ABCNYHETER

Idag har Norge et totalforbud mot privat hold av reptiler og amfibier. Norge er det eneste landet i verden med et slikt forbud. Det er nå på tide at myndighetene løsner litt på de stramme tøylene og lovliggjør hold av enkelte arter reptiler og amfibier - som lovet i føringene for den nye dyrevelferdsloven! Forbudet holder faglig sett ikke mål. Den eneste grunnen til at forbudet består den dag idag er irrasjonell fremmedfrykt!

disse dager innarbeides det en ny «Lov om dyrevelferd» i det norske lovverk – en lov som tar sikte på å gjøre Norge til et foregangsland innen området dyrevelferd. «Lov

om dyrevelferd» vil således erstatte dagens 34 år gamle «Lov om dyrevern» og dens forskrifter.

Idag er det et «forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte» - et forbud definert i forskrifts form datert tilbake til 1976. Definisjonen av «fremmedartede dyr» er imidlertid noe inkonskvent i denne sammenheng. «Fremmedartede» fugler, fisk, pattedyr og leddyr (edderkopper, skorpioner o.l.) er såvidt berørt av det generelle forbudet, mens herptiler (=samlebet. For reptiler og amfibier) er totalforbudt. Dette uten at det fins faglig holdbare argumenter for hvorfor reptiler og amfibier særbehandles i forhold til andre «fremmedartede» dyregrupper.

Argumentet for å opprettholde forbudet baserer seg først og fremst på smittesmessige, dyrevernmessige og økologiske årsaker. Det utledes;

1. 1. Smittemessige årsaker:

2. Reptiler er ofte bærere av Salmonella og myndighetene er redde for at dyrene skal smitte sine eiere. Men, det fins omlag 2500 underarter av Salmonella og langt fra alle er humanpatogene (sykdomsfremkallende hos mennesker). Samtidig kan det svenske Jordbruksverket (tilsvarer Mattilsynet i Norge) informere oss med at «Reptilernas salmonellabakterier är oftast av en typ som inte så lätt smittar människan». Om man i tillegg leser statistikk på Smittskyddsinstituttet over årsaker til Salmonellasmittede i Sverige – der reptiler og amfibier er utbredt som husdyr – kan man raskt se at smitte fra mat og utenlandsopphold er skyld i de aller fleste tilfellene. Smitte fra dyr (alle dyr, ikke bare herptiler) utgjør under 1 % av tilfellene – altså ikke et nevneverdig problem.

1. 2. Dyrevernmessige årsaker;

2. 

   Myndighetene og ikke minst velmenende (men dårlig informerte) dyrevernere har en oppfatning om at reptiler generelt er vanskelig å holde. Det er mulig dette stemte på 70-tallet da forbudet kom, men herptilindustrien har vokst enormt siden den gang og det er nå mulig å tilfredsstille alle de krav dyrene måtte ha for å leve et fullverdig liv.

4. 3. Økologiske årsaker;

5. Det har blitt uttrykt bekymringer rundt spekulasjoner om at reptiler og amfibier kan overleve og etablere seg i norsk fauna. Dette er et argument som virkelig bevitner hvor lite myndighetene faktisk kan om herptiler. Herptiler er vekselvarme – de produserer ikke egen kroppstemperatur og er derfor hele tiden avhengig av en viss ytre temperatur for å overleve. Det er svært få herptiler som trives under 25 grader C, og for veldig mange må temperaturen over både 30-35 grader C for at de skal fungere optimalt. Til sammenlikning har Oslo en middeltemperatur på 18 grader C i Juli.

Det er imidlertid lys i tunellen for våre kaldblodige venner. Mattilsynet – forvaltningsinstitusjon av forbudet for hold av «fremmedartede» dyrearter – har innsett at enkelte reptiler og amfibier passer utmerket som husdyr. De har derfor bedt Norsk Herpetologisk Forening (NHF) om å sette opp et forslag til en såkalt «positiv liste» over 30 herptiler som egnes privat hold. NHF har allerede utarbeidet listen og overlevert den til Mattilsynet. Mattilsynet skal nå gå gjennom listen og vil forhåpentligvis godkjenne den, sett at den består de faglige kriteriene. Deretter er det opp til Regjeringen om den skal inkluderes under den nye dyrevelferdsloven eller ikke. Det vil imidlertid være uholdbart om Regjeringen avslår positiv listen etter en faglig vurdering av sin egen faginstans – fordi;

• - Den nye «Lov om dyrevelferd» skal etter sine egne føringer baseres på faglighet. Om positiv listen over herptiler avslås etter en faglig vurdering og godkjennelse fra Mattilsynet vil avslaget av listen være mot selve grunnprinsippet for loven.

• 

  - I Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ble føringene for «Lov om dyrevelferd» nedskrevet. Her presiseres det at «Det vil bli utarbeidet en positivliste over eksotiske dyr som tillates holdt som familiedyr».

• - Myndighetene har ingen kontroll over hvor mange, eller hvilke arter som enhver tid fins i Norge. Innføring av positiv liste vil gi myndighetene noe av kontrollen tilbake.

• - Mange herptileiere er idag skeptiske å gå til veterinær når dyrene blir syke i frykt for å bli angitt til politi. Dette er ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig.

• - Ved beslag av herptiler blir dyrene avlivet, uansett om dyrene er friske og ved god kondisjon. Dette har ingenting med god dyrevelferd å gjøre.

Mange føler kanskje et kaldt gufs ved tanken på at øgler, slanger og frosk nå kanskje skal bli lovlig i Norge – men frykt ikke! Positiv listen er svært begrenset og artene som er oppført på listen er valgt etter svært strenge kriterier. Ett av kriteriene som er verdt å understreke er at ingen av dyrene på en slik liste vil kunne utgjøre noen fare for mennesker – store dyr og giftige dyr er altså ekskludert en listen. Videre er kriteriene;

• - Det skal være enkelt å tilfredsstille artens fysiske basisbehov i terrariet, herunder krav til lys, temperatur, luftfuktighet og naturlig atferd.

• - Artene skal ha ernæringsbehov som enkelt kan dekkes ut i fra hva som tilbys av fôr i de fleste dyrebutikker.

• 

  - Dyrene må ha lavt stressnivå, og således være lette å håndtere.

• - Dyrene må ha en egnet størrelse for hold i private hjem.

• - Arten skal være veletablert i fangenskap, altså oppdrettet i flere generasjoner i betydelig omfang.

• - Det skal ikke være problemer med dyrevernmessig uheldig transport (eks. grønn iguan som importeres fra Latin-Amerika) og viltfangst.

• - Arten må vurderes ut i fra vernestatus (CITES-lister og Bern-konvensjonen).

- Arten må ikke kunne etablere seg i norsk natur (jf. Viltloven).

- Arten må ikke kunne representere noen trussel for mennesker, grunnet giftighet eller størrelse.

Vi kan med andre ord trygt ønske herptilene hjertelig velkommen til Norge!