ABC Nyheter

Nok en gang synes det som at Statens vegvesen ifølge norske domsstoler kan gjøre som den vil. Onsdag 3. desember, snart 2 år etter raset i Hanekleivtunnelen fikk saksøkerne seg en kalddusj de sannsynligvis ikke hadde ventet.

Flere næringsdrivende gikk til sak for å få dekket de tap de ble påført i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen for 2 år siden. Onsdag i forrige uke tapte de saken.

Statens vegvesen etterforsket seg selv ved denne tunnelskandalen fordi politiet mente at eventuelle straffbare forhold var foreldet.

Strafferettslige og erstatningsrettslige forhold er imidlertid to helt forskjellige saker. At statens vegvesen som byggherre og entreprenør skulle ha fulgt plan og bygningslovens forskrifter og sørget for at riktig sikring ble benyttet i anlegget, er et logisk faktum som vi alle mener.

At enkelte under byggeperioden fusker, og at disse straffbare forhold eventuelt er foreldet, bør ikke ta bort ansvarsgrunnlaget en hver byggherre og entreprenør har over eget byggverk.

I dommen heter det blant annet:

«Retten finner ved en samlet vurdering at tapet til saksøkerne ikke er erstatningsrettslig vernet. Det pekes særlig på at det ikke er tilstrekkelig nærhet mellom ansvarsgrunnlaget, nemlig uaktsomhet hos saksøkte i funksjonene som byggherre og entreprenør i perioden 1996 til 1998, og det økonomiske tapet som oppstår åtte år seinere for saksøkerne. Selv om tapet er påregnelig og nærliggende har de saksøkte heller ingen konkret tilknytning til vegen i form av en særrett. Totalt sett er det mest rimelig at saksøkerne som driver næringsvirksomhet bærer risikoen for slike tap. En motsatt regel ville lett kunne medføre en urimelig økning av risikoen for byggherrer og entreprenører.»

Ved «sikring» av fjellet, samt montering av den vann, frost og brannsikring som ble nyttet, ble bolter kappet til et minimum for å spare tid og penger. Gjeldende forskrifter om dokumentering av sikkerhet ble oversett, og flere dokumenter som kunne kastet lys over hvilke sikringstiltak som ble benyttet, er ifølge Statens vegvesen i ettertid forsvunnet.

Dette alene mener mange burde ført til en fellende dom. At det ifølge dommen ikke er uaktsomt å kutte ut lovbestemt sikring i et tunnelbygg blir møtt med undring i fagmiljøer.

Det er få som vil uttale seg om saken. Det er imidlertid tull at en motsatt dom vil kunne medføre en urimelig økning av risikoen for andre byggherrer og entreprenører, sies det. Snarere tvert imot. En motsatt dom ville kunne medføre en rimelig sikkerhet for at flere byggherrer og entreprenører virkelig følger plan og bygningsloven.

Deler av domsavsigelsen synes å vise hvor lite respekt retten, og også statens vegvesen viser for byggetekniske lover og forskrifter. Enten dette gjelder europeiske normer og standarder, eller nasjonale forskrifter. Enkelte spør seg nå om rettens mening nå er at alle byggherrer og entreprenører kan kutte ned på foreskrevne sikringstiltak ved et byggverk.

Skal man følge domsavsigelsen til sitt ytterste, kan det kuttes i armering, sikringsbolter og andre byggetekniske innretninger uten særlig risiko for å bli straffet. Dersom dommen blir stående er det ikke uaktsomt å skjære ned på tekniske og sikkerhetsmessige innretninger i bygg, noe som forundrer mange.

Man antar at retten, i stedet for å forholde seg til den norske plan- og bygningslovgivningen, må ha lagt til grunn Statens vegvesens egne interne retningslinjer og håndbøker. Ifølge Statens vegvesens egne interne rapporter etter raset i Hanekleivtunnellen, inneholder disse en rekke bestemmelser som for lengst er utgått på dato. Slike interne retningslinjer er uansett kun interne, og har ingen juridiske bindinger for en eventuell tredjepart.

Likevel blir de benyttet som «dokumentasjon» for god byggeskikk. Statens vegvesen har som alle andre byggherrer og entreprenører en plikt til å følge den norske plan- og bygningsloven, men har som byggherre unntak fra de lover og forskrifter som omhandler saksbehandling og kontroll.

Det finnes med andre ord ingen annen offentlig etat som har myndighet til å kontrollere om enkelte av Statens vegvesens egne medarbeidere eller underentreprenører fusker med sikring og dokumentasjon under byggeperioden, og ingen er tydeligvis erstatningsmessig ansvarlig når noen fusker.

Statens vegvesen skal selv ha rutiner til å kunne gjennomføre egenkontroll, men gikk ut etter at skandalen var et faktum og hevdet at de ikke engang visste hvem som satt med overordnet ansvar ved bygging av tunnelen. En rekke dokumenter som i ettertid kunne forklart hva som gikk galt er også forsvunnet.

Det ble stilt spørsmål om en norsk domsstol virkelig kunne frifinne statens vegvesen etter at etaten i mars i år frifant seg selv i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen, og man får håpe at siste ord ennå ikke er sakt i denne saken.