ABCNYHETER

Når det gjelder en mulig legalisering av cannabisstoffer og khat, ville det utvilsomt frigjøre mye ressurser som med alt hell kan brukes til annet enn å snoke rundt for å "fange" en og annen stakkars hasjrøyker eller innvandrer som nyter sin khat - og som i regelen ikke skader andre enn seg selv!

Siden indivdualismen er satt i høysetet på alle andre områder, bør det være en klar individuell rett å få nyte sin hasj- eller khatrus i fred og ro, uten å måtte føle seg og oppføre seg som en kriminell. Akkurat som de som nyter sin alkohol, og som i mange tilfelle ikke engang tåler det. . .

Det er etter hvert mange nok fagfolk og andre, både organisasjoner og politiet selv, som nå mener det iallfall bør utredes og tas opp til revurdering.

Det vil neppe være særlig mange politikere søm tør ta denne debatten nå før kommende valg. Til det står feigheten for sterkt. Ola Elvestuen i Venstre, sammen med Unge Venstre, har derimot tatt bladet fra munnen, og regelrett satt det på dagsordenen. Jeg tror faktisk Venstre vil kunne tjene ganske så mange stemmer på dette alene.

Men ingen av de større partiene har vel egentlig sagt så mye omkring dette spørsmålet?

Derfor er det ingen grunn til å være spesielt optimistisk.

For min egen del, med det kjennskapet jeg har til den norske kriminalpolitikken og dets våpendragere, så vil nok riksadvokat Busch bli stående nokså alene igjen sammen med Ola Elvestuen (V) når det kommer til realitetsbehandling av dette spørsmålet, - om det overhodet kommer så langt!

- - - - - - - - - -

Når det gjelder en mulig utdeling av medisinsk heroin til de som er så langtkomne i sitt opiatmisbruk at det rett og slett er snakk om en slags "livsforlengende behandling", så er jeg heller ikke spesielt optimistisk.

Det kan være at det finnes både faglige såvel som politiske ambisjoner i det å få til en slik utleveringsordning, a'la MAR- og LAR-oppleggene. Men vilje og evne til det samme, er en helt annen skål!

Saken er at kompetansenivået innenfor norsk rusmiddelpolitikk såvel som praksis, er skremmende dårlig. Jeg holder meg nå innenfor nevnte instanser, altså MAR/LAR.

Ikke bare startet hele metadonprosjektet opp på helt gale premisser og feil grunnlag, men det skyldes antagelig vel så mye uenigheter/rivninger mellom fagfolkene innenfor prosjektet, som det faktum at alt ble gjort større for å få flest mulig stillinger og større budsjett.

Det som fra første stund av var ment tilsvarende som medisinsk heroin tenkes utlevert nå i dag, ble snart bare et kaos av krav og søknader fra både narkomane og andre søkeinstanser, som på ingen måte fylte kravene til å få utdelt metadon.

Samtidig ble mange av de virkelig gamle opiatmisbrukerne som burde vært helt selvsagte, plassert bak i køen for folk som ikke engang var narkomane når de søkte om metadonbehandling! Ikke så rent få døde heller mens de ventet. . .

Men de mange som etterhvert fikk seg jobb innenfor prosjektet, oppnådde iallfall med sin åpenbare feilrapportering, å få prosjektet godkjent som tiltak, og sanksjonert deretter.

- - - - - - - - - -

Så lenge helsevesenet og rusmiddelomsorgen ikke evner å hjelpe de som er motivert for å slutte med stoff, fordi det knapt finnes akuttplasser for avrusing (og i den grad det finnes noen plasser, så er køene og ventetiden nesten uoverstigelige), heller ikke behandlingsplasser i institusjon. Køene er skremmende lange!

På samme måte er det i det man nødvendigvis må kalle en "ettervernperiode" for den avrusede og nyktre narkomane: - dette eksisterer bare som vakre ord og ønsker i diverse forskrifter og regelverk. Ikke i virkeligheten, annet enn som unntak som bekrefter regelen.

Heller ikke har den nåværende ledelse innenfor rusmiddelomsorgen evnet å få dette med substituttbehandling (metadon, subutex m.m.) inn i oversiktelige og noe mer forutsigelige former.

Kanskje ikke noe merkelig at mellom 50-70% av de som får substitutter utlevert, viser seg å ha et større eller mindre "sidemisbruk"? Dessuten: overdosestatistikken - som var det som i utgangspunktet var hovedgrunnen til at man til slutt startet opp metadonprosjektet; dette at Norge lå på topp i overdoser blant alle andre land vi kunne sammenligne oss med, - har på ingen måte vært en kurve som har vært langsomt nedadgående. Tvert i mot: den har økt kraftig!

- - - - - - - - - -

Derfor har jeg liten tro på at utdeling av heroin til de sterkest belastede og mest utsatte, vil bli noe bedre eller annerledes enn slik det har vært med utdelingen av metadon (og subutex).

En ting er nevnte svakheter innenfor den offentlige rusmiddelomsorgen. En annen sak er at det neppe vil være gjennomførbart uten at man samtidig - i en viss grad - innførte straffefrihet for vanlig bruk av heroin, for alle og enhver.

Eller skal noen få narkomane, plukket ut slik man vanligvis gjør det, på den ene siden få lov til å bruke samt være påvirket av heroin helt legalt, mens sidemannen eller jenta, som ikke har noen kvote, istedet blir straffet for det samme?

Men kanskje hadde det vært langt bedre å bruke heroin i substituttbehandlingen enn metadon og subutex? Førstnevnte ble tidligere brukt til å avlive hester med, og det dreper langsomt og sikkert den stakkars jævelen av en narkoman som tror han/hun har funnet redningen også! Benmargen påvirkes, man blir benskjør, innmaten ødelegges, og det legges faktisk til grunn for en metadonbruker at vedkommende ikke har mer enn omlag 8 år å leve på dette stoffet, i gjennomsnitt.

Er dét noe bedre enn en rask og smertefri død, da?

På samme måte ødelegger subutexen hele kroppens eget selvforsvar, dvs. både immunforsvar såvel som endorfinproduksjonen i hjernen. Hvis en slik person f.eks. skulle havne i en ulykke, og ambulansepersonell og lege ikke vet at vedkommende er bruker av subutex, så kan de uten å vite det "drepe" den det gjelder uten å være klar over det før det er for sent!

- - - - - - - - - -

Norsk narkotikapolitikk og rusmiddelomsorgen generelt, er lite kvalifisert i forhold til den virkelighet som gjelder. Begge deler mangler perspektiv og realitetsfølelse, og er tungrodde byråkratiske tenke- og handlemåter som kan minne om NAV: der de enkelte instansene (folkene) er mer opptatt av posisjonering og lønnskamp, enn å prøve få det til å henge sammen.

Dét gjør verken NAV eller norsk narkotikapolitikk!