekreftet renkespill om bestikkelselser fra Frankrike, snudde Mussolini og helt for egen regning agiterte for å gå inn på de alliertes side i krigen. Han ble av sine egne kalt forræder og ble kastet ut av sosialistpartiet. Etter dette begynte Mussolini å forme sitt eget parti. Det er flere hendelser som til slutt fører frem til hans fascistparti. At Hitler beundret Mussolini uttalte han i The Times like etter Mussolinis maktovertagelse høsten 1922. Men så er det ikke mange likheter igjen.

Det du overser fullstendig i din kronikk er den bevisst systematiske bruk av populistisk retorikk, nasjonalromantiske og mytologiske symboler, kraftig forenkling (og fravær) av annalyser mm, utstrakt bruk av latente holdninger og strømninger i befolkningen osv. Din påstand om Hitlers syn på forskjellige folkegrupper, homoseksuelle, utviklingshemmede og mennesker med psykiske lidelser henger ikke helt på greip. Den tankegangen var gangbar i alle europeiske land. Tanken om å utrydde andre folkeslag var ikke noe nytt. Heller ikke forfølgelsen av homofile og bortstuing av andre som ikke passet inn. At nazismen industrialiserte utrydding av uønskede inidvider var noe nytt.

Den grunnleggende årsak til nazismens syn forskjellige menneskegrupper var at det passet inn i et retorisk grep. Strømninger og grunnlag lå i folkedypet, som igjen var blitt foret av et nærmere 500 år offisielt syn på at at det europeiske folk var det øverste på utviklingstrinnet. Dolkestøtlegenden og menneskesynet ble bevisst brukt i nazismens retoriske spill om makt. Da begynner din kronikk å miste all mening.

Ja til din sammenligning om likhetspunkter med marxistisme, men så glipper det. Når du påstår at "..... nazistisk parti i dag ville gått i samlingsregjering med Rødt og SV, enn med FrP og Høyre", så mener jeg at du har sett deg blind på det tekniske i nazismens og fascismens ideologi. Jeg skjønner ikke motivet med din nærmest teknokratiske måte å knytte nazisme til venstre på den tradisjonelle skalaen. Det jeg mener er høyst kritisabelt at du tåkelegger noe av det mest farlige i fascismen og nazismens vesen: En retorikk og propanda som hele tiden endrer seg etter hvor det til en hver tid er lett å skape bølger og vinne tilhengere. Hva som er høyre og venstre på en politisk skala i dagens politiske og mediamessige klima, har omtrent ingen betyding. Dette går langt uten på å se på tekniske elementer i en ideologi.

Jeg skal motstå latskapens fristelse og la være med å komme med sammenligninger uten dokumentasjon. Jeg skal nøye meg med med å rette oppmerksomheten mot propagandaens svært sentrale betydning for facsismen og nazismens vei til makten. Hvor viktig det var å spille på følelsenes makt! Søke støtte gjennom å fremstille seg selv, og dermed nasjonen og dennes borgere til ofre for ulike konspirasjoner. "Vi er forrådt av politikerne (dolkestøtlegenden)!" "Jødene har et sterkt grep på all makt!" Igjen; jeg motstår i denne omgang fristelsen med å trekke sammenligninger til dagens politiske virkelighet. Jeg regner med å komme tilbake med mer inngående belysning av Goebbles tanker og ideer, og så sette det inn i dagens kontekst. Jeg nøyer meg å avslutte med å sitere fra Mein Kampf:

”Det dreier seg ikke sjeldent hos folk om å overvinne forutinntatte meninger som ikke støtter seg på fornuften, men for det meste ubevisst kun på følelsen. Det er tusen ganger vanskeligere å overvinne denne barriere av instinktiv uvilje, følelsesbetont hat, forutinntatt avvisning enn å korrigere en feilaktig vitenskapelig oppfatning. Ved belæring kan man fjerne feilaktige begreper og dårlige kunnskaper, men aldri følelsenes motstand. Det eneste virkningsfulle er her en appell til disse hemmelighetsfulle krefter; og det kan forfatteren nesten aldri, taleren derimot lett ”. (Adolf Hitler 1927)
2009-03-09T13:24:32

