Urimelige krav om tvangsbehandling
Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkopolitikk og er kandidat til Oslo bystyre.
Denne tragedien benytter Høyres leder seg nå av i sin blogg på VG Nett, til å forsvare mer bruk av tvang i rusomsorgen. Det er fra før anerkjent som høyst kritikkverdig å bruke en enkelt episode til å fremme generell politikk, men tvangsperspektivet er for viktig til å dvele ved akkurat det.
Erna Solberg er i godt selskap med sitt ønske om tvang, men justisministeren har sin egen vri. Knut Storberget var 9. august i Kristiansand og møtte en hederlig pårørende som har kjempet for tvang i flere år. Justisministeren sa at mannen skulle få viljen sin, men så var det kun for å reklamere for det allerede etablerte og stadig voksende prosjektet med å dømme pågrepne rusavhengige til behandling.
Det er meningsløst, ja rent irrasjonelt å innføre en politikk der vi tvinger mennesker til behandling istedenfor å bygge ut, differensiere og forbedre behandlingen. Det er månedslange køer for dem som ønsker behandling, både institusjonell og medisinsk. En innføring av tvang vil føre til at man prioriterer de med de mest ressurssterke pårørende og tilfeldige arresterte fremfor reelt motiverte. Jeg har enda ikke sett et eneste forslag om tvang til medisinsk behandling og det viser tydelig hvilke holdninger som her ligger til grunn.
En bønn om tvangsbehandling er et nødrop og samtidig en fallitterklæring. Etterspørselen illustrerer hvilke desperate situasjoner rusmiddelavhengige lever i og hvordan dette preger deres pårørende. Vi trenger å rette skytset mot roten av dette problemet, heller enn å innføre misforståtte nødstiltak overfor alle vi har latt falle så langt. Dersom behandlingsvesenet hadde vært tilgjengelige og forlokkende for dem det gjelder, så ville problemet vært av en annen dimensjon og de mest trengende ville sannsynligvis ønsket å oppsøke dem selv.
Det er mange grunner til at mennesker utvikler avhengighet til rusmidler. Stort sett er det de samme årsaksforhold som for spiseproblemer, selvskading og annen ekstrem atferd.. Flere rusmidler har den virkning at de lindrer angst og gir friminutt fra mentale lidelser. Slik glemmer man for en stund sin overkonsentrasjon om seg selv, slik at livet føles overkommelig.
Problemene tårner seg imidlertid opp etter kort tid, og for mange er det umulig å skaffe seg hjelp før avhengigheten tar overhånd. De møter først og fremst straff og fordømmelse. Dermed blir deres liv ytterligere ødelagt. Trangen til å møte forståelse, bringer ofte ungdom inn i fra før belastede miljøer. De er tiltrekkende fordi de ikke likner det øvrige samfunn.
Det øvrige samfunns fordømmende reaksjoner på rusmiddelbruken, skaper en kløft og slik blir veien til flere og mer avhengighetsdannende rusmidler kort. Dette fører blant annet seksuelt misbrukte inn i prostitusjon - et liv der de tvinges til å gjenoppta slike kroppslige fornedrelser som var utgangspunkt for deres trang til virkelighetsflukt. Eller de tvinges inn i et liv med kriminalitet, tigging eller andre nedverdigende og traumefremmende handlinger.
De som roper etter tvang, må ha glemt hvordan de opplever press utenfra, på områder der de selv mangler motivasjon. Også syltynne, overvektige og nikotinavhengige må ha motivasjon for å gjøre noe med sitt problem. Motivasjon kan ikke fremtvinges, men derimot styrkes av andre. Den rusavhengige trenger aksept og forståelse for at den er det mennesket den er, ikke å bli sett på som en "narkoman" som alle kan peke på og måle seg med for slik å kunne føle seg bedre.
Toleranse og anerkjennelse kan redusere følgende konsekvenser av rusmiddelavhengighet: Overdoser, smittesykdommer, kronisk leverbetennelse, åpne sår, amputerte lemmer, hjerteklappbetennelse, sult, boligmangel og mangel på håp for fremtiden. Dette krever forståelse for rusmiddelbrukerens reaksjonsmønster og prioritering av rusproblematikken.
I tillegg krever det et ettervern som kan love mer enn, i beste fall, et liv to kvartaler vekk fra rusmiljøet, med en lirekasse og den gamle myntbøssa foran seg.
---
Denne borgerkronikken er skrevet av Arild Knutsen, bystyrekandidat for Oslo Byaksjon og leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Registrer deg her eller logg på for å skrive artikler, kommentarer eller borgermeninger hos ABC Nyheter.
Synes du artikkelen var god? Gi tommelen opp nedenfor!

Lysbakken beklager – midlene burde ha vært utlyst
UDI-sjef Ida Børresen ny direktør for Stortinget