ABCNYHETER

Dagens store religioner stammer fra en tid der vi ikke hadde de samme forutsetninger for å forstå verden som i dag. I dag har vi imidlertid for første gang forutsetningene for å forstå verden basert på empirisk vitenskap, og ikke fantasi og overtro. Er det ikke på tide å la også moderne religioner få bli det de faktisk er? Artige historiske anekdoter fra en tid preget av uvitenhet og overtro, i likhet med f.eks. norrøn mytologi, romersk gudelære, samt diverse troll, huldre og annet skrømt vi alle kjenner igjen fra folkeeventyrene våre?

Religionens utgangspunkt

Mennesket er et naturlig nysgjerrig vesen, som har vært fysiologisk nærmest uforandret de siste 250 000 år. Det er naturlig å anta at disse menneskene som levde før oss hadde den samme naturlige nysgjerrighet og vitebegjær som menneskene i dag.

Det å bare godta at vi ikke vet, er et vanskelig standpunkt å ta om så eksistensielt viktige spørsmål for oss, som hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hva skjer når jeg dør? Det er helt sikkert at dette temaet ikke er noe nytt spørsmål, og har hjemsøkt menneskeheten fra den dagen det ble bevisst og selvreflekterende. Det har helt sikkert også vært mange mennesker som har kommet med utrolig mange gode forslag til svar på disse spørsmålene opp igjennom tidene. Noen helt sikkert mer overbevisende enn andre. Det eneste som kjennetegner dem alle er at de faktisk er basert på teorier og overtro, ikke faktisk empirisk vitenskap. Det har helt sikkert også vært betryggende for mange å ganske enkelt bli fortalt disse relativt enkle forklaringene på kompliserte spørsmål man på den tiden ikke hadde noen forutsetninger for å kunne forstå. Man kunne ganske enkelt konkludere med at det er slik, og fortsette med livene sine uten å belemre seg noe mer med eksistensielle spørsmål. At svarene ikke nødvendigvis var riktige, var ikke nødvendigvis noe å bekymre seg over.

Vitenskapens frammarsj

Fra vitenskapens vugge i opplysningstiden, har religiøs overtro blitt tvunget fra skanse til skanse, der stadig flere av religionens svar har blitt vist feilaktige av empiriske undersøkelser. Dette er også naturlig, da religionens svar er begrenset av det mennesket eller menneskene som oppfant denne respektive religionen i sin tid, mennesker som faktisk ikke hadde noe mer viten om verden rundt seg enn andre mennesker i samtiden. Religiøse paradigmer må således sees på som det de er, hypoteser om verden rundt seg, laget av mennesker med svært begrenset viten om dette temaet.

I dag vet vi at jorden ikke er flat, verden ble ikke skapt på 7 dager, jorden er heller ikke sentrum i universet, og dagens skapninger er ikke et resultat ”intelligent design”, men evolusjon. En prosess som begynner med enkle selvreplikerende molekyler, nukleotider, og foreløpig har endt opp med oss.

Riktignok har vitenskapen pr. i dag ikke alle svar. Vi kan i dag spore universets tilblivelse tilbake til et felles utgangspunkt, et ”big bang” der all materie i dagens univers oppstod. Årsaken til big bang er fremdeles noe uklar, men skyldtes mulig tilblivelsen av enorme mengder positiv og negativ energi, som har den egenskapen at de kan utligne hverandre. Tilsvarende kan prosessen ha gått andre veien, og ut av ingenting blitt til materien vi ser rundt oss i dag. Hva som ligger bak universet vet vi heller ikke. Kanskje er vi en del av et større multivers, med tilsvarende egenskaper til selvreplikering som livet på jorden?