Helge Nilsen Helge Nilsen

9. mars 2009 - 14:24

Uholdbar analyse

Det er så mange feil i denne artikkelen at eg lurer på kva opphavsmannen eigentleg ønsker å oppnå. Nazimen er ein ideologi som bygger på forakt for de svake og som i et samfunn gjer hensynslaust all makt til dei sterkaste, dvs. til dei mektigaste og mest vellukka. Dette er også sammenfallande med både retorikk og ideologi til ”ytre Høgre” i det politiske landskap. Uansett hvilken form dette organiserast på i et samfunn så blir dette i sin mest ytterligåande form, ein form for facisme. Dette har slik eg forstår det, lite med utgangspuntet for ”sosialistisk ideologi” å gjere. Likevel skriv opphavsmannen i artikkelen at ” Det jeg viser deg er at begge retningene bygger på samme ideologiske utgangspunkt ” ? Kva slags felles” ideologisk utgangspunkt” er det som det som det her refereres til ?

Fjernar du ei demokratisk valgt statsmakt så blir ikkje makta jevnt fordelt utover til folket ?, det viser desverre historia og dersom ikkje dette blir forsøkt forstått, så blir diskusjonen omkring dette berre nonsens.

Å sei at dei som ynskjer ein sterk stat, henter sin idelogi frå Nazismen samtidig som det hevdes at samfunnsmodeller utan ein sterk stat, aldri har vært forsøkt i praksis, er merkelege utsagn. Har samfunn utan ei sterk demokratisk statsmakt aldri eksistert ? Fikk folket t.d. i Europa sin fridom av godseigarane ? ….fikk dei den av Mafiaen ? ……kven skal holde markedet ”fritt” i et slikt ”samfunn” ? Slike spørsmål forbigåes i stillhet bak et slags ferniss av saklighet i artikkelen.

Skribenten hører til på den politiske høgresida og er tydeleg ukomfortabel med samfunn der staten sikrar at småfolk også har rett til utdanning og helsetjenester. I stadenfor å skrive dette skriver han at alle samfunn som har et rimelig fungerande demokrati, dvs samfunn med en viss andel av planøkonomi der også folk utan penger har medbestemmelse – er ein variant av Nazismen.

Stans denne "ismedebatten " - prøv heller å bli konkret.
2014-02-15T21:39:31

Frode L Frode L

15. februar 2014 - 22:39

Nazisme vs Fascisme

Hans poeng kommer vel best frem dersom du sammenligner Nasjonalsosialismen med Fascismen. Bortsett fra at den første forfektet en kvasivitenskaplig raseideologi og den andre ikke, var disse vidt forskjellig hva sosialpolitikk angår. Forutsatt at du verken var jøde, homofil, sigøyner osv, var nazismen og kommunismen i praksis ganske like. De var i mot organisert religion og medfødte privilegier. Det var derfor Hitler kom på kant med både adelen og kirken. De stod også for en radikal omfordeling av goder. Nazismen gikk aldri så langt som kommunistene i å kontrollere industrien (dels p.g.a. opprustningen). Men alle råvarer og infrastruktur ble nasjonalisert eller kontrollert av Gau'et.

Fascismen på sin side var mer reaksjonær. Den forsøkte å værne om kirkemakten og jordeierne (det nazistiske idealet var den selveiende bonden). Fascismen var også mest pomp og prakt og ikke så nøye kodifisert som ideologi som nazismen var.
2009-03-10T11:42:09

Ole Å. Langeland Ole Å. Langeland

10. mars 2009 - 12:42

Overflatisk og historieløst

Det er mye mer interessant å se likheten mellom den såkallte "objektivisme", det vil si den asosiale ideologien Ayn Rand og den sosial-darwinistiske ideologien til både Fremskrittspartiet og nazistene.

Den artikkelen som her er skrevet mangler enhver kunskap om marxismen.

Dessuten vil jeg minne om hvor store offer Sovjetfolket bar for å befri verden fra nazismens forskrudde galskap.