ABC Nyheter

En av tre personer vil en eller flere ganger i livet oppleve psykiske helseproblemer, myndighetene opererer faktisk med 1 av 2. Det er derfor med bekymring at det nå registreres et fortsatt sviktende helsetilbud innenfor denne sektoren ute i kommunene. Helsetilsynet leverte i mars en rapport som viser at 2 av 3 kommuner bryter lov og forskrift i forhold til de innbyggerne som trenger psykisk helsetjeneste, og allerede nå viser rapportene fra tilsynene som gjennomføres i spesialhelsetjenesten at 3 av 4 her ikke har ting på plass. Dette er skremmende, og er et reelt samfunnsproblem som burde engasjere de fleste som deltar i samfunnsdebatten.

For faktisk er det så mange som rammes av denne type helseproblemer, at det er fristende å si at det er normalt å slite psykisk en eller annen gang i livet. De fleste kjenner en eller flere som har slike utfordringer i livet sitt, vi har jo til og med hatt en statsminister som har følt dette på kroppen. Så hvor den tanken kommer fra, at de som sliter psykisk på en eller annen måte er annerledes, det forstår jeg rett og slett ikke.

Myter

Fortsatt er det mange myter knyttet til psykiske problemer og lidelser. Og den mest hardnakkete er nok at det skyldes en svakhet hos den enkelte når man rammes. Noen snakker om en genetisk svakhet, andre snakker om sosial arv og manglende styrke til å håndtere kriser. Uansett er det slik at det er en feil eller mangel hos den enkelte som gjør at man begår den ”feilen” å bli rammet av dette. Kan vi ikke slå det fast en gang for alle: dette kan ramme alle. Heldigvis vil de fleste av oss som rammes av disse helseproblemene finne måter å leve med det. De fleste kommer seg. Noen vil trenge mye hjelp for å få et liv med gode og meningsfylte fellesskap, de aller fleste kommer langt med litt profesjonell hjelp og støtte fra dem rundt.

Det blir derfor ekstra skremmende når en rapport fra Sintef som ble lansert denne uka viser at der det er mangel på psykiske helsetjenester, der blir mennesker tvangsinnlagt på feilaktig grunnlag. Selv om Helsedirektoratets talsperson mente at det at tvangsvedtaket ble omgjort innen et døgn, viste at systemet fungerte er vel det et utsagn som viser at de tar vel lett på saken. For den enkelte har skade allerede skjedd, med de konsekvenser det kan komme til å få både menneskelig og samfunnsmessig i ettertid.

Vel verdt en kamp

Organisasjonen Mental Helse kjemper ikke bare for dem som har psykiske problemer og deres pårørende. Vi kjemper like mye for at samfunnet skal få en form og et innhold, slik at det ikke blir mer av disse problemene. Vi kjemper like mye for at ”normalene” i dette landet skal samsvare med de menneskene som bor her.

Landsstyret i Mental Helse har gitt sentralstyret et oppdrag. Oppdraget er å lansere en underskriftskampanje, for å sikre en helsetjeneste som skal kunne ivareta også den psykiske helsa til det norske folk. En underskriftkampanje for å kreve fortsatt øremerking av midler til psykisk helse i statlige og kommunale budsjetter. For pengene salderes bort, til og med i en opptrappingsperiode skjæres det ned på budsjettene til de psykiske helsetilbudene. Selv om dette med rette kan kalles et folkehelsetilbud. Nei dere, nå må det mobiliseres!

La oss starte en folkebevegelse. En folkebevegelse for et samfunn som er varmt nok og sterkt nok til å ivareta alle. Klarer vi å skape et samfunn som er godt nok til å ivareta dem som sliter mest, ja da har vi et samfunn som er godt for oss alle sammen. Alle har en mental helse. Er det ikke slik at det er dem som tror de ikke har det, som virkelig har et problem?

Anne Grethe Klunderud
landsleder

Mental Helse Norge