Her stopper altså vår vitenskap i dag, men vitenskapen gjør stadig fremskritt. At vi ikke vet dette i dag, betyr ikke at vi ikke har funnet svaret om 10 år. Om 50 år har vi kanskje det endelige svaret. Hvem vet? Poenget er like fullt at så snart du begynner å konkludere at det vi ikke har et umiddelbart svar på skyldes en slags magisk guddommelig kraft, som bunner i fri fantasi snarere enn empirisk vitenskap, er det en falitterklæring for det menneskelige framskritt. Hadde alle mennesker kun akseptert verden rundt seg som skapt av en slags gud ville vi nok godt mulig fremdeles levd i den mørke middelalder, uberørt av det fantastiske framskrittet vitenskapen og dens nyvinninger har gitt oss.

At noen tillegger det vi i dag ikke vet om verden rundt oss til en guddommelig forklaring hjelper jo også svært lite på vår forståelse av universets og verdens opphav. Hvis Gud skapte alt sammen, hvor i all verden kommer så han/hun/det fra? Hvem skapte Gud? Det eneste en religiøs tro faktisk gjør i denne sammenhengen, er altså å tilføre en ytterligere ukjent variabel til problemet, altså skape et ytterligere forklaringsproblem.

Bruk og misbruk

Det i seg selv å ha en personlig religiøs tro burde jo ikke være noe farlig, utover at det røper en viss ignoranse overfor verden rundt oss. Problemet oppstår imidlertid i det denne troen blir brukt til noe mer enn kun en forklaring på fundamentale menneskelige spørsmål. Opp igjennom hele historien skinner det sterkt igjennom hvordan menneskets usikkerhet og vilje til å tro har blitt misbrukt av både kyniske og genuint fanatiske mennesker til å oppfylle sine ønsker og behov.

- Dette har blitt brukt som et middel for herskerklassen til å beholde makten – ”Ok bønder, dere har det kjipt nå, men hvis dere bare holder dere på matta resten av livet, og gjør som vi sier, lover vi dere evig frelse i paradis (suckers)”

- Det har blitt brukt som et verktøy for overgrep og erobring – ”Kjemp for meg og vår sak, og frykt ikke døden, for hvis dere skulle dø i hendene på våre fiender venter evig frelse og 72 jomfruer i himmelen etc. etc.”

I en slik kontekst kan religion bli svært farlig. Det er en tro og et paradigme basert på rent irrasjonelle prinsipper rundt et tema mange mennesker kan vise seg villig til å dø for. Historien viser hvordan enkeltmennesker, ved å trykke på rette knappene kan lede mennesker til forferdelige massedrap, eller rett i døden, i troen på at de faktisk gjør dette av guddommelige grunner.

Spørsmålet blir da hvordan mennesker som baserer så viktige forhold som sitt livssyn, på religion og blind, irrasjonell tro, kan opphøyes til samfunnsledere og ventes å være i stand til å ta rasjonelle avgjørelser på vegne av så mange andre mennesker?

Klart det også er andre forhold enn religion som skaper konflikter i dagens urolige verdenspolitikk, men det er ikke til å komme forbi at religiøse motsetninger, og religiøs retorikk ligger til bunn og blir brukt svært aktivt i omtrent samtlige av disse konfliktene dagens verdenssamfunn er vitne til.

En verden uten religion

Sånn sett er det liten tvil om at verden hadde blitt et bedre sted uten den utgåtte institusjonen de store religionene representerer. Etterlevninger og leveregler laget for en helt annen tid, ikke for en moderne virkelighet anno 2009.

Heldigvis er andelen religiøse mennesker på tilbakegang i store deler av verden, i hovedsak i samfunn preget av et svært høyt utdannelsesnivå slik som Norge. Det er ikke til å komme forbi at mange opplyste mennesker ser med lengsel fram til en tid der menneskeheten kan kaste av seg religionens lenker for godt, og leve et liv basert på rasjonalitet og individuell fornuft, uberørt av de motsetningene og konfliktene religion skaper.

Klart det fremdeles vil finnes konflikter, men uten en fanatisk tro til å trigge mennesker til å sprenge seg selv for å oppnå ”paradis” for seg selv og 72 av sine familiemedlemmer, vil grunnlaget for fred og gjensidig forståelse være svært mye nærmere.