ABCNYHETER

MED BARNET SOM MAKTBRIKKE OG INNTEKTSKILDEAv Heidi Renate Bahr Nye regler om saksbehandling for domstolen i saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær trådte i kraft 1. april 2004. Etter lovendringen ble domstolen fratatt mulighet til å idømme delt omsorg (delt fast bosted) mot den enes vilje, samt at sakkyndige (som regel psykologer) kunne benyttes i en forhandlingsbasert modell (Follo – modellen) for om mulig å få foreldrene til å komme til enighet, dersom den obligatoriske meglingen ikke førte frem. Ot.prp. nr. 29 (2002 – 2003) Om lov om endringer i barneloven mv. http://www.regjeringen.no/psi/odindockey/004001-050021 Barne- og likestillingsdepartementet oppnevnte den 18.01.07 et utvalg («Barnelovutvalget») som skulle gjennomgå lov om foreldre og barn. Utvalgets mandat går i hovedtrekk ut på å fremlegge forslag til lovendring hvor det tas utgangspunkt i at FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov, og at begrepene bostedsforelder og samværsforelder skal vurderes i lys av et likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd. Utvalget skal fremlegge sin innstilling i form av en NOU innen 1. mai 2008.http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2007/Gjennomgang-av-barneloven.html?id=444828 Barneombud Reidar Hjermann var raskt ute med et skriftlig innspill til barnelovutvalget, hvor han bl.a. fraråder delt omsorg som hovedregel, men heller ønsker at domstolen som en snever unntaksregel kan idømme delt omsorg (delt fast bosted).http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=29928 Antallet barnefordelingssaker hos norske domstoler økte med 50 % fra 2001 – 2006. Psykologekspert Katrin Kock har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet gjennomført en evaluering av de nye saksbehandlingsreglene. I rapporten som ble fremlagt den 11.02.08 hevdes det at halvparten av økningen sannsynligvis skyldes de nye saksbehandlingsreglene. Mindre mekling og flere fedre som krever sin rett, blir også trukket frem som årsaker til økningen. Les rapporten her (.pdf) I artikkelen «Dramatisk økning i antall rettsoppgjør om barn» (Vårt Land 03.04.08 ) står det bl.a. at «Advokater og sakkyndige psykologen har snakket med, sier foreldre nå vet at den letteste og raskeste veien til psykologhjelp går gjennom å reise sak».http://www.vl.no/samfunn/article3446394.ece Rettsoppgjør som eneste mulighet Når dagens lovgivning tilsier at den eneste mulighet for foreldre som ikke selv kommer til enighet er gjennom å reise sak, og at man etter nye saksbehandlingsregler blir «påtvunget» en sakkyndighet man i utgangspunktet ikke har forespurt, blir det direkte feil av psykologekspert Katrin Kock å fremstille det som om foreldre reiser sak for å få psykologhjelp. Det er heller ingenting som tyder på at involvering av psykologer i rettsprosessen har hatt noen som helst konfliktdempende virkning. Det som derfor kunne vært interessant som en note til evalueringsrapporten, var en oversikt som bl.a. viste hvor mange ganger de samme sakene var blitt ført for domstolen, og årsaken til at dom eller rettsforlik ikke medførte noen endring i konfliktnivået, eller at konflikten eskalerte.Det antas at dersom foreldrene/ samværsforeldre ble forespurt, ville (for stor) vektlegging av den sakkyndige rapporten/ uttalelsen og/ eller utidig press i rettsforhandlingen for å inngå forlik (fordi retten ikke kan idømme delt fast bosted mot den enes vilje?), trekkes frem som årsaker. Relatert artikkel: «Tvang til forlik» av Ole Texmo:

http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/tvang_til_forlik.htm

Konfliktfaktorer med dagens lovgivningAt et samlivsbrudd medfører et hav av følelser, samt at mange foreldre kan ønske å hevne seg på sin ekspartner er ingen nyhet. Psykolog og forfatter Sverre Asmervik har i tillegg uttalt at «Hevn kan være et livslangt prosjekt».Med dagens trygdelovgivning er det den som har barnet boende fast hos seg som får utbetalt alle de offentlige støtteordningene som f.eks. barnetrygd, stønad til enslig forsørger og barnetilsynsstønad, samt har rett til å kreve barnebidrag fra samværsforelderen. Samværssabotasje og trenering av foreldrekontakt kan, i riktige doser, risikofritt brukes som «straff» dersom samværsforelderen ikke underkaster seg bostedsforelderens vilje, og fremsetting av voldspåstander kan brukes som et effektivt virkemiddel i «kampen om barnet».Offentlige instanser (barnehage, skole, helsestasjon, fastlege, tannlege etc.) forholder seg mest til den barnet bor fast hos, mens samværsforelderen bare får informasjon dersom han/ hun ber om det.Disse instansene ber i regelen heller ikke om dokumentasjon på hvorvidt foreldreansvaret er delt. Det er m.a.o. rikelige muligheter for bostedsforelderen til å hevne seg på sin ekspartner, samt i stor grad ekskludere samværsforelderen fra deltagelse i barnets liv. Med et slikt utgangspunkt tilsier enkel psykologi at det mennesket med de beste oddsene, som står ovenfor valget «halvparten» eller «alt», i de aller fleste tilfellene vil bruke en god del tid og energi på å få «alt», og det mennesket med de dårligste oddsene vil kjempe imot. Etter et rettsoppgjør kan den vinnende parten, med loven i hånd, kynisk bruke barna som maktbrikker i foreldrekonflikten/ hevnen over sin ekspartner. Foreldre og barn som «forsøkskaniner»

At det ville bli en viss økning i antall saker for retten var ventet da myndighetene innførte nye saksbehandlingsregler i 2004. (jf. «Dramatisk økning i antall rettsoppgjør om barn»). Man kan derved spørre seg om ikke myndighetene i forkant av innføringen burde brukt vesentlig mer tid på å få kartlagt potensielle konfliktfaktorer og tvistetemaer, og derav sørget for å minimalisere disse, samt sørget for at både meglingsinstansen og domstolene var forberedt på hvordan de forskjellige sakene (normalsakene og risikosakene) skulle administreres og behandles, fremfor å bruke et stort antall familier som «forsøkskaniner» for et stadig økende antall profittkåte psykologer og advokater?

En lov for foreldre og barn

Med tanke på det faktum at stadig flere foreldre skiller lag, at stadig fler fedre krever sin rett, og at det har vært en dramatisk økning i antall rettsoppgjør om barn, vil det være naturlig at delt omsorg og ansvar (delt fast bosted) blir hovedregelen i en ny «Lov om foreldre og barn», og at det ble opprettet en særdomstol som var forberedt på håndtering og administrering av «risikosakene», fremfor å fortsette å la barn og foreldre forbli ufrivillige deltagere i denne absurde teaterforestillingen.

Meglingsinstansens oppgave bør være å kunne skille «normalsakene» fra «risikosakene», (den situasjonsbetingede- fra den personsbetingede konflikten), og derav enten hjelpe foreldrene til å finne den beste samværsløsningen i en delt omsorgssituasjon, eller gjennom et tverrfaglig samarbeid, sørge for at en risikosak ble så godt opplyst som mulig før behandling ved domstolen.

Relaterte artikler:

Konflikt eller forsoning?

http://www.krisesenter.org/docs/likeverd_eller_konflikt_hrb_301106.htm

Hva er barnets beste? http://www.familiestiftelsen.no/node/